Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Vanskelg å finne en god overskrift her. Men jeg har sett den tredelte dokumentaren om Arnold Schwarzenegger, og den fikk meg til å tenke.

Han sier at han alltid vært "hungry", aldri vært fornøyd med det han har og alltid ønsket mer. Dette er medfødt driv som alltid har vært med og hjulpet ham til å "push it forward". Jeg bagatelliserer ikke jobben Schwarzenegger har gjort, men det er nok ingen tvil om at han har fått god hjelp med dette medfødte drivet.

Så ser jeg på meg selv. Min interesse for karate er helt uforskyldt, jeg var tilfeldigvis til stede da mine to eldre brødre trente kampsport på 80-tallet, og det har dermed satt seg i mitt "DNA". Vi vet jo alle at det vi opplever i barndommen kan sitte dypt, og det gjelder ikke bare det som er negativt.

I tillegg har vi effekten ved et nå fungerende hjerte etter operasjonen, hvor jeg da for første gang erfarer hvordan progresjon er hos "normale" mennesker.

Ingen av disse tingene kan egentlig sies å "skyldes" meg, de har havnet i fanget mitt. 

Så det at min motivasjon til å trene kommer av en kombinasjon av min barndom og post-operasjon effekt kan sammenlignes med Schwarzenegger's følelse av "hungry". Altså noe man er født med eller noe man får tildelt utenfor ens egen kontroll. 

Jobben må fortsatt gjøres, men kanskje den er lettere for de som har den type "ekstern" motivasjon? 

Hva skal de da gjøre, de som vil være i form, men som ikke har noe av det som er nevnt her?

Fortsetter under...

Kashmir-

Han er vel ambisiøs? En egenskap jeg ikke har et snev av selv. Ikke har noe havnet i fanget mitt heller.

Jeg har ingen interesse for sport sånn annet enn at jeg kan se på de litt mer ekstremsport-variantene. Jeg svømte da jeg var yngre fordi jeg likte vann, og så hadde jeg bare evnen til å svømme fort. Jeg red fordi jeg likte hester, og så syns jeg det var gøy med fart. 

Nå har jeg bokset noen år. Kun for meg selv altså. Og kun fordi det er gøy, jeg får ut energi og det er bare befriende rett og slett. Så det holder at en finner noe som er gøy? 

Vhanja skrev (10 minutter siden):

Alt holder jo. Man har jo ingen standard enn hva man selv ønsker.

Men det jeg egentlig lurer på er om noen har en medfødt eller tillært egenskap som kan gjøre det å opprettholde trening enklere for noen enn andre.

Noe av dette kan forklares med teorier om mestringsmotivasjon. Mestringsmotivasjon er en kombinasjon av hvor sterk drive du har for å lykkes og hvor sterk angst du har for å mislykkes. Dette er delvis medfødt og delvis formet av erfaringer. 

Annonse

frosken skrev (7 minutter siden):

Noe av dette kan forklares med teorier om mestringsmotivasjon. Mestringsmotivasjon er en kombinasjon av hvor sterk drive du har for å lykkes og hvor sterk angst du har for å mislykkes. Dette er delvis medfødt og delvis formet av erfaringer. 

Dette er jo veldig interessant. Hadde vært interessant å vite hvor mye de kjente innenfor f.eks kampsport og boksing hadde av dette.

AnonymBruker
Vhanja skrev (56 minutter siden):

Vanskelg å finne en god overskrift her. Men jeg har sett den tredelte dokumentaren om Arnold Schwarzenegger, og den fikk meg til å tenke.

Han sier at han alltid vært "hungry", aldri vært fornøyd med det han har og alltid ønsket mer. Dette er medfødt driv som alltid har vært med og hjulpet ham til å "push it forward". Jeg bagatelliserer ikke jobben Schwarzenegger har gjort, men det er nok ingen tvil om at han har fått god hjelp med dette medfødte drivet.

Så ser jeg på meg selv. Min interesse for karate er helt uforskyldt, jeg var tilfeldigvis til stede da mine to eldre brødre trente kampsport på 80-tallet, og det har dermed satt seg i mitt "DNA". Vi vet jo alle at det vi opplever i barndommen kan sitte dypt, og det gjelder ikke bare det som er negativt.

I tillegg har vi effekten ved et nå fungerende hjerte etter operasjonen, hvor jeg da for første gang erfarer hvordan progresjon er hos "normale" mennesker.

Ingen av disse tingene kan egentlig sies å "skyldes" meg, de har havnet i fanget mitt. 

Så det at min motivasjon til å trene kommer av en kombinasjon av min barndom og post-operasjon effekt kan sammenlignes med Schwarzenegger's følelse av "hungry". Altså noe man er født med eller noe man får tildelt utenfor ens egen kontroll. 

Jobben må fortsatt gjøres, men kanskje den er lettere for de som har den type "ekstern" motivasjon? 

Hva skal de da gjøre, de som vil være i form, men som ikke har noe av det som er nevnt her?

Hvem er du snakker om? 

Anonymkode: aba08...e2f

Jeg tror/vet at man kan styre egne interesser i retning av trening. Man blir naturlig opptatt av det man velger å bruke tiden på.

Arnold Schwarzenegger er nok en person med ekstrem indre driv. Han er født i Østerrike. Ble bodybuilder i verdensklasse, ekstremt suksessfull skuespiller og guvernør i California (som kanskje er større enn å bli statsminister i Norge)

Grendel skrev (1 time siden):

Jeg tror/vet at man kan styre egne interesser i retning av trening. Man blir naturlig opptatt av det man velger å bruke tiden på.

Arnold Schwarzenegger er nok en person med ekstrem indre driv. Han er født i Østerrike. Ble bodybuilder i verdensklasse, ekstremt suksessfull skuespiller og guvernør i California (som kanskje er større enn å bli statsminister i Norge)

Ja, var veldig motiverende å se dokumentarserien om ham. Inspirerende person!

Men det å ha et slikt "indre driv" kan jo gjøre det lettere for noen å få til ting, f.eks trening, enn de ikke har det. Eller har det i mindre grad.

F.eks kan en person som har mye driv og som har interesse for trening gjerne trene 4-5 ganger i uka og like det. Mens en annen person ikke har samme interesse og tvinger seg selv til å trene to ganger i uka fordi han/hun vet det er bra for kroppen.

Kanskje det egentlig da er litt mer imponerende med den som trener to ganger i uka?

Vhanja skrev (14 timer siden):

Ja, var veldig motiverende å se dokumentarserien om ham. Inspirerende person!

Men det å ha et slikt "indre driv" kan jo gjøre det lettere for noen å få til ting, f.eks trening, enn de ikke har det. Eller har det i mindre grad.

F.eks kan en person som har mye driv og som har interesse for trening gjerne trene 4-5 ganger i uka og like det. Mens en annen person ikke har samme interesse og tvinger seg selv til å trene to ganger i uka fordi han/hun vet det er bra for kroppen.

Kanskje det egentlig da er litt mer imponerende med den som trener to ganger i uka?

Ja, det er kanskje mer imponerende når folk klarer å gjøre noe de virkelig ikke har lyst til. Jeg tipper Martin Johnsrud Sundby ikke trenger selvdisiplin for å trene. Det er det han har lyst til å gjøre. Han må sikkert ha selvdisiplin for å droppe treningen og prioritere andre ting.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...