Vanskelige følelser i krise

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i en livskrise - der alt er snudd litt på hodet og jeg har også pga dette vært veldig mye alene og isolert over en tid.

Jeg merker at summen av alt rett og slett er at det har vært, og er for mye for meg.

Jeg har mange symptomer på både depresjon og angst, men antagelig er hovedårsaken til disse ikke egentlig depresjon eller angst, men vansklige følelser, traumatisering i forbindelse med krisen jeg står i, og rett og slett utfordringer med å prosessere og ta innover seg at livet er ganske annerledes og vanskelig nå.

Jeg tenker at en del av symptomene og alt jeg har er et forsvar fra hjernen/kroppen/systemet - det kobler seg på en måte litt fra, orker ikke forholde seg, og så blir det en ond sirkel. 
 

Jeg har forsøkt mine vanlige strategier, som er «late som ingenting» og holde det litt gående, men klapper mer og mer sammen, så jeg tror kanskje løsningen heller ligger i å bearbeide eller noe sånt. Nå er jo krisen vedvarende, så bearbeiding kan vel egentlig ikke gjøres før det er over. Men samtidig kommer jeg meg ikke videre uten å forholde meg mer til det og håndtere følelsene som oppstår og er sprunget ut av dette.

Hva er deres erfaringer når det kommer til lignende? Vil det lette på trykket å tørre å kjenne på og adressere ting?

Jeg føler at hele meg er blokkert slik det er nå, kroppen og hodet går rett i angst,stress,overveldelse, dissosiasjon og lignende av det meste, kropp og hode henger ikke sammen, og alt av vanlige følelser lyst og glede er vasket bort. Eksisterer i et vakum bare.

Det fungerer dårlig å bare prøve å dytte ting bort, men det er noe i meg som samtidig bare holder på fortvilelsen.

Syns dette er vanskelig - da det ikke er en bestemt ting, men mange ting som kuliminerer og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne 

Lignende erfaringer? Og / eller erfaringer med å jobbe med følelser for å forløse angst/uro/dissosiasjon og depresjonslignende tilstander? 
 

Jeg har blitt forsøkt medisinert med antidepressiva, men dette ga meg ingenting. Derfor er det mer sannsynlig at det handler om det jeg nevner her, følelser og håndtering av en krise.

Eventuelt annen type medikasjon som kan hjelpe en på vei? Selv om antagelig å jobbe med følelser er det man trenger?

 

Takknemlig for erfaringer i forhold til dette med følelser og den tilnærmingen for å komme ut av.

Anonymkode: 24403...d7d

[AnonymBruker]

Here we go again…

Anonymkode: a3fbb...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei!

Jeg er i en livskrise - der alt er snudd litt på hodet og jeg har også pga dette vært veldig mye alene og isolert over en tid.

Jeg merker at summen av alt rett og slett er at det har vært, og er for mye for meg.

Jeg har mange symptomer på både depresjon og angst, men antagelig er hovedårsaken til disse ikke egentlig depresjon eller angst, men vansklige følelser, traumatisering i forbindelse med krisen jeg står i, og rett og slett utfordringer med å prosessere og ta innover seg at livet er ganske annerledes og vanskelig nå.

Jeg tenker at en del av symptomene og alt jeg har er et forsvar fra hjernen/kroppen/systemet - det kobler seg på en måte litt fra, orker ikke forholde seg, og så blir det en ond sirkel. 
 

Jeg har forsøkt mine vanlige strategier, som er «late som ingenting» og holde det litt gående, men klapper mer og mer sammen, så jeg tror kanskje løsningen heller ligger i å bearbeide eller noe sånt. Nå er jo krisen vedvarende, så bearbeiding kan vel egentlig ikke gjøres før det er over. Men samtidig kommer jeg meg ikke videre uten å forholde meg mer til det og håndtere følelsene som oppstår og er sprunget ut av dette.

Hva er deres erfaringer når det kommer til lignende? Vil det lette på trykket å tørre å kjenne på og adressere ting?

Jeg føler at hele meg er blokkert slik det er nå, kroppen og hodet går rett i angst,stress,overveldelse, dissosiasjon og lignende av det meste, kropp og hode henger ikke sammen, og alt av vanlige følelser lyst og glede er vasket bort. Eksisterer i et vakum bare.

Det fungerer dårlig å bare prøve å dytte ting bort, men det er noe i meg som samtidig bare holder på fortvilelsen.

Syns dette er vanskelig - da det ikke er en bestemt ting, men mange ting som kuliminerer og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne 

Lignende erfaringer? Og / eller erfaringer med å jobbe med følelser for å forløse angst/uro/dissosiasjon og depresjonslignende tilstander? 
 

Jeg har blitt forsøkt medisinert med antidepressiva, men dette ga meg ingenting. Derfor er det mer sannsynlig at det handler om det jeg nevner her, følelser og håndtering av en krise.

Eventuelt annen type medikasjon som kan hjelpe en på vei? Selv om antagelig å jobbe med følelser er det man trenger?

 

Takknemlig for erfaringer i forhold til dette med følelser og den tilnærmingen for å komme ut av.

Anonymkode: 24403...d7d

Jeg skjønner ikke hvorfor du spør om råd? Vi er mange som har forsøkt å gi deg råd i mange mange uker og måneder, men du spør jo om det samme enten neste dag eller til og med samme kveld. Selvfølgelig har du det ikke bra, men jeg tror det ville hjulpet om du skaffet deg et nick, kanskje opprettet en dagbok slik at det gikk ann å følge deg og svare deg skikkelig. Alle anonyme innlegg om det samme blir nå bare irriterende og spammete. Jeg skjønner ikke at du ikke ser det selv?

Anonymkode: 690aa...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor du spør om råd? Vi er mange som har forsøkt å gi deg råd i mange mange uker og måneder, men du spør jo om det samme enten neste dag eller til og med samme kveld. Selvfølgelig har du det ikke bra, men jeg tror det ville hjulpet om du skaffet deg et nick, kanskje opprettet en dagbok slik at det gikk ann å følge deg og svare deg skikkelig. Alle anonyme innlegg om det samme blir nå bare irriterende og spammete. Jeg skjønner ikke at du ikke ser det selv?

Anonymkode: 690aa...101

Hæ??

Hva er dette for et svar? Jeg har ikke posta her inne. Kom inn her i håp om å få råd i forhold til noe jeg opplever.

Hva som er spammete med det skjønner jeg ikke, trodde dette var et egnet forum, men  jeg har åpenbart kommet feil og misforstått noe. Da trekker jeg meg ut igjen og prøver et annet sted

Anonymkode: 24403...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hæ??

Hva er dette for et svar? Jeg har ikke posta her inne. Kom inn her i håp om å få råd i forhold til noe jeg opplever.

Hva som er spammete med det skjønner jeg ikke, trodde dette var et egnet forum, men  jeg har åpenbart kommet feil og misforstått noe. Da trekker jeg meg ut igjen og prøver et annet sted

Anonymkode: 24403...d7d

Here we go again..!

Anonymkode: a3fbb...b37