Ligger rett ut av for mye stimuli (?)

[Gjest Krøll47]

Har hatt så mye nedtur og opptur nå de siste månedene, om hverandre, at jeg tror det har slått meg helt ut fysisk. 

Nå er jeg frisk fra depresjon og har også landet (dessverre) fra hypomani som trolig har vært medisinutløst. Er frisk nå og driver og trapper opp i jobb. Det oppleves veldig bra. 

MEN på fritiden er jeg konstant sliten i kroppen nå. Fra å ønske å trene helst hver dag,så synes jeg det er et ork å sitte oppreist, gå rundt og prate med familie, allerede 1-2 timer etter at jeg har stått opp. Orker ikke så mye lyd og flere som prater om hverandre på en gang. Føler konstant for å legge meg ned og skru av kroppen, slik at jeg får tenkt. Har ikke nødvendig så mange tanker i den ene eller andre retningen. Grubler ikke rundt eget liv. Alt er i orden her liksom, men jeg trenger å bearbeide sanseinntrykk, hvile. Og jeg drømmer og tenker mye på nyheter. F.eks denne drapssaken nå forrige uke. Det handler ikke om meg personlig eller mitt forhold til dette. Jeg bare prøver å "løse" saken liksom, og det blander seg med tanker om barn som lever i krig og at jeg egentlig burde redde noen. Her og nå er jeg sammen med egne barn som trenger oppmerksomhet. Det går fint altså. Vi gjør ting. Men når vi er hjemme så slokner jeg. Dvs jeg har konstant høy puls fordi det egentlig ikke er greit å legge seg ned midt på dagen. Men lurer meg til noen minutter her og der fordi det er så slitsomt å sitte oppreist, gå rundt, engasjere seg. Nei. Jeg må si jeg er veldig sliten fysisk nå. Og mentalt kanskje. Men det burde ikke vært sånn nå, for ting er egentlig i orden. Jeg kjenner at jeg har lett trykk eller smerte i brystet og bare regner med at det er psykologisk stress, men så kan det også være medisinbruk. Jeg vet ikke. 

Endret 29. mars av Gjest

[Gjest KatarinaV]

Krøll47 skrev (3 minutter siden):

Har hatt så mye nedtur og opptur nå de siste månedene, om hverandre, at jeg tror det har slått meg helt ut fysisk. 

Nå er jeg frisk fra depresjon og har også landet (dessverre) fra hypomani som trolig har vært medisinutløst. Er frisk nå og driver og trapper opp i jobb. Det oppleves veldig bra. 

MEN på fritiden er jeg konstant sliten i kroppen nå. Fra å ønske å trene helst hver dag,så synes jeg det er et ork å sitte oppreist, gå rundt og prate med familie, allerede 1-2 timer etter at jeg har stått opp. Orker ikke så mye lyd og flere som prater om hverandre på en gang. Føler konstant for å legge meg ned og skru av kroppen, slik at jeg får tenkt. Har ikke nødvendig så mange tanker i den ene eller andre retningen. Grubler ikke rundt eget liv. Alt er i orden her liksom, men jeg trenger å bearbeide sanseinntrykk, hvile. Og jeg drømmer og tenker mye på nyheter. F.eks denne drapssaken nå forrige uke. Det handler ikke om meg personlig eller mitt forhold til dette. Jeg bare prøver å "løse" saken liksom, og det blander seg med tanker om barn som lever i krig og at jeg egentlig burde redde noen. Her og nå er jeg sammen med egne barn som trenger oppmerksomhet. Det går fint altså. Vi gjør ting. Men når vi er hjemme så slokner jeg. Dvs jeg har konstant høy puls fordi det egentlig ikke er greit å legge seg ned midt på dagen. Men lurer meg til noen minutter her og der fordi det er så slitsomt å sitte oppreist, gå rundt, engasjere seg. Nei. Jeg må si jeg er veldig sliten fysisk nå. Og mentalt kanskje. Men det burde ikke vært sånn nå, for ting er egentlig i orden. 

