Ingen effekt,bare forverring av medisiner

[AnonymBruker]

Hva skal man tro om dette..?

Jeg fikk for noen måneder siden en slags panikk/angst. Begynte da på seroquel for å få sove. Angsten ble bare verre og verre. Så adda jeg cipralex, ble enda verre og verre og deprimert i tillegg (viste seg senere at jeg ikke tåler cipralex oga mutasjon), uansett. Slutta med både seroquel og cipralex, begynte med remeron. Var litt bedre noen uker så ble jeg verre og verre igjen, både angst og depresjon. Slutta så på remeron. Har vært uten medisin noen måneder nå, er fortsatt ikke bra. 
Hvordan skal man forholde seg til dette? Er det noen som blir verre av medisiner og ikke får noe hjelp i det? Eller finnes det håp om at andre typer fortsatt kan hjelpe?

Anonymkode: e81f0...0ce

[AnonymBruker]

Eneste jeg foresten har hatt litt hjelp i er sobril, men det vil jeg ikke ta pga dette er langvarig

Anonymkode: e81f0...0ce

[AnonymBruker]

Du får terapi eller, hva slags?

Anonymkode: 808f5...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du får terapi eller, hva slags?

Anonymkode: 808f5...85a

Ja, men trenger åpenbart medisinsk hjelp 

Anonymkode: e81f0...0ce

[nachnoo]

Det er vel gjentatt ulike ganger på DOL at ved angstlidelser er medisiner i beste fall kun dempende. Hovedbehandlingen av angstlidelser er riktig psykoterapi.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det noen som blir verre av medisiner og ikke får noe hjelp i det?

Ja, det skjer med noen av forskjellige årsaker. F.eks. at pasienten er påvirket av eksterne faktorer som helsevesenet har oversett eller vurdert som irrelevant.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva skal man tro om dette..?

Jeg fikk for noen måneder siden en slags panikk/angst. Begynte da på seroquel for å få sove. Angsten ble bare verre og verre. Så adda jeg cipralex, ble enda verre og verre og deprimert i tillegg (viste seg senere at jeg ikke tåler cipralex oga mutasjon), uansett. Slutta med både seroquel og cipralex, begynte med remeron. Var litt bedre noen uker så ble jeg verre og verre igjen, både angst og depresjon. Slutta så på remeron. Har vært uten medisin noen måneder nå, er fortsatt ikke bra. 
Hvordan skal man forholde seg til dette? Er det noen som blir verre av medisiner og ikke får noe hjelp i det? Eller finnes det håp om at andre typer fortsatt kan hjelpe?

Anonymkode: e81f0...0ce

- Enten så har du fått feil diagnose, derav ikke medisinert riktig behandling

- Har fått feil dose

- Har ikke gått tilstrekkelig lengde på medisinen

- Eller så er du behandlingsresistent

Man må stå i det lenge for å finne riktig behandling. Er ikke vare å svelge noen piller, så er alt i vater igjen. Det er ikke som ved hodepine. 

Endret 7. april av Trinity80

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (4 minutter siden):

- Enten så har du fått feil diagnose, derav ikke medisinert riktig behandling

- Har fått feil dose

- Har ikke gått tilstrekkelig lengde på medisinen

- Eller så er du behandlingsresistent

Man må stå i det lenge for å finne riktig behandling. Er ikke vare å svelge noen piller, så er alt i vater igjen. Det er ikke som ved hodepine. 

Hva betyr behandlingsresdident? 

Anonymkode: f98b4...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva betyr behandlingsresdident? 

Anonymkode: f98b4...e19

Hvor skrev hun behandlingsresdident? Tviler på at noen vet akkurat hva det betyr. 

Anonymkode: fa6a5...9cb

[Trinity80]

Med behandlingsresistent menes at behandlingen ikke virker på pasienten.

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (10 timer siden):

- Enten så har du fått feil diagnose, derav ikke medisinert riktig behandling

- Har fått feil dose

- Har ikke gått tilstrekkelig lengde på medisinen

- Eller så er du behandlingsresistent

Man må stå i det lenge for å finne riktig behandling. Er ikke vare å svelge noen piller, så er alt i vater igjen. Det er ikke som ved hodepine. 

