Jeg er ikke så frisk som jeg fremstår

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, er ufør. Vet ikke hvorfor det er så vanskelig for meg å fortelle. 

Anonymkode: 26c08...cd9

Ok. Man kan være ufør av veldig mange ulike årsaker men at det også kan være psykiske problemer involvert er vel ikke noe stort sjokk for de fleste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet ikke. Men det er ikke noe poeng i å være så åpen heller. For meg altså. 

Anonymkode: 26c08...cd9

Virker vel tvert i mot som at det kan være nyttig for deg.

Anonymkode: 45d78...7e5

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet ikke. Men det er ikke noe poeng i å være så åpen heller. For meg altså. 

Anonymkode: 26c08...cd9

Den følelsen du har av å leve et dobbeltliv, slik du formulerer det, vitner om at du sitter inne med spørsmål om du er akseptabel som person (i naboens, i andres øyne) om man visste alt om deg. Det betyr ikke at du har så veldig behov for å snakke masse om deg, men å kanskje vite om du fortsatt er okay når man ser noe annet enn et positivt eller fungerende ytre. Hvis ikke du selv er sikker på om du er ok, så hadde det sikkert vært godt med den bekreftelsen utenfra? 

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (1 minutt siden):

Den følelsen du har av å leve et dobbeltliv, slik du formulerer det, vitner om at du sitter inne med spørsmål om du er akseptabel som person (i naboens, i andres øyne) om man visste alt om deg. Det betyr ikke at du har så veldig behov for å snakke masse om deg, men å kanskje vite om du fortsatt er okay når man ser noe annet enn et positivt eller fungerende ytre. Hvis ikke du selv er sikker på om du er ok, så hadde det sikkert vært godt med den bekreftelsen utenfra? 

Ja, tror du har forstått meg riktig her. 

Anonymkode: 26c08...cd9

[AnonymBruker]

Men dette dobbeltlivet som du lever. Er jo veldig krevende å opprettholde. Det bidrar jo ikke til at angsten minsker.

Anonymkode: 48d83...e23

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, tror du har forstått meg riktig her. 

Anonymkode: 26c08...cd9

Da må du tenke over hva du trenger å gjøre med det. Ingenting "feil" med å være åpen, men andre folk deler heller ikke alt med andre i nærmiljøet bare for å være sikker på at man ikke bedrar/skjuler noe. Alle mennesker har hemmeligheter, eller ting ikke hvemsomhelst vet om dem da. Det betyr ikke at du skjuler et dobbeltliv. Vær forsiktig med deg selv om du egentlig er en privat person. Å dele kan være befriende å gi deg delvis bekreftelse du trenger, men det kan også gjøre at du føler deg utsatt og sårbar. Hva vet du om de andre? Det blir skjevt om du ikke kjenner dem, men de deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes ikke det var et frekt svar. Vedkommende har jo venninner, ektefelle og hjemmesykepleie til støtte og hjelp. Trodde først at hun var alene med angsten. 
 

Anonymkode: 48d83...e23

Jeg har også ektefelle, 2 barn som nå er straks myndig, utdannelse og fast jobb. 
Venner, familie, snart nedbetalt bolig osv. 

Jeg sliter også med angst, og i perioder er det så ille at jeg er sykmeldt. Orker ikke kontakt med venner og holder meg mye inne. Sliter også med å møte opp hos psykologen fordi det tar en time å kjøre, og da kan jeg også få angst. 
så man trenger ikke være alene i verden fordi man har angst. 
utad ser jeg både glad, sterk og ei som har kontroll på alt 

Anonymkode: 4d7dc...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Men dette dobbeltlivet som du lever. Er jo veldig krevende å opprettholde. Det bidrar jo ikke til at angsten minsker.

Anonymkode: 48d83...e23

Skjønner ts godt jeg. 
Jeg snakker heller ikke så åpent om min angst. Fordi jeg ikke orker å ha fokus på det, og jeg føler bare noen få skjønner det med angsten. 
i tillegg liker folk på små plasser å snakke om andres plager.

Anonymkode: 4d7dc...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har også ektefelle, 2 barn som nå er straks myndig, utdannelse og fast jobb. 
Venner, familie, snart nedbetalt bolig osv. 

Jeg sliter også med angst, og i perioder er det så ille at jeg er sykmeldt. Orker ikke kontakt med venner og holder meg mye inne. Sliter også med å møte opp hos psykologen fordi det tar en time å kjøre, og da kan jeg også få angst. 
så man trenger ikke være alene i verden fordi man har angst. 
utad ser jeg både glad, sterk og ei som har kontroll på alt 

Anonymkode: 4d7dc...068

Det er ikke det jeg sier. Men det er enklere når man har et nettverk rundt seg kontra det å være helt alene.

Anonymkode: 48d83...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke det jeg sier. Men det er enklere når man har et nettverk rundt seg kontra det å være helt alene.

Anonymkode: 48d83...e23

Både og tror jeg. Man har jo mange roller og forpliktelser når man er mor, kone, ansatt, søster og datter, venninne.. samtidig som man skal deale med angsten.

men bra også på andre måter. 
 