Har det likt som deg. De siste 3-4 årene har vært en slags kronisk fatituge. Har samme sykdom som deg. Er veldig lei meg for det, har langt lavere kapasitet enn venner og kjente. Eneste løsning lege kan foreslå er 50% ufør og det har jeg ikke råd til 

[Gjest Krøll47]

KatarinaV skrev (4 minutter siden):

Har det likt som deg. De siste 3-4 årene har vært en slags kronisk fatituge. Har samme sykdom som deg. Er veldig lei meg for det, har langt lavere kapasitet enn venner og kjente. Eneste løsning lege kan foreslå er 50% ufør og det har jeg ikke råd til 

Oi. 3-4 år slik? Med fatigue? (Er det det jeg har?) Har du ikke perioder med opptur og nedtur? Det høres slitsomt men stabilt ut. Hvordan er arbeidsdagen for deg da? 

Jeg har vært sykemeldt en periode og opplever de få timene jeg jobber som veldig givende. Jeg har energi i de par timene, men faller ned når jeg drar hjem. De siste ukene. Før det hadde jeg en del uker med masse energi. Og før det hadde jeg depresjon i et år, ganske heftig i fire av de månedene. 

Du opplever det samme som meg ved at du også er utmattet, men håper og tror ikke at jeg er sånn kronisk slik du dessverre er blitt🌷 Jeg skjønner bare ikke at det går an å være så utslitt fysisk og mentalt når jeg ikke har noe som plager meg i livet nå. Alt er "på stell", så dette er ganske rart bare. Er ikke så mye til stede i nuet men dras heller inn i en eller annen tankeverden når jeg forsøker hvile kroppen. 

Mente du bp2 eller fatigue? 

[frosken]

Krøll47 skrev (17 minutter siden):

Har hatt så mye nedtur og opptur nå de siste månedene, om hverandre, at jeg tror det har slått meg helt ut fysisk. 

Nå er jeg frisk fra depresjon og har også landet (dessverre) fra hypomani som trolig har vært medisinutløst. Er frisk nå og driver og trapper opp i jobb. Det oppleves veldig bra. 

MEN på fritiden er jeg konstant sliten i kroppen nå. Fra å ønske å trene helst hver dag,så synes jeg det er et ork å sitte oppreist, gå rundt og prate med familie, allerede 1-2 timer etter at jeg har stått opp. Orker ikke så mye lyd og flere som prater om hverandre på en gang. Føler konstant for å legge meg ned og skru av kroppen, slik at jeg får tenkt. Har ikke nødvendig så mange tanker i den ene eller andre retningen. Grubler ikke rundt eget liv. Alt er i orden her liksom, men jeg trenger å bearbeide sanseinntrykk, hvile. Og jeg drømmer og tenker mye på nyheter. F.eks denne drapssaken nå forrige uke. Det handler ikke om meg personlig eller mitt forhold til dette. Jeg bare prøver å "løse" saken liksom, og det blander seg med tanker om barn som lever i krig og at jeg egentlig burde redde noen. Her og nå er jeg sammen med egne barn som trenger oppmerksomhet. Det går fint altså. Vi gjør ting. Men når vi er hjemme så slokner jeg. Dvs jeg har konstant høy puls fordi det egentlig ikke er greit å legge seg ned midt på dagen. Men lurer meg til noen minutter her og der fordi det er så slitsomt å sitte oppreist, gå rundt, engasjere seg. Nei. Jeg må si jeg er veldig sliten fysisk nå. Og mentalt kanskje. Men det burde ikke vært sånn nå, for ting er egentlig i orden. Jeg kjenner at jeg har lett trykk eller smerte i brystet og bare regner med at det er psykologisk stress, men så kan det også være medisinbruk. Jeg vet ikke. 

Dersom du nylig har blitt bra etter både depresjon og hypomani, så tenker jeg det er "normalt" at du er sliten.  Forsøk å tilrettelegg for deg selv, slik at du får hvilt og ladet batteriene litt. Når du sier du har konstant høy puls, mener du da det bokstavelig? Hvor høy i så fall?

