Fiendtlig mor

[AnonymBruker]

Som har kritisert, manipulert, kontrollert siden jeg var barn, så lenge jeg kan huske. Brøler og hyler til meg i tlf, sier at jeg ikke forstår, indirekte så sier hun jo egentlig at jeg er dum. Skalter og valter,  hit og dit. Jeg klarer bare ikke forstå. Tenker at jeg var nok et uønsket barn, kanskje hun bebreider meg for at livet ble som det ble.

Jeg er veldig sliten nå. Hun fremkaller følelser som skyld, skam, dårlig selvfølelse, selvbebreidelse, selvsagt, selv destruktivitet, angst, depresjon, at jeg er mislykket, osv. 

Hun har aldri vært i psykiatrien, aldri følt behov for hjelp. Hun fornekter at jeg har alvorlige psykiske problemer, mener jeg bør jobbe til tross for at jeg ble ufør av en grunn, gir mitt søsken gaver og forskudd på arv, jeg har minstepensjon og har aldri råd til noe, jeg kunne gitt alt for å klare å jobbe. Likevel blir jeg kritisert for å ikke jobbe. 

Hun tror hun kan behandle meg akkurat som hun vil. Brøler og skriker til meg om jeg har egne meninger, jeg forstår ikke noe, osv. Hun eier ikke grenser. 

Hvordan takle sånt?

Anonymkode: 33645...eee

[AnonymBruker]

Så vondt å høre. Jeg ville kuttet kontakten med henne og bedt henne holde avstand.

Anonymkode: a70c5...9c6

[Kashmir-]

Du trenger ikke å takle det. Hun driver med psykisk vold, og du kan kutte henne ut, eller ha minimalt med kontakt. 

[AnonymBruker]

Brøler, skriker og krangler du selv da? 

Anonymkode: 040c0...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Brøler, skriker og krangler du selv da? 

Anonymkode: 040c0...74e

Nei, jeg prøver å holde en rolig tone, og sier feks at jeg ikke finner meg i å bli brølt til, og da blir hun enda verre, for det skal jeg nemlig finne meg i! Virker som hun prøver å få meg ned på hennes nivå. Og blir fornøyd om hun klarer det og det sprekker for meg. Men jeg vil være bedre enn henne, jeg brølte og skrek nok tilbake i tenårene  etter at jeg hele barndommen prøvde å være "flink". Men det gjorde jeg fordi jeg ble så fortvilet og fikk uutholdelig vondt inni meg. Så da ble jeg det svarte føret, for da fikk hun noe på meg. Slik har hun forresten alltid vært, hun leter etter å få noe på meg som hun kan kritisere. Det spiller ingen rolle hva, bare det er noe hun kan kjefte og kritisere meg for. Jeg prøver nå som voksen å si fra at dette ikke er greit, men når jeg setter grenser blir hun bare 10 ganger verre. Det er som om grenser trigger henne og da brøler og hyler hun enda høyere. 

Om jeg tar avstand fra henne, ikke svarer på telefon en periode, sier jeg vil ha avstand, da blir hun som en sleip ål. Veldig hyggelig, sympatisk, osv. Jeg prøver å ikke bite på, men jeg et dessverre svak pga at jeg idiotisk nok får lett dårlig samvittighet. Og det vet hun, og hun vet altså hva hun skal gjøre for å komme under huden min igjen. Men nå som jeg vet dette, så skal jeg prøve motstå. Nå orker jeg ikke svare på de hyppige telefonene fra henne på en god stund. Vanskelig å bryte helt, pga at hun bor rett i nærheten. 

Anonymkode: 33645...eee

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (39 minutter siden):

Du trenger ikke å takle det. Hun driver med psykisk vold, og du kan kutte henne ut, eller ha minimalt med kontakt. 

Det var det jeg trodde. At ikke psykiatrien, den gang jeg hadde kontakt med dem, ikke fanget opp dette, føles vondt å tenke på i dag. At ingen fanget meg opp da jeg var et lite barn er enda verre å tenke på. Jeg ble mobbet på barneskolen, men gikk ikke til noen med det. For jeg hadde ingen. Min far var alltid fjern og ble veldig lett sint. Mye krangling hjemme og jeg ble megler, allerede som 8 åring. Men at min far hører på når vi snakker i tlf og ikke stopper henne, er veldig sårt. Jeg har brukt mange tiår på å forstå at dette er psykisk vold. 

