Å komme seg/bygge seg opp igjen

[AnonymBruker]

Har vært lenge lenge i en depresjon og angst situasjon- er forstatt dårlig. Men merker at dette har tæret ekstremt på, såpass dårlig at jeg ikke har kommet meg ut, samt mista meg selv helt. Når man har vært og er så dypt nedi driten at alt annet forsvinner. Regner med flere har opplevd noe lignende, og lurer på om noen vil dele hvordan dere kom dere tilbake til «virkeligheten» og dere selv igjen?

Innvendig altså. 
 

Gikk det seg gradvis til eller hvordan var det?

Anonymkode: c6401...519

[AnonymBruker]

Gradvis, ingenting skjer over natta. Begynne å ta opp vanlige rutiner, lag en så normal hverdag som mulig. Ikke sitte å vente på å bli bedre, - just do it.

Anonymkode: 53cf0...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gradvis, ingenting skjer over natta. Begynne å ta opp vanlige rutiner, lag en så normal hverdag som mulig. Ikke sitte å vente på å bli bedre, - just do it.

Anonymkode: 53cf0...957

Jeg tenker på det innvendige- som jeg føler er ødelagt. Og husker nesten ikke hva en normal tilstand var- jeg føler det ikke lenger. Hva likte jeg, hva vekket noe i meg osv. Har «glemt» min egen personlighet. Den har druknet og blitt borte i alt. Ingenting føles naturlig lenger, føler meg fremmed selv i eget hus. 

Anonymkode: c6401...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker på det innvendige- som jeg føler er ødelagt. Og husker nesten ikke hva en normal tilstand var- jeg føler det ikke lenger. Hva likte jeg, hva vekket noe i meg osv. Har «glemt» min egen personlighet. Den har druknet og blitt borte i alt. Ingenting føles naturlig lenger, føler meg fremmed selv i eget hus. 

Anonymkode: c6401...519

Jeg snakker om det innvendige. Kan ikke sitte å tenke seg bra, man må gjøre noe. Vanlige rutiner, lage mat, dusje, gå til posten, ut med søpla, rake, snakke med naboen, invitere venner. Man kan ikke sitte å forvnte bli bedre, eller finne seg selv ved å isolere seg eller tenke seg selv frisk. Man må også gjøre det fysisk, selv om man ikke orker.

Anonymkode: 53cf0...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg snakker om det innvendige. Kan ikke sitte å tenke seg bra, man må gjøre noe. Vanlige rutiner, lage mat, dusje, gå til posten, ut med søpla, rake, snakke med naboen, invitere venner. Man kan ikke sitte å forvnte bli bedre, eller finne seg selv ved å isolere seg eller tenke seg selv frisk. Man må også gjøre det fysisk, selv om man ikke orker.

Anonymkode: 53cf0...957

Ok. Men når det inni meg ikke er meg…?

Anonymkode: c6401...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok. Men når det inni meg ikke er meg…?

Anonymkode: c6401...519

Det er slik du gradvis jobber for å få deg selv tilbake. (medisiner må ofte også til + terapi, men alle MÅ legge ned innsats selv og). 

Anonymkode: 53cf0...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er slik du gradvis jobber for å få deg selv tilbake. (medisiner må ofte også til + terapi, men alle MÅ legge ned innsats selv og). 

Anonymkode: 53cf0...957

Ok ja skjønner jo egentlig det. Men jeg er ikke tilstede i meg, alt er veldig fremmed. Ingenting kommer naturlig lenger. 

Anonymkode: c6401...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok ja skjønner jo egentlig det. Men jeg er ikke tilstede i meg, alt er veldig fremmed. Ingenting kommer naturlig lenger. 

Anonymkode: c6401...519

Ja jeg skjønner det. Men det hjelper ikke skrive 100 innlegg om dette hver dag i ulike variasjoner. Depresjon og angst gjør en fremmed og "ikke- sammenhengende", ha hjernetåke, sliten, liten interesse, dårlig husk og konsentrasjon. Det er normalt. Det hjelper ikke å skrive innlegg på dol hvert 5te minutt eller isolere seg. Man må gå i terapi, ta medisiner dersom det er anbefalt og man må jobbe som et faens helvete selv - for å komme seg fremover og tilbake til den man var. 

 

Anonymkode: 53cf0...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja jeg skjønner det. Men det hjelper ikke skrive 100 innlegg om dette hver dag i ulike variasjoner. Depresjon og angst gjør en fremmed og "ikke- sammenhengende", ha hjernetåke, sliten, liten interesse, dårlig husk og konsentrasjon. Det er normalt. Det hjelper ikke å skrive innlegg på dol hvert 5te minutt eller isolere seg. Man må gå i terapi, ta medisiner dersom det er anbefalt og man må jobbe som et faens helvete selv - for å komme seg fremover og tilbake til den man var. 

 

Anonymkode: 53cf0...957

Er det normalt? Tror neppe denne fremmedfølelsen er normal. Men får ta deg på ordet

Anonymkode: c6401...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja jeg skjønner det. Men det hjelper ikke skrive 100 innlegg om dette hver dag i ulike variasjoner. Depresjon og angst gjør en fremmed og "ikke- sammenhengende", ha hjernetåke, sliten, liten interesse, dårlig husk og konsentrasjon. Det er normalt. Det hjelper ikke å skrive innlegg på dol hvert 5te minutt eller isolere seg. Man må gå i terapi, ta medisiner dersom det er anbefalt og man må jobbe som et faens helvete selv - for å komme seg fremover og tilbake til den man var. 

 

Anonymkode: 53cf0...957

Går foresten i terapi.

Kan medisiner hjelpe på fremmedfølelse og hjernetåke da? Isåfall må jeg vurdere det

Anonymkode: c6401...519