Parforhold med personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Både partneren min og jeg har tilsynelatende utfordringer med tilknytning og relasjoner. Jeg har eupf diagnose, imens partneren har ingenting formelt sett. Jeg er ganske variabel i hvordan jeg er og hvordan jeg håndterer mennesker imens han er mer stabilt reservert og ikke glad i mennesker. Ofte føler jeg på at den manglende evnen til empati han beskriver også gjelder for oss, altså for alle mennesker. Jeg opplever at han ønsker å føle tilknytning og kan forsøke å oppfylle mine behov også. Men tror det bare til dels lykkes for han. Blir usikker på om jeg er sammen med og nær en person som innerst inne ikke klarer å føle det jeg føler for han. Jeg tror han ønsker, som sagt, men jeg tror ikke han lykkes. Vi trives godt sammen og utfyller hverandre på spesifikke områder som er utrolig givende. Samtidig er det følelsesmessig turbulent og vanskelig. Han kan bli sint for ting andre ikke ville skjønt. Jeg vet om det og skjønner hva som skjer, men allikevel er det vanskelig. Han liker ikke at jeg sier at jeg er glad I han eller er for mye fysisk nær. Det kan gjøre ham irritabel og frustrert. Han sier det ikke nødvendigvis men jeg merker det på kroppsspråket og får det bekreftet om jeg tør spørre. Sammen med ham så er jeg en veldig empatisk person med antenne fullt skrudd på. Jeg legger mye i å gjøre ham tilfreds og min egen ro avhenger mye av det jeg speiler i han. Så man kan vel tenke seg at eet kan være slitsomt mentalt dette her. Er både han og jeg egentlig dømt til å ikke lykkes i forhold, sammen eller mer andre?? Føler noen ganger det. Jeg er veldig investert i ham, men jeg har vært investert i folk før og ganske plutselig mistet følelsene for vedkommende. Så jeg er ikke ukjent med hvordan det er. Frykter at vi er nokså håpløse begge to og at det ikke bare er å endre adferd. Det sitter i personlighetene. 

Anonymkode: df5cf...694

[Kashmir-]

Han har jo lov til å være reservert, og jeg tviler på at mennesker generelt er så fryktelig empatiske?  Muligens mye mer ovenfor de dem bryr seg om, men nå hører vi ( mer enn ) nok om egoistiske og selvsentrerte personer i forhold også. Det er ikke uvanlig i det hele tatt. Noen ganger tenker jeg at folk sier de er empatiske kun for å bli møtt uten bebreidelser. Så tenk etter om de de du vet om og kjenner egentlig har så mye empati som en blir fortalt at man bør ha? 

Det er jo heller ikke sånn at alle følelser blir gjengjeldt i samme grad i et forhold. Jeg vet ikke om det er riktig å ville at den andre skal føle akkurat det samme tilbake? 

Ikke alle liker så godt fysisk nærhet og kjærlighetserklæringer heller, men å aldri sette pris på det er mer uvanlig.

Hva er det han blir sint av som er uforståelig for andre? 

Endret 24. mars av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 time siden):

Han har jo lov til å være reservert, og jeg tviler på at mennesker generelt er så fryktelig empatiske?  Muligens mye mer ovenfor de dem bryr seg om, men nå hører vi ( mer enn ) nok om egoistiske og selvsentrerte personer i forhold også. Det er ikke uvanlig i det hele tatt. Noen ganger tenker jeg at folk sier de er empatiske kun for å bli møtt uten bebreidelser. Så tenk etter om de de du vet om og kjenner egentlig har så mye empati som en blir fortalt at man bør ha? 

Det er jo heller ikke sånn at alle følelser blir gjengjeldt i samme grad i et forhold. Jeg vet ikke om det er riktig å ville at den andre skal føle akkurat det samme tilbake? 

Ikke alle liker så godt fysisk nærhet og kjærlighetserklæringer heller, men å aldri sette pris på det er mer uvanlig.

Hva er det han blir sint av som er uforståelig for andre? 