Anonymkode: 33645...eee

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var det jeg trodde. At ikke psykiatrien, den gang jeg hadde kontakt med dem, ikke fanget opp dette, føles vondt å tenke på i dag. At ingen fanget meg opp da jeg var et lite barn er enda verre å tenke på. Jeg ble mobbet på barneskolen, men gikk ikke til noen med det. For jeg hadde ingen. Min far var alltid fjern og ble veldig lett sint. Mye krangling hjemme og jeg ble megler, allerede som 8 åring. Men at min far hører på når vi snakker i tlf og ikke stopper henne, er veldig sårt. Jeg har brukt mange tiår på å forstå at dette er psykisk vold. 

Anonymkode: 33645...eee

Jeg forstår at du syns det er sårt med faren din.. Men noen går ekstremt langt for å beholde husfreden. Det er ikke noen god opovekst du beskriver. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Så vondt å høre. Jeg ville kuttet kontakten med henne og bedt henne holde avstand.

Anonymkode: a70c5...9c6

Jeg tror at om jeg gjør det, så vil det bli veldig tøft, men en befrielse. Jeg har veldig lyst til å flytte lengre vekk, for hun bor nå i nærheten. Da slipper jeg mange krav, som at jeg må møte opp i selskaper. Det er virkelig forferdelig å være på disse, og hun har klart å danne et slags bilde av meg utad til resten av familie/slekt. Basert på at jeg pga hennes oppførsel gjorde at jeg var utagerende i tenårene. Jeg føler at jeg ikke er i slekt med familien, er som en outsider. Og hun takler ikke at jeg engang har en relasjon til min egen far. Det har hun sørget for at jeg ikke kan ha, ved å ta hans tlf når jeg ringer, ved å blande seg i avtaler mellom meg og han, osv. 

Jeg begynner å føle på sinne, noen ganger til og med hat. Gjør så godt jeg kan, men hun er som en slange, åler seg innpå og er rett j.. mot meg. Nå er jeg godt voksen, men hun kommer til og med mellom meg og mannen til tider. Det gjør meg rasende. Jeg skjønner ikke hvorfor hun, som min mor,ønsker å ødelegge mitt liv! En mor skal ønske det beste for sine barn..

Anonymkode: 33645...eee

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår at du syns det er sårt med faren din.. Men noen går ekstremt langt for å beholde husfreden. Det er ikke noen god opovekst du beskriver. 

Jeg hadde det mye vondt, jeg hadde veldig mye angst, var mye forvirret, skjønte ikke. Imiterte andre på min alder for lærte ikke å ha gode relasjoner, så det var en måte å mestre på som ikke var heldig. 

Jet sliter sånn med å forstå. Hva er dette, hvorfor skjer dette? En mor skal ikke ødelegge livet til sin datter, hun skal beskytte og støtte. Pga at jeg manglet beskyttelse ble jeg senere også utsatt for alvorlige overgrep av tillitsperson. Jeg drømmer noen ganger om hvordan det må være å ha en mor som er stabil, som bryr seg, vil meg vel osv. Det må være himmelsk. Men nå er jeg godt voksen. Så må klare meg. Men hun setter til og med meg opp mot min mann, noen få ganger omvendt. Ønsker flytte, langt bort.

Anonymkode: 33645...eee

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde det mye vondt, jeg hadde veldig mye angst, var mye forvirret, skjønte ikke. Imiterte andre på min alder for lærte ikke å ha gode relasjoner, så det var en måte å mestre på som ikke var heldig. 

Jet sliter sånn med å forstå. Hva er dette, hvorfor skjer dette? En mor skal ikke ødelegge livet til sin datter, hun skal beskytte og støtte. Pga at jeg manglet beskyttelse ble jeg senere også utsatt for alvorlige overgrep av tillitsperson. Jeg drømmer noen ganger om hvordan det må være å ha en mor som er stabil, som bryr seg, vil meg vel osv. Det må være himmelsk. Men nå er jeg godt voksen. Så må klare meg. Men hun setter til og med meg opp mot min mann, noen få ganger omvendt. Ønsker flytte, langt bort.

Anonymkode: 33645...eee

Syns du skal ha minimalt kontakt med henne. Du trenger henne ikke- tvert i mot. 