[Gjest KatarinaV]

Krøll47 skrev (5 minutter siden):

Oi. 3-4 år slik? Med fatigue? (Er det det jeg har?) Har du ikke perioder med opptur og nedtur? Det høres slitsomt men stabilt ut. Hvordan er arbeidsdagen for deg da? 

Jeg har vært sykemeldt en periode og opplever de få timene jeg jobber som veldig givende. Jeg har energi i de par timene, men faller ned når jeg drar hjem. De siste ukene. Før det hadde jeg en del uker med masse energi. Og før det hadde jeg depresjon i et år, ganske heftig i fire av de månedene. 

Du opplever det samme som meg ved at du også er utmattet, men håper og tror ikke at jeg er sånn kronisk slik du dessverre er blitt🌷 Jeg skjønner bare ikke at det går an å være så utslitt fysisk og mentalt når jeg ikke har noe som plager meg i livet nå. Alt er "på stell", så dette er ganske rart bare. Er ikke så mye til stede i nuet men dras heller inn i en eller annen tankeverden når jeg forsøker hvile kroppen. 

Mente du bp2 eller fatigue? 

Har bp1. Godt medisinert og kjenner bare opp og ned som vage svingninger og ikke sykdom som før. Denne utmattelsen er non resultat av årevis med sykdom. Før var jeg pugg og energisk mellom sykdomsepisoder men nå er jeg liksom på minus hele tiden. Det er superkjipt. Jobb går sånn ca fordi jeg må men er sykemeldt tidvis jeg og, da pga depresjon og denne utmattelsen nå. Før var jeg kun sykemeldt for bipolare svingninger. Håper det går over. Har tatt helsesjekk og det feiler meg ikke noe annet enn bipolar lidelse så utmattelsen må ha sammenheng med det mener legene 

[Gjest KatarinaV]

Tenker som frosken at siden du nylig har hatt sykdom og ikke har hatt denne utmattelsen før, henger det trolig sammen med at du nettopp har vært syk. Det tar på for kroppen å svinge som vi gjør. Har stor tro på at du kommer deg i er utmattelseskneika. Var ikke meningen å skremme deg med at mitt ser ut til å ha tatt en kronisk karakter. Men lurt å ta seg tid til hvile mm! Jeg kjørte på i mange år med å jobbe fullt tross alvorlig depresjon i flere runder. Jeg ton lite vare på egen helse og tok ikke til meg råd om å senke stress. Det betalte seg ikke

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Men for min del er den utslittheten du beskriver utg punktet og så blitt psykiske følger av det.

Jeg tror ikke man Bør presse seg når man opplever dette- det gjorde hvertfall for min del at kroppen fortsatte å hyle høyere og høyere og alt ble bare verre og verre

høres  ut som du trenger hvile 

Dette er også symptomer på utbrenthet, utmattelse / me og long covid 

så pass på☺️

 

Anonymkode: ecb5d...9bf

[Gjest Krøll47]

frosken skrev (1 time siden):

Dersom du nylig har blitt bra etter både depresjon og hypomani, så tenker jeg det er "normalt" at du er sliten.  Forsøk å tilrettelegg for deg selv, slik at du får hvilt og ladet batteriene litt. Når du sier du har konstant høy puls, mener du da det bokstavelig? Hvor høy i så fall?

Har ikke rukket å hatt det stabilt over tid ennå. Ganske brå overgang mellom litt på oppsida, slik jeg egentlig vil ha det, til energiunderskudd. Tror ikke det er så fryktelig unormalt heller. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Bare kjenner at det er slitsomt ar det er sånn. 

Mulig det er mer en følelse av stress enn faktisk høy puls. Ligger bare på 72 nå, men er nok stressende å vite at jeg må opp og underholde familien, men egentlig være helt slått ut.  

Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke vært oppe mange timene i døgnet. 