Synes du har noen gode poeng der. Er folk virkelig så empatiske? Eller er det del av rollen deres? Sånn sett er han kanskje mer oppriktig enn de fleste. Ser ofte slik på det. 

Det som kan være vanskelig her er at jeg har et større behov for fysisk kontakt enn han. Det kan jeg ha forståelse for, men det oppleves som vanskelig at en person man er glad i plutselig feimer deg bort i en situasjonen man oppfatter som at man sitter sammen og er nære. Det er ikke annet forvarsel enn at jeg merker det på kroppsspråket. Noen ganger er det ok..andre ganger kan samme handling gjøre han sint. Vil ikke gå for mye i detalj men han kan bli ganske så irritert over småfeil som går på hvordan jeg gjør en helt hverdagslig handling, kanskje setter noe på feil sted, glemmer noe. Også er det dette med å snakke i feil øyeblikk f.eks. Man blir veldig var og må være det for å ikke irritere han.

Anonymkode: df5cf...694

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Synes du har noen gode poeng der. Er folk virkelig så empatiske? Eller er det del av rollen deres? Sånn sett er han kanskje mer oppriktig enn de fleste. Ser ofte slik på det. 

Det som kan være vanskelig her er at jeg har et større behov for fysisk kontakt enn han. Det kan jeg ha forståelse for, men det oppleves som vanskelig at en person man er glad i plutselig feimer deg bort i en situasjonen man oppfatter som at man sitter sammen og er nære. Det er ikke annet forvarsel enn at jeg merker det på kroppsspråket. Noen ganger er det ok..andre ganger kan samme handling gjøre han sint. Vil ikke gå for mye i detalj men han kan bli ganske så irritert over småfeil som går på hvordan jeg gjør en helt hverdagslig handling, kanskje setter noe på feil sted, glemmer noe. Også er det dette med å snakke i feil øyeblikk f.eks. Man blir veldig var og må være det for å ikke irritere han.

Anonymkode: df5cf...694

Ok. Jeg syns ikke at det virker særlig ok at han blir sint for slike ting du nevner. Da blir det jo lett til at en går på eggeskall. Det var det med sinnet jeg reagerte mest på, og jeg syns ikke at det virker greit. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (9 minutter siden):

Ok. Jeg syns ikke at det virker særlig ok at han blir sint for slike ting du nevner. Da blir det jo lett til at en går på eggeskall. Det var det med sinnet jeg reagerte mest på, og jeg syns ikke at det virker greit. 

Vi snakker åpent om at han ikke er veldig omgjengelig av seg. Han er sånn og vi er begge tolerante for at den andre ikke er a4. Men akkurat nå så prater han ikke med meg for eksempel. Det er også mulig at han har blokkert meg. Og bakgrunnen er lignende de diffuse eksemplene jeg gav ovenfor. Jeg er ganske sikker på at han har pf han også. Som er ok. Det kan ikke han noe for. Men jeg lurer på om noen av oss noen gang kommer til å kunne ha det som her inne har vært referert til som et modent likestilt forhold, eller noe i den duren. Hos oss er det alltid en ubalanse.

Anonymkode: df5cf...694

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi snakker åpent om at han ikke er veldig omgjengelig av seg. Han er sånn og vi er begge tolerante for at den andre ikke er a4. Men akkurat nå så prater han ikke med meg for eksempel. Det er også mulig at han har blokkert meg. Og bakgrunnen er lignende de diffuse eksemplene jeg gav ovenfor. Jeg er ganske sikker på at han har pf han også. Som er ok. Det kan ikke han noe for. Men jeg lurer på om noen av oss noen gang kommer til å kunne ha det som her inne har vært referert til som et modent likestilt forhold, eller noe i den duren. Hos oss er det alltid en ubalanse.

Anonymkode: df5cf...694

Han viser ikke noen god side ved å ignorere/ blokkere deg. Han straffer deg ( i tillegg til at han blir sint for bagateller du gjør )  Dette er veldig røde flagg, så kanskje du bør revurdere forholdet?  Jeg har dessverre ikke så stor tro på at folk endrer seg når de har slike sider.