Anonymkode: 4d7dc...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Både og tror jeg. Man har jo mange roller og forpliktelser når man er mor, kone, ansatt, søster og datter, venninne.. samtidig som man skal deale med angsten.

men bra også på andre måter. 
 

Anonymkode: 4d7dc...068

Tror ikke de som har et stort nettverk rundt seg forstår hva det vil si å være helt alene.

Anonymkode: 48d83...e23

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2024 den 23.02):

Det er jo nettopp det som er problemet. Jeg fremstår såkalt vellykket utenfra, men er det ikke på langt nær. Psykisk lidelse har ødelagt. Det er ikke samsvar med hvordan mitt liv er sett utenfra og hvordan det er innenfra. To forskjellige verdener. Neste år fyller jeg 40, og ikke mange 40-åringer har det slik som jeg. Hvor alt ser ut til å være på stell utenfra, men ikke er det. 

Anonymkode: 26c08...cd9

Hvordan vet du det? At det ikke er flere rundt deg som opprettholder en fasade utad og strever med seg selv. Lever et dobbeltliv. Basert på ulik statistikk i Norge, er jeg sikker på at det forekommer mer enn vi liker å tro i samfunnet. Personlige beretninger, som det er mange av, bevitner dette.

 

Det er nokså mange som har brukt krefter på å skjule sin egentlige virkelighet. Årsakene er sammensatte. Min erfaring er at det blir en livsstil, så der og da fremstår det ikke som at en bruker mye krefter på å gjemme en dobbelt livsførsel, men ser en det i ettertid, er kreftene som brukes store over lang tid. Når tyngden er stor over lang tid, merker en ikke hvor tung den er.

 

Jeg bagatelliserer ikke opplevelsen din, tvert imot, men vi tror ofte at vi er alene om noe fordi vi ikke ser andre streve. Det er naturlig at vi ikke ser andre - alle jobber med å holde fasaden oppe.

AnonymBruker skrev (På 30.3.2024 den 23.10):

For da taper jeg ansikt og vil bli sett annerledes på. Og fordi jeg synes det er skamfullt å slite såpass som jeg gjør. 

Møter du forståelse fra din ektefelle og får du støtte fra ham? Får eller har du fått hjelp fra helsevesenet? Det er verdt å reflektere over hvorfor andre regler ang. å streve med psykiske problemer er annerledes for deg enn for andre. Hva gjør deg så "unik"? Jeg må legge til at dette er veldig vanlig - men viktig å tenke over dersom en ønsker å komme videre i egen prosess.

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2024 den 21.27):

Jeg isolerer meg i perioder, og tør ikke å gå ut pga angst. Forrige sommer var jeg så og si bare inne, og er redd denne sommeren også vil bli sånn. Jeg har fått støttekontakt 3 timer i uka pga det. Det er sånt jeg aldri kan være åpen om. Det er kun to gode venninner som vet det. 

Anonymkode: 26c08...cd9

Det to gode venninner vet- det kan fort også andre få vite. Og jeg mener ikke å være kynisk eller si at du ikke bør ha tillit til noen. 

Men en dag sitter ei med samme problem som deg, og så sier venninnen din : ja.. jeg skjønner. Men du er ikke alene om å ha det sånn. Jeg kjenner ei til i akkurat samme situasjon. 

Dette er ikke å spre rykter eller å sladre. Det ligger i mange å ville trøste, forstå eller betrygge.

Én ting er 100% og det er at vi aldri er alene om noe. 

Santidig så er det med fasader at de beskytter eller kan beskytte. Og det må vi jo få lov til å bruke- den beskyttelsen i den grad den gjør ting lettere. 

Du kan skjule det som du vil for hvem du vil- det er din rett siden det er ditt liv.

Men så lurer jeg på en ting : ser du alle som sliter, og hvordan ser du det? 🙂

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2024 den 0.15):

Det er ikke det jeg sier. Men det er enklere når man har et nettverk rundt seg kontra det å være helt alene.

Anonymkode: 48d83...e23

Må man sette to ulike situasjoner opp mot hverandre? Kan en erkjenne at begge er vonde å stå i uansett, uten å vurdere hvilken som er verst eller best. Ensomhet er ikke avhengig av sosialt nettverk.

 

- den smerten man opplever og funksjonsnivået man har, avhenger uansett ikke av situasjonen i seg selv, men evnen til å takle motgang av personen som er i situasjonen. Det har også lite med et sosialt nettverk å gjøre.

 

Jeg kjenner en person med et stort sosialt nettverk, men funksjonsnivået er svært lavt.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Må man sette to ulike situasjoner opp mot hverandre? Kan en erkjenne at begge er vonde å stå i uansett, uten å vurdere hvilken som er verst eller best. Ensomhet er ikke avhengig av sosialt nettverk.

 

- den smerten man opplever og funksjonsnivået man har, avhenger uansett ikke av situasjonen i seg selv, men evnen til å takle motgang av personen som er i situasjonen. Det har også lite med et sosialt nettverk å gjøre.

 

Jeg kjenner en person med et stort sosialt nettverk, men funksjonsnivået er svært lavt.

De slipper ihverfall og ligge døde i uker og måneder før noen finner dem

Anonymkode: 48d83...e23