KatarinaV skrev (1 time siden):

Har bp1. Godt medisinert og kjenner bare opp og ned som vage svingninger og ikke sykdom som før. Denne utmattelsen er non resultat av årevis med sykdom. Før var jeg pugg og energisk mellom sykdomsepisoder men nå er jeg liksom på minus hele tiden. Det er superkjipt. Jobb går sånn ca fordi jeg må men er sykemeldt tidvis jeg og, da pga depresjon og denne utmattelsen nå. Før var jeg kun sykemeldt for bipolare svingninger. Håper det går over. Har tatt helsesjekk og det feiler meg ikke noe annet enn bipolar lidelse så utmattelsen må ha sammenheng med det mener legene 

Dette var leit. Skjønner at det er en kjip tilværelse. Har ikke lyst til å komme dit du er. Går ut fra at du ikke har noen løsning på problemet. Ufør virker veldig uattraktivt. Ser den. 

KatarinaV skrev (1 time siden):

Tenker som frosken at siden du nylig har hatt sykdom og ikke har hatt denne utmattelsen før, henger det trolig sammen med at du nettopp har vært syk. Det tar på for kroppen å svinge som vi gjør. Har stor tro på at du kommer deg i er utmattelseskneika. Var ikke meningen å skremme deg med at mitt ser ut til å ha tatt en kronisk karakter. Men lurt å ta seg tid til hvile mm! Jeg kjørte på i mange år med å jobbe fullt tross alvorlig depresjon i flere runder. Jeg ton lite vare på egen helse og tok ikke til meg råd om å senke stress. Det betalte seg ikke

Neida. Det er ikke første gangen. Det skjer oftere og oftere. Flere ganger nå de siste fem år. Før det måtte jeg ti år tilbake for å se tilbake på en skikkelig tung omgang. 

Jeg kjenner at jeg blir demotivert og har lite lyst til å gå fremover i livet. At det skjer deg også og du bekrefter det, er jo ikke feil. Vi må takle å lese om andre, so no worries. 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen. Men for min del er den utslittheten du beskriver utg punktet og så blitt psykiske følger av det.

Jeg tror ikke man Bør presse seg når man opplever dette- det gjorde hvertfall for min del at kroppen fortsatte å hyle høyere og høyere og alt ble bare verre og verre

høres  ut som du trenger hvile 

Dette er også symptomer på utbrenthet, utmattelse / me og long covid 

så pass på☺️

 

Anonymkode: ecb5d...9bf

Hvordan går det med deg da? Er det fremgang? 

Jeg har ikke mulighet til å ta det med ro. Jeg har barn og må ta vare på dem. Det blir alltid kommentarer hvis jeg er sliten og vil hvile. For få måneder siden ble jeg også meldt til barnevernet fordi jeg var deprimert og sliten. Ingen hendelser. Kun at jeg virket sliten. Nå er jeg sliten igjen, men tror ikke jeg er deprimert. Men er konstant stresset over at jeg ikke kan tillate meg selv å legge meg ned. Når barna ikke er der kan jeg ligge hele tiden utenom jobb og det gjorde jeg mye de siste gangene. 

Påskeferien er veldig lang på familiebesøk. Det er jo hyggelige øyeblikk men det er slitsomt å sitte mye rett opp og ned på en sofa og forsøke være til stede men egentlig bare ville legge seg ned. 

Så kommer disse nyhetssendingene inn og tukler det til i tankene mine. Tar liksom alt inn ufiltrert også blander katastrofesituasjonene fra nyhetene seg inn i min egen følelse av å være stresset. Ikke at jeg mener at det har noe med MEG å gjøre, men forsøker løse problemene med menneskeheten og blir sliten av at jeg ikke kommer frem til noe annet enn at det verden er helt fucka og at jeg ikke ser frem til å være med videre. Det skal jeg da! Men orker ikke. 

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (10 minutter siden):

Har ikke rukket å hatt det stabilt over tid ennå. Ganske brå overgang mellom litt på oppsida, slik jeg egentlig vil ha det, til energiunderskudd. Tror ikke det er så fryktelig unormalt heller. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Bare kjenner at det er slitsomt ar det er sånn. 

Mulig det er mer en følelse av stress enn faktisk høy puls. Ligger bare på 72 nå, men er nok stressende å vite at jeg må opp og underholde familien, men egentlig være helt slått ut.  

Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke vært oppe mange timene i døgnet. 

Dette var leit. Skjønner at det er en kjip tilværelse. Har ikke lyst til å komme dit du er. Går ut fra at du ikke har noen løsning på problemet. Ufør virker veldig uattraktivt. Ser den. 

Neida. Det er ikke første gangen. Det skjer oftere og oftere. Flere ganger nå de siste fem år. Før det måtte jeg ti år tilbake for å se tilbake på en skikkelig tung omgang. 

Jeg kjenner at jeg blir demotivert og har lite lyst til å gå fremover i livet. At det skjer deg også og du bekrefter det, er jo ikke feil. Vi må takle å lese om andre, so no worries. 

Hvordan går det med deg da? Er det fremgang? 

Jeg har ikke mulighet til å ta det med ro. Jeg har barn og må ta vare på dem. Det blir alltid kommentarer hvis jeg er sliten og vil hvile. For få måneder siden ble jeg også meldt til barnevernet fordi jeg var deprimert og sliten. Ingen hendelser. Kun at jeg virket sliten. Nå er jeg sliten igjen, men tror ikke jeg er deprimert. Men er konstant stresset over at jeg ikke kan tillate meg selv å legge meg ned. Når barna ikke er der kan jeg ligge hele tiden utenom jobb og det gjorde jeg mye de siste gangene. 

Påskeferien er veldig lang på familiebesøk. Det er jo hyggelige øyeblikk men det er slitsomt å sitte mye rett opp og ned på en sofa og forsøke være til stede men egentlig bare ville legge seg ned. 

Så kommer disse nyhetssendingene inn og tukler det til i tankene mine. Tar liksom alt inn ufiltrert også blander katastrofesituasjonene fra nyhetene seg inn i min egen følelse av å være stresset. Ikke at jeg mener at det har noe med MEG å gjøre, men forsøker løse problemene med menneskeheten og blir sliten av at jeg ikke kommer frem til noe annet enn at det verden er helt fucka og at jeg ikke ser frem til å være med videre. Det skal jeg da! Men orker ikke. 

Det går treigt her dessverre- men sånn er det jo

Skjønner at du ikke kan legge deg ned. Men vær obs på at når varseltegnene behynner å komme og man bare pusher videre så kan det smelle og det hardt til slutt. Ikke sikkert det vil skje med deg eller at det er dette som er problemet for deg- men en dyrekjøpt erfaring herfra kanskje

også er jo kropp og psyke sammensatt.. så ikke alltid så lett

Anonymkode: ecb5d...9bf

[Eva Sofie]

Krøll47 skrev (6 timer siden):

MEN på fritiden er jeg konstant sliten i kroppen nå. Fra å ønske å trene helst hver dag,så synes jeg det er et ork å sitte oppreist, gå rundt og prate med familie, allerede 1-2 timer etter at jeg har stått opp. Orker ikke så mye lyd og flere som prater om hverandre på en gang. Føler konstant for å legge meg ned og skru av kroppen, slik at jeg får tenkt. Har ikke nødvendig så mange tanker i den ene eller andre retningen. Grubler ikke rundt eget liv. Alt er i orden her liksom, men jeg trenger å bearbeide sanseinntrykk, hvile. Og jeg drømmer og tenker mye på nyheter. F.eks denne drapssaken nå forrige uke. Det handler ikke om meg personlig eller mitt forhold til dette. Jeg bare prøver å "løse" saken liksom, og det blander seg med tanker om barn som lever i krig og at jeg egentlig burde redde noen. Her og nå er jeg sammen med egne barn som trenger oppmerksomhet. Det går fint altså. Vi gjør ting. Men når vi er hjemme så slokner jeg. Dvs jeg har konstant høy puls fordi det egentlig ikke er greit å legge seg ned midt på dagen. Men lurer meg til noen minutter her og der fordi det er så slitsomt å sitte oppreist, gå rundt, engasjere seg. Nei. Jeg må si jeg er veldig sliten fysisk nå. Og mentalt kanskje.