Han gjør deg nervøs og usikker. Da handler det om langt mer enn å ikke gjenghelde alle følelser på alle plan altså.

Det skumleste her er at du kan komme i en posisjon hvor du går kronisk rundt og vil please han for å ikke bli straffet. Tenk over det? 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Han viser ikke noen god side ved å ignorere/ blokkere deg. Han straffer deg ( i tillegg til at han blir sint for bagateller du gjør )  Dette er veldig røde flagg, så kanskje du bør revurdere forholdet?  Jeg har dessverre ikke så stor tro på at folk endrer seg når de har slike sider.

Han gjør deg nervøs og usikker. Da handler det om langt mer enn å ikke gjenghelde alle følelser på alle plan altså.

Det skumleste her er at du kan komme i en posisjon hvor du går kronisk rundt og vil please han for å ikke bli straffet. Tenk over det? 

Ja. Jeg har tenkt over det. Men har vært i hans posisjon også, i andre forhold. Det er nok Ingen av oss som går inn for å bruke følelser som våpen men så skjer det fordi vi mangler oppskriften på hvordan et sunt forhold skal være. Har ikke tenkt til å gi slipp på han her med det første, med mindre han ber meg gå selvsagt, for vi har det også bra sammen. Og ingen kan rømme fra seg selv. Synes også både han og jeg fortjener å være i et forhold. Vi må bare finne ut av hvordan. Synes det er trist når folk her inne skriver om diverse pf og følger opp med "kom deg unna" osv. Man får vel være villig til å jobbe med forholdet. 

Dette ble veldig spesifikt om oss nå. Det finnes vel andre som er i lignende situasjoner? 

Anonymkode: df5cf...694

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja. Jeg har tenkt over det. Men har vært i hans posisjon også, i andre forhold. Det er nok Ingen av oss som går inn for å bruke følelser som våpen men så skjer det fordi vi mangler oppskriften på hvordan et sunt forhold skal være. Har ikke tenkt til å gi slipp på han her med det første, med mindre han ber meg gå selvsagt, for vi har det også bra sammen. Og ingen kan rømme fra seg selv. Synes også både han og jeg fortjener å være i et forhold. Vi må bare finne ut av hvordan. Synes det er trist når folk her inne skriver om diverse pf og følger opp med "kom deg unna" osv. Man får vel være villig til å jobbe med forholdet. 

Dette ble veldig spesifikt om oss nå. Det finnes vel andre som er i lignende situasjoner? 

Anonymkode: df5cf...694

Det kommer litt an på begrunnelsen om når noen ber en komme seg unna. Det trenger ikke ha med diagnoser å gjøre. Det kan være personlighet. 

Men å vurdere er ikke så dunt da ? 🙂

Endret 24. mars av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Det kommer litt an på begrunnelsen om når noen ber en komme seg unna. Det trenger ikke ha med diagnoser å gjøre. Det kan være personlighet. 

Men å vurdere er ikke så dunt da ? 🙂

Neida. Man bør vel alltid bruke sunn fornuft og sånn sett vurdere og tenke hele tiden. Men de gangene jeg har avsluttet forhold i hytt og pine ved den minste utfordring eller tegn til kjedsommelighet, det er ikke akkurat de tidene jeg tenker tilbake på som mine friskeste og stolteste øyeblikk. Jeg prøver å være mer hensynsfull med andre menneskers følelser nå. Takk for innspill. 

Anonymkode: df5cf...694

[Trinity80]

Jeg var sammen med en som hadde i det minste veldig sterke strekk av unnvikende pf. Da mener jeg ikke unnvikende personlighetstrekk. Det du beskrev minnet meg om han, jeg tviler sterkt på at et forhold blir sunt i slike tilfeller dessverre. Å gå på tå hev er ikke sunt for noen, jeg husker at min psyke ble svært påvirket av det forholdet helt til det var uholdbart.

Ta godt vare på deg selv, og tenk gjennom om ditt forhold/ relasjon er noe som gir deg noe og ikke bare avhengighet.