Kan det ikke tenkes at man har riktig «diagnose» men at en annen medisin enn det man har prøvd kan virke?

Anonymkode: e81f0...0ce

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan det ikke tenkes at man har riktig «diagnose» men at en annen medisin enn det man har prøvd kan virke?

Anonymkode: e81f0...0ce

Jo, men da må man jo være villig til å fortsette å prøve. 

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan det ikke tenkes at man har riktig «diagnose» men at en annen medisin enn det man har prøvd kan virke?

Anonymkode: e81f0...0ce

Ja, om du er på utprøvingkarusellen og ikke har ork å stå i bivirkningene lenge nok, så har du det gående en god stund. Som også @Glitter sier. Enten må du ha tålmodighet nå, eller så må du ha tålmodighet med å være syk lenge. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (8 minutter siden):

Ja, om du er på utprøvingkarusellen og ikke har ork å stå i bivirkningene lenge nok, så har du det gående en god stund. Som også @Glitter sier. Enten må du ha tålmodighet nå, eller så må du ha tålmodighet med å være syk lenge. 

Åjoda har stått i det. Men fortsatt bare forverring (ikke nødvendigvis bivirkninger)

Anonymkode: e81f0...0ce

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åjoda har stått i det. Men fortsatt bare forverring (ikke nødvendigvis bivirkninger)

Anonymkode: e81f0...0ce

Høres noe merkelig ut med forverring. Ta det opp med behandler. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (14 timer siden):

Høres noe merkelig ut med forverring. Ta det opp med behandler. 

Ja så klart. De finner på at det skyldes at man er redd medisiner men jeg vet at det ikke stemmer, hadde jo som sagt  bedring i starten på remeron før det ble verre igjen 

Så rart, men noen får kanskje paradoksal effekter, pluss at jeg tenker det handler om omstendighetene, at det er en GRUNN for de følelsene jeg har og da lar det seg ikke korrigere av medisiner 

Har hatt litt hjelp av sobril bare, men det kan man jo ikke drive å ta

Anonymkode: e81f0...0ce

[Sokk]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ja så klart. De finner på at det skyldes at man er redd medisiner men jeg vet at det ikke stemmer, hadde jo som sagt  bedring i starten på remeron før det ble verre igjen 

Så rart, men noen får kanskje paradoksal effekter, pluss at jeg tenker det handler om omstendighetene, at det er en GRUNN for de følelsene jeg har og da lar det seg ikke korrigere av medisiner 

Har hatt litt hjelp av sobril bare, men det kan man jo ikke drive å ta

Anonymkode: e81f0...0ce

Man kan fortsatt ha effekt av medisiner selv om depresjon/angst er trigget av livsomstendigheter. Det er veldig vanlig at symptomene er trigget av ytre omstendigheter. 

Frykten for medisiner kan føre til at man leter ekstra etter symptomer på forverring og at man kjenner litt ekstra etter hvor ille man har det. Så det kan påvirke effekten, jeg synes behandlerne dine kanskje er inne på noe der. 

Jeg pleier også å tenke at jeg har VELDIG gode grunner til å være deprimert når jeg er deprimert. (Dessverre har jeg også klart å overbevise behandlere om dette). Og der og da tenker jeg at det er lite vits i å behandle depresjonen fordi det ikke vil hjelpe på de uoverkommelige problemene mine at jeg kanskje kan FØLE meg litt bedre av å ta en medisin. Det vil jo ikke løse noe som helst av det egentlige problemet, som er totalt uløselig og innebærer en eller annen katastrofal fremtidsutsikt eller situasjon. Men så går depresjonen over også føler jeg meg mye bedre og problemene virker mye mindre uoverkommelige, selv om jeg rent faktisk står i akkurat de samme utfordringene i livet. Så det viste seg at livsomstendighetene ikke var avgjørende for depresjonen likevel. 