Noen tanker... Det er bra å se at du har det bedre. Det fortjener du så absolutt - jeg forsto at du strevde mye for noen måneder siden.

 

1. Teksten jeg har uthevet i fet skrift, har jeg markert siden jeg tenker at det indikerer nokså tydelig at du bruker mye krefter på tanker, bekymringer, grubling etc., i varierende grad, som ser ut til å ligge å duppe i overflaten. Jeg husker at jeg selv spurte min terapeut en gang, om hvorfor jeg følte meg så utmattet i en periode, tilsynelatende uten grunn. Hans første spørsmål da var om jeg gikk og tenkte/bekymret meg over noe.

 

2. Vet du om du får nok søvn? Vi kan få nok antall timers søvn, men om søvnen ikke er lenge nokk i de ulike søvnfasene, kan vi merke det på dagtid.

 

3. Det stresset du opplever, med å ikke oppleve at du kan slappe av og må holde deg våken - dette virker som om det stresser deg veldig. Er det en følelse eller en reell opplevelse?

 

4. Hvordan tolererer du inntrykk til vanlig? Som du vet, kan noen av oss oppleve å få mer energi av å være med andre mens noen av oss tappes av energi med å være med andre. Noen er midt på treet.

[Gjest Krøll47]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Noen tanker... Det er bra å se at du har det bedre. Det fortjener du så absolutt - jeg forsto at du strevde mye for noen måneder siden.

 

1. Teksten jeg har uthevet i fet skrift, har jeg markert siden jeg tenker at det indikerer nokså tydelig at du bruker mye krefter på tanker, bekymringer, grubling etc., i varierende grad, som ser ut til å ligge å duppe i overflaten. Jeg husker at jeg selv spurte min terapeut en gang, om hvorfor jeg følte meg så utmattet i en periode, tilsynelatende uten grunn. Hans første spørsmål da var om jeg gikk og tenkte/bekymret meg over noe.

 

2. Vet du om du får nok søvn? Vi kan få nok antall timers søvn, men om søvnen ikke er lenge nokk i de ulike søvnfasene, kan vi merke det på dagtid.

 

3. Det stresset du opplever, med å ikke oppleve at du kan slappe av og må holde deg våken - dette virker som om det stresser deg veldig. Er det en følelse eller en reell opplevelse?

 

4. Hvordan tolererer du inntrykk til vanlig? Som du vet, kan noen av oss oppleve å få mer energi av å være med andre mens noen av oss tappes av energi med å være med andre. Noen er midt på treet.

Takk for at du tok deg tid til å formulere spørsmålene. 

1. Jeg grubler ikke over dagligdagse ting. Ting er i orden sånn for egen del. Men jeg liker ikke verden og synes den fort blir uten mening. Og dessuten skjer alle de tingene som skjer. Hvordan kan noen i det hele tatt ha god samvittighet på noe som helst tidspunkt når så mye skjer? 

2. Jeg har oversikt over søvn og den er helt wild card. Klarte meg uten sovemedisin i tre-fire uker. Men nå har jeg brukt det igjen et par uker for å sovne. Vet hvor viktig søvn er, så følger ganske mange søvnhygieneråd. Mobilbruk på kveld er klart noe jeg synder på ofte. 

3. Det er en reell opplevelse, mener jeg. Men jeg legger meg noen ganger nedpå selv om det ikke går, men da blir jeg spurt etter med en gang. Og det er også en ting barna forbinder med depresjon, så da blir de urolige og lurer på om jeg er syk siden jeg ofte er så sliten på dagen. Så selv hvis vi lager en avtale om at jeg legger meg 30 minutter, så blir det bare stress fordi de da tenker at noe er galt, eller fordi jeg ikke kan slappe av pga dårlig samvittighet. Det føles jo som noe som er forbudt og ikke ok. Også tenker jeg at det er en generell forventning der om at folk flest ikke har hvilebehov etter to timer våkentid en fridag. 

