Hva gjør jeg når depresjonen tar over?

[frosken]

Fru2020 skrev (På 5.3.2024 den 17.17):

Jeg har nå søkt permisjon på de fleste vervene mine så det blir i praksis en sykemelding og så skal jeg konsentrere meg om å få til de daglige oppgavene.

Hatt akkurat sittet ute i solen og drukket en kopp te. Skal prøve å komme meg ut. Kjæresten min sa at det er den største endringen han har sett hos meg. Før jul gikk jeg tur hele tiden, etter jul har det knapt blitt en eneste en. 

Jeg starter på medisiner i morgen tidlig. Legen sender også en søknad til kommunen om støttesamtaler. Jeg ønsket ikke henvisning til dps foreløpig.

Det er jo godt håp om at du i løpet av et par uker kan kjenne bedring. Jeg tenker at akkurat nå er det ikke noe stort poeng med ny utredning, - akkurat nå må du bli bedre av depresjon. 

Det som er tankevekkende ved det du skriver, er at du i så liten grad får til å holde fast ved noe av det som er bra for deg i en depresjon. Hvordan forstår du det selv at du på en måte "mister" så mye av din modne fungering relativt fort?

[Fru2020]

frosken skrev (12 timer siden):

Det er jo godt håp om at du i løpet av et par uker kan kjenne bedring. Jeg tenker at akkurat nå er det ikke noe stort poeng med ny utredning, - akkurat nå må du bli bedre av depresjon. 

Det som er tankevekkende ved det du skriver, er at du i så liten grad får til å holde fast ved noe av det som er bra for deg i en depresjon. Hvordan forstår du det selv at du på en måte "mister" så mye av din modne fungering relativt fort?

Jeg har skrevet innleggene i affekt. Jeg prøver å holde fast. Jeg ledet feks et styremøte i går. Det tok veldig på og kjæresten reagerte på hvor utslitt jeg så ut da jeg kom inn dørene.

Jeh har ikke klart å gå tur, selv om jeg vet at det er viktig, men jeg har noen dager satt meg ute i solen for å få dagslys.

Jeg er rett og slett helt utslitt. Jeg har kjempet mot denne depresjonen siden jul og nå klarer jeg ikke fortsette i samme tempo som før. Jeg tror at jeg muligens har lagt opp til et tempo jeg ikke klarer å gjennomføre i lengden, så en reduksjon i aktivitet ville tvunget seg frem uansett.

[frosken]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg har skrevet innleggene i affekt. Jeg prøver å holde fast. Jeg ledet feks et styremøte i går. Det tok veldig på og kjæresten reagerte på hvor utslitt jeg så ut da jeg kom inn dørene.

Jeh har ikke klart å gå tur, selv om jeg vet at det er viktig, men jeg har noen dager satt meg ute i solen for å få dagslys.

Jeg er rett og slett helt utslitt. Jeg har kjempet mot denne depresjonen siden jul og nå klarer jeg ikke fortsette i samme tempo som før. Jeg tror at jeg muligens har lagt opp til et tempo jeg ikke klarer å gjennomføre i lengden, så en reduksjon i aktivitet ville tvunget seg frem uansett.

Jeg tror det vil være fornuftig at du sykemeldes fra alle verv. Og så synes jeg du i størst mulig grad skal prøve å følge en struktur som ligner litt det du lærte på rehabilitering. Klamre deg fast til døgn- og måltidsrytme, og sørg for dagslys hver dag. Dette er viktig - og tilstrekkelig - et par uker fremover. Du har før sagt at «sykemelding» er umulig, men det er det ikke🙂

[Fru2020]

frosken skrev (1 time siden):

Jeg tror det vil være fornuftig at du sykemeldes fra alle verv. Og så synes jeg du i størst mulig grad skal prøve å følge en struktur som ligner litt det du lærte på rehabilitering. Klamre deg fast til døgn- og måltidsrytme, og sørg for dagslys hver dag. Dette er viktig - og tilstrekkelig - et par uker fremover. Du har før sagt at «sykemelding» er umulig, men det er det ikke🙂

Jeg skal virkelig prøve å få det til. Jeg har nå søkt permisjon fra de fleste verv. Den ene plassen jeg er leder legger jeg opp til å ta papirarbeid og lede styremøtene, men har fått andre til å arrangere medlemsmøtene.

Jeg skal fortsette å kjempe, selv om det nå føles som en håpløs kamp

[frosken]

Fru2020 skrev (8 timer siden):

Jeg skal virkelig prøve å få det til. Jeg har nå søkt permisjon fra de fleste verv. Den ene plassen jeg er leder legger jeg opp til å ta papirarbeid og lede styremøtene, men har fått andre til å arrangere medlemsmøtene.

Jeg skal fortsette å kjempe, selv om det nå føles som en håpløs kamp

Jeg tror det er viktig at du husker at det er måten du forholder deg til depresjonen på, som kommer til å avgjøre hvor ødeleggende det blir. Kanskje viktig å fokusere steinhardt på hva som bidrar til at du beholder den modne varianten av deg selv. Klarer du det, så klarer du deg til depresjonen igjen letter. 

Du hadde jo et uvanlig bra 2023, og nå er tiden til å huske på at du kan få det sånn igjen. Bare du ikke surrer ting for mye til:-)