Det jeg prøver å si er at det fortsatt er mulig for deg å få symptomlette selv om du mener det er en grunn til depresjonen din. Medisiner kan også hjelpe. De diskriminerer ikke mellom ulike årsaker eller livsomstendigheter, de virker bare på depresjonssymptomene uavhengig av utløsende faktor. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (31 minutter siden):

Man kan fortsatt ha effekt av medisiner selv om depresjon/angst er trigget av livsomstendigheter. Det er veldig vanlig at symptomene er trigget av ytre omstendigheter. 

Frykten for medisiner kan føre til at man leter ekstra etter symptomer på forverring og at man kjenner litt ekstra etter hvor ille man har det. Så det kan påvirke effekten, jeg synes behandlerne dine kanskje er inne på noe der. 

Jeg pleier også å tenke at jeg har VELDIG gode grunner til å være deprimert når jeg er deprimert. (Dessverre har jeg også klart å overbevise behandlere om dette). Og der og da tenker jeg at det er lite vits i å behandle depresjonen fordi det ikke vil hjelpe på de uoverkommelige problemene mine at jeg kanskje kan FØLE meg litt bedre av å ta en medisin. Det vil jo ikke løse noe som helst av det egentlige problemet, som er totalt uløselig og innebærer en eller annen katastrofal fremtidsutsikt eller situasjon. Men så går depresjonen over også føler jeg meg mye bedre og problemene virker mye mindre uoverkommelige, selv om jeg rent faktisk står i akkurat de samme utfordringene i livet. Så det viste seg at livsomstendighetene ikke var avgjørende for depresjonen likevel. 

Det jeg prøver å si er at det fortsatt er mulig for deg å få symptomlette selv om du mener det er en grunn til depresjonen din. Medisiner kan også hjelpe. De diskriminerer ikke mellom ulike årsaker eller livsomstendigheter, de virker bare på depresjonssymptomene uavhengig av utløsende faktor. 

Det er jo det som har vært håpet. Men så lenge situasjonen fortsatt trigger så virker det ikke som de har hatt noe å si hvertfall. Og de har vel også sagt at det kanskje ikke foreligger klinisk «ubalanse» som medisiner kan Fikse

Anonymkode: e81f0...0ce

[Sokk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo det som har vært håpet. Men så lenge situasjonen fortsatt trigger så virker det ikke som de har hatt noe å si hvertfall. Og de har vel også sagt at det kanskje ikke foreligger klinisk «ubalanse» som medisiner kan Fikse

Anonymkode: e81f0...0ce

Det fremstår nokså åpenbart for alle på DOL i hvert fall at det foreligger en psykisk ubalanse. 

Det jeg prøver å formidle er at man kan stå i en vanskelig livssituasjoner og ha en kraftig reaksjon i form av depressive symptomer og/eller nyoppstått angst. Eller så kan man stå i en vanskelig livssituasjon med mildere reaksjoner og ikke så kraftige symptomer. Mener behandlerne dine at du er helt frisk og at det ikke er noe å behandle?

Ikke hør på psykologer når de snakker om medisiner, de kan si mye rart. Psykologer er veldig dyktige på veldig mye, men akkurat det med medisiner kan de ikke. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Det fremstår nokså åpenbart for alle på DOL i hvert fall at det foreligger en psykisk ubalanse. 

Det jeg prøver å formidle er at man kan stå i en vanskelig livssituasjoner og ha en kraftig reaksjon i form av depressive symptomer og/eller nyoppstått angst. Eller så kan man stå i en vanskelig livssituasjon med mildere reaksjoner og ikke så kraftige symptomer. Mener behandlerne dine at du er helt frisk og at det ikke er noe å behandle?

Ikke hør på psykologer når de snakker om medisiner, de kan si mye rart. Psykologer er veldig dyktige på veldig mye, men akkurat det med medisiner kan de ikke. 

At det er psykisk ubalanse er det ikke tvil om nei🤪 

Men de tenker det er naturlig slik jeg har det- det var forklaring på at medisin ikke hjelper. Og når det da ikke er en kjemisk ubalanse å rette opp.. så

Anonymkode: e81f0...0ce