Ensomhet. Hva legger du i det og plager det deg?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke fysisk ensom, men vanskeligheter med psyken og diagnoser gjør at det kan få meg til å føle meg ensom. Når jeg var yngre var jeg mer fysisk ensom, med lite nettverk og en lite støttende familie.

Går igjennom sykdom nå og må leve med at livet har vært vanskelig før og usikker på hvordan fremtiden blir mtp det. Det kan gjøre meg ensom.

Hva er ensomhet for deg og hvordan merker du det?

Anonymkode: fde67...05e

[Worriesome Plenty 2]

Jeg er ikke ensom, selv om jeg ikke har omgangskrets utenfor familien. Sosial tilbaketrukkenhet er normalt for meg. Skjønner meg ikke på folk som har stort sosialt nettverk og mange avtaler om kafé, reiser osv.

[aa-k-j]

Vil ikke påstå jeg føler meg så ensom. Jeg besøker familie som bor 2 timers kjøretid unna meg, besøker en venn en gang i uken og går på trening. Men har lite behov for å omgås så mange personer og å gå på kafe. Ellers koser meg fint alene hjemme 😊

[hattifnattus]

Jeg kjenner faktisk mer på ensomhetsfølelsen rundt folk enn når jeg er alene. 

For meg holder det i massevis med samboeren, samt å ha sporadisk telefonkontakt med mamma og søsteren min som jeg reiser og besøker et par ganger i året. 

Det er verre å være sammen med andre i sosiale lag. Da føler jeg meg med en gang mer ensom enn om jeg ikke hadde dratt.

[Glitter]

Jeg er fysisk ensom. Er alene 90% av tiden minus 2-3 timer med oppfølgingstjenesten i uka. Er sosial ca en gang i måneden. Eller i helga var jeg faktisk med en venn fra fredag til søndag da. Men det er uvanlig. 

Til tider er det vondt å være så alene, men siste par måneder så trakk jeg meg vekk fra familien også og unngikk telefonsamtaler med de da jeg kjente på ubehag. Men det gjorde meg ikke så mye. I hvert fall ikke etter hvert. Tror det var med på at det som i perioder har vært grensepsykose gled over i psykose. Akkurat nå er jeg nøytral til at jeg er alene. 

[Everybody]

Neh, har ikke så stort behov for å være sosial. Føler meg ikke særlig ensom.

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep.

Admin

[AnonymBruker]

Glitter skrev (20 timer siden):

Jeg er fysisk ensom. Er alene 90% av tiden minus 2-3 timer med oppfølgingstjenesten i uka. Er sosial ca en gang i måneden. Eller i helga var jeg faktisk med en venn fra fredag til søndag da. Men det er uvanlig. 

Til tider er det vondt å være så alene, men siste par måneder så trakk jeg meg vekk fra familien også og unngikk telefonsamtaler med de da jeg kjente på ubehag. Men det gjorde meg ikke så mye. I hvert fall ikke etter hvert. Tror det var med på at det som i perioder har vært grensepsykose gled over i psykose. Akkurat nå er jeg nøytral til at jeg er alene. 

Ønsker du å være mer sosial? Isåfall hva hindrer deg?

Anonymkode: db44a...b30

[Glitter]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ønsker du å være mer sosial? Isåfall hva hindrer deg?

Anonymkode: db44a...b30

Jo ønsker jo det. Jeg vet liksom ikke. Jeg har med tiden blitt en mer tilbaketrukket person hvor jeg til tross for at jeg ønsker å være med folk, så trekker jeg meg. Sliter jo generelt sosialt, men før så trakk jeg meg likevel ikke unna og hadde derfor et større sosialt nettverk. Nå har det jo utviklet seg slik at jeg skal ha en utredning for psykoselidelse. Håper jeg skrives ut fra utredningsoppholdet uten diagnose, men nå når du spurte meg så kom jeg til å tenke på om den sosiale tilbaketrekningen kan være et symptom på det? Men jeg har jo asperger også da så det spiller selvsagt en rolle. Men det har jeg hatt hele livet uten at jeg har trukket meg såpass tilbake at jeg har mistet relasjoner. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Jo ønsker jo det. Jeg vet liksom ikke. Jeg har med tiden blitt en mer tilbaketrukket person hvor jeg til tross for at jeg ønsker å være med folk, så trekker jeg meg. Sliter jo generelt sosialt, men før så trakk jeg meg likevel ikke unna og hadde derfor et større sosialt nettverk. Nå har det jo utviklet seg slik at jeg skal ha en utredning for psykoselidelse. Håper jeg skrives ut fra utredningsoppholdet uten diagnose, men nå når du spurte meg så kom jeg til å tenke på om den sosiale tilbaketrekningen kan være et symptom på det? Men jeg har jo asperger også da så det spiller selvsagt en rolle. Men det har jeg hatt hele livet uten at jeg har trukket meg såpass tilbake at jeg har mistet relasjoner. 

Takk for svar. Heier på deg! Jeg er deprimert (bp2 og unnvikende pf). Jeg har også trukket meg tilbake sosialt. Har flere gode venner og nær familie, allikevel vegrer jeg meg veldig for det sosiale.

Anonymkode: db44a...b30

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar. Heier på deg! Jeg er deprimert (bp2 og unnvikende pf). Jeg har også trukket meg tilbake sosialt. Har flere gode venner og nær familie, allikevel vegrer jeg meg veldig for det sosiale.

Anonymkode: db44a...b30

Takk. Ja, jeg har jo endel unnvikende trekk også. Det glemte jeg å trekke frem. 

Så godt at du har flere gode venner og familie. Jeg håper du klarer å stå imot trangen til å trekke deg tilbake og å skyve de unna. Det er vondt når man plutselig sitter der og ser at det meste av ens sosiale liv foregår på nett. Også er det ett og annet drypp av sosiale situasjoner. Som for min del er sånn en gang i måneden som jeg muligens skrev i et innlegg over. Det er 12 ganger i året det. Men jeg synes ikke synd på meg selv, eller har så stor selvmedlidenhet. Jeg bare synes det er en kinkig situasjon og har gått litt i lås med tanke på hvordan jeg kan løse det. Tenkte jeg skulle begynne i jobb i juni, men istedet skal jeg legges inn. Og hvis jeg får psykoselidelse så vet jeg ikke om jeg mister autorisasjon som sykepleier. Da vet jeg ikke hvor jeg heller kan jobbe for å finne venner. Men akkurat nå har jeg ikke det store sosiale behovet. Selv om jeg på samme tid synes det er kjipt å være alene da.