[Everybody]

Høres ut som narsissisme eller psykopati, eller trekk av det. Jeg hadde kuttet kontakten med en så gæren mor. Det er mange barn som må kutte kontakten med sine foreldre fordi de blir behandlet dårlig, du er ikke den eneste.

Og det at du blir kritisert for å ikke jobbe høres utrolig vondt ut når du har alvorlige psykiske lidelser. Da har hun ikke empati og drar deg bare enda lenger ned i søla.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som har kritisert, manipulert, kontrollert siden jeg var barn, så lenge jeg kan huske. Brøler og hyler til meg i tlf, sier at jeg ikke forstår, indirekte så sier hun jo egentlig at jeg er dum. Skalter og valter,  hit og dit. Jeg klarer bare ikke forstå. Tenker at jeg var nok et uønsket barn, kanskje hun bebreider meg for at livet ble som det ble.

Jeg er veldig sliten nå. Hun fremkaller følelser som skyld, skam, dårlig selvfølelse, selvbebreidelse, selvsagt, selv destruktivitet, angst, depresjon, at jeg er mislykket, osv. 

Hun har aldri vært i psykiatrien, aldri følt behov for hjelp. Hun fornekter at jeg har alvorlige psykiske problemer, mener jeg bør jobbe til tross for at jeg ble ufør av en grunn, gir mitt søsken gaver og forskudd på arv, jeg har minstepensjon og har aldri råd til noe, jeg kunne gitt alt for å klare å jobbe. Likevel blir jeg kritisert for å ikke jobbe. 

Hun tror hun kan behandle meg akkurat som hun vil. Brøler og skriker til meg om jeg har egne meninger, jeg forstår ikke noe, osv. Hun eier ikke grenser. 

Hvordan takle sånt?

Anonymkode: 33645...eee

Ignorere henne. 

Anonymkode: 8ee3c...38b

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som har kritisert, manipulert, kontrollert siden jeg var barn, så lenge jeg kan huske. Brøler og hyler til meg i tlf, sier at jeg ikke forstår, indirekte så sier hun jo egentlig at jeg er dum. Skalter og valter,  hit og dit. Jeg klarer bare ikke forstå. Tenker at jeg var nok et uønsket barn, kanskje hun bebreider meg for at livet ble som det ble.

Jeg er veldig sliten nå. Hun fremkaller følelser som skyld, skam, dårlig selvfølelse, selvbebreidelse, selvsagt, selv destruktivitet, angst, depresjon, at jeg er mislykket, osv. 

Hun har aldri vært i psykiatrien, aldri følt behov for hjelp. Hun fornekter at jeg har alvorlige psykiske problemer, mener jeg bør jobbe til tross for at jeg ble ufør av en grunn, gir mitt søsken gaver og forskudd på arv, jeg har minstepensjon og har aldri råd til noe, jeg kunne gitt alt for å klare å jobbe. Likevel blir jeg kritisert for å ikke jobbe. 

Hun tror hun kan behandle meg akkurat som hun vil. Brøler og skriker til meg om jeg har egne meninger, jeg forstår ikke noe, osv. Hun eier ikke grenser. 

Hvordan takle sånt?

Anonymkode: 33645...eee

Jeg tenker at utgangspunktet er at hun neppe kommer til å endre seg vesentlig etter å ha vært på denne måten i alle år. Dermed må du vel finne ut av hva som er mest smertefullt for deg av å holde kontakten med henne og oppleve disse tingene - eller å ha ingen eller lite kontakt, men sannsynligvis fortsatt savne det hun ikke gir deg. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (13 minutter siden):

Jeg tenker at utgangspunktet er at hun neppe kommer til å endre seg vesentlig etter å ha vært på denne måten i alle år. Dermed må du vel finne ut av hva som er mest smertefullt for deg av å holde kontakten med henne og oppleve disse tingene - eller å ha ingen eller lite kontakt, men sannsynligvis fortsatt savne det hun ikke gir deg. 

Ja vet, er ufattelig sliten nå. Fasthet er ikke min sterke side. Akkurat nå er jeg sinnsykt forvirret. 

Anonymkode: 33645...eee

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 timer siden):

Syns du skal ha minimalt kontakt med henne. Du trenger henne ikke- tvert i mot. 

Nei, jeg gjør vel ikke det. Men sliter med dårlig samvittighet, skjønner at hun må slite, synes synd i henne osv. Alt det, så skjønner jeg innerst inne at jeg kan ikke være mor for moren min.

Anonymkode: 33645...eee