4. Vet ikke hva som er til vanlig lenger. Men nå for tiden blir jeg definitivt tappet for energi når jeg er sammen med andre. Men det er ikke bare sosiale inntrykk. Det er særlig lyd og helt dagligdagse opplevelser også. Slik er det ikke alltid. Men noen ganger. Nå er det sånn.

 

Endret 29. mars av Krøll47

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (5 minutter siden):

Takk for at du tok deg tid til å formulere spørsmålene. 

1. Jeg grubler ikke over dagligdagse ting. Ting er i orden sånn for egen del. Men jeg liker ikke verden og synes den fort blir uten mening. Og dessuten skjer alle de tingene som skjer. Hvordan kan noen i det hele tatt ha god samvittighet på noe som helst tidspunkt når så mye skjer? 

2. Jeg har oversikt over søvn og den er helt wild card. Klarte meg uten sovemedisin i tre-fire uker. Men nå har jeg brukt det igjen et par uker for å sovne. Vet hvor viktig søvn er, så følger ganske mange søvnhygieneråd. Mobilbruk på kveld er klart noe jeg synder på ofte. 

3. Det er en reell opplevelse, mener jeg. Men jeg legger meg noen ganger nedpå selv om det ikke går, men da blir jeg spurt etter med en gang. Og det er også en ting barna forbinder med depresjon, så da blir de urolige og lurer på om jeg er syk siden jeg ofte er så sliten på dagen. Så selv hvis vi lager en avtale om at jeg legger meg 30 minutter, så blir det bare stress fordi de da tenker at noe er galt, eller fordi jeg ikke kan slappe av pga dårlig samvittighet. Det føles jo som noe som er forbudt og ikke ok. Også tenker jeg at det er en generell forventning der om at folk flest ikke har hvilebehov etter to timer våkentid en fridag. 

4. Vet ikke hva som er til vanlig lenger. Men nå for tiden blir jeg definitivt tappet for energi når jeg er sammen med andre. Men det er ikke bare sosiale inntrykk. Det er særlig lyd og helt dagligdagse opplevelser også. Slik er det ikke alltid. Men noen ganger. Nå er det sånn.

 

Har du ungene annenhver uke? Kunne du kanskje latt far få ta dem litt mer nå som du trenger hvile?

Anonymkode: 7505a...0da

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har du ungene annenhver uke? Kunne du kanskje latt far få ta dem litt mer nå som du trenger hvile?

Anonymkode: 7505a...0da

Nei. Det kan jeg ikke. Hvis krise, så ja, men dette er ikke krise. Det er bare slitsomt. Ellers sikkert et godt innspill til andre folk der terskelen for slikt er lavere. Her hadde man jo blitt veldig bekymret for hva som var på ferde om jeg foreslo noe slikt. 

Endret 29. mars av Krøll47

[ISW]

Husk at alt du har opplevd nå har vært en stor belastning for hjernen din. Det er som innen fysisk helse å ha gjennomgått en operasjon eller løpt en maraton. Det er helt naturlig å være sliten og å være sårbar for inntrykk når du har hatt det sånn.

Det er kanskje lurt at du tar litt hensyn til deg selv, og unngår for mye sosialt/sterke inntrykk/alkohol en liten stund framover nå. Ta hensyn til deg selv og ikke fortvil - dette er normalt.

[Gjest Krøll47]

ISW skrev (2 timer siden):

Husk at alt du har opplevd nå har vært en stor belastning for hjernen din. Det er som innen fysisk helse å ha gjennomgått en operasjon eller løpt en maraton. Det er helt naturlig å være sliten og å være sårbar for inntrykk når du har hatt det sånn.

Det er kanskje lurt at du tar litt hensyn til deg selv, og unngår for mye sosialt/sterke inntrykk/alkohol en liten stund framover nå. Ta hensyn til deg selv og ikke fortvil - dette er normalt.

Takk for hyggelig svar. Har ingen tanker om at dette er noe unormalt. Måtte bare syte litt 🫣

[ISW]

Krøll47 skrev (21 minutter siden):

Takk for hyggelig svar. Har ingen tanker om at dette er noe unormalt. Måtte bare syte litt 🫣

Det kan du gjøre - så mye du vil!