Aksept

[Fru2020]

Jeg var til samtale idag og vi snakket om at det er viktig for meg å akseptere det som har hendt meg i fortiden og akseptere hva det har gjort med meg og hvordan jeg har det nå. 

Det er vanskelig for meg. 

Det får meg til å tenke. Hvordan jobber en egentlig med å akseptere på egen hånd. Jeg har for tiden ikke behandler så jobben må jeg gjøre selv. 

Det er svært vanskelig for meg å akseptere det lave funksjonsnivået mitt og at jeg ikke bare kan starte på det livet jeg ønsker meg i morgen. 

Hva gjør jeg for å komme meg nærmere enn aksept av tingenes tilstand bortsett fra å gi det tid?

[Rosemarin]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Jeg var til samtale idag og vi snakket om at det er viktig for meg å akseptere det som har hendt meg i fortiden og akseptere hva det har gjort med meg og hvordan jeg har det nå. 

Det er vanskelig for meg. 

Det får meg til å tenke. Hvordan jobber en egentlig med å akseptere på egen hånd. Jeg har for tiden ikke behandler så jobben må jeg gjøre selv. 

Det er svært vanskelig for meg å akseptere det lave funksjonsnivået mitt og at jeg ikke bare kan starte på det livet jeg ønsker meg i morgen. 

Hva gjør jeg for å komme meg nærmere enn aksept av tingenes tilstand bortsett fra å gi det tid?

Lurer på det samme🩷 Jeg sliter med aksept fordi jeg tenker det betyr at man sier at dette som er nå skal være sånn for alltid og at man ikke kan bli seg selv igjen. Men håper ikke det er det aksept betyr..

[stjernestøv]

Jeg har klart å akseptere fortiden, skrev masse om den i perioder til psykologer og en healer. Fikk hjelp jeg da og ble kvitt ptsd. 

Det er vanskeligere å akseptere nåtiden men tar en dag av gangen. 

[Fru2020]

Rosemarin skrev (2 timer siden):

Lurer på det samme🩷 Jeg sliter med aksept fordi jeg tenker det betyr at man sier at dette som er nå skal være sånn for alltid og at man ikke kan bli seg selv igjen. Men håper ikke det er det aksept betyr..

Når du skriver det så tenker jeg at det er det ikke, men egentlig tenker jeg litt i samme bane.

stjernestøv skrev (2 timer siden):

Jeg har klart å akseptere fortiden, skrev masse om den i perioder til psykologer og en healer. Fikk hjelp jeg da og ble kvitt ptsd. 

Det er vanskeligere å akseptere nåtiden men tar en dag av gangen. 

Enig med deg i at det vanskeligste er å akseptere nåtiden.

[Danielx91]

Godt spørsmål som jeg lurer svaret på..

[Emoji]

Min mestringsstrategi:

«Ting ble ikke slik jeg håpet og ønsket. Jeg må bare akseptere det, for jeg kan ikke påvirke det eller endre det».

Jeg bruker energien og tankene på andre/andre ting. Og når tanker og følelser likevel melder seg, jobber jeg med å la de være (og passere) uten å fange dem. 

[AnonymBruker]

Emoji skrev (6 minutter siden):

Min mestringsstrategi:

«Ting ble ikke slik jeg håpet og ønsket. Jeg må bare akseptere det, for jeg kan ikke påvirke det eller endre det».

Jeg bruker energien og tankene på andre/andre ting. Og når tanker og følelser likevel melder seg, jobber jeg med å la de være (og passere) uten å fange dem. 

Men da har du resignert… på en måte? Tar det for gitt at det ikke kan bli bedre?

Anonymkode: 41288...c3f

[Emoji]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men da har du resignert… på en måte? Tar det for gitt at det ikke kan bli bedre?

Anonymkode: 41288...c3f

Ja, jeg tenkte på ting det ikke går an å gjøre noe med, som feks fortiden eller akseptere et handicap. 

Min manns søster har fått uhelbredelig kreft. Hun måtte også lære seg å akseptere at hun bla ikke får se barnebarna vokse opp og heller ikke oppleve å bli farmor. Hun har ikke noe annet valg enn å aksepterer det, sier hun. 

«Man har det som man tar det», er det noe som heter. 

Endret 10. april av Emoji

[AnonymBruker]

Emoji skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg tenkte på ting det ikke går an å gjøre noe med, som feks fortiden eller akseptere et handicap. 

Min manns søster har fått uhelbredelig kreft. Hun måtte også lære seg å akseptere at hun bla ikke får se barnebarna vokse opp og heller ikke oppleve å bli farmor. Hun har ikke noe annet valg enn å aksepterer det, sier hun. 

«Man har det som man tar det», er det noe som heter. 

Ja da skjønner jeg. Jeg tenkte mest på når man er rammet av krise, angst, depresjon etc

Anonymkode: 41288...c3f

[Sokk]

Jeg tenker at man ikke skal kreve at man er sånn super zen og takknemlig for tilværelsen når man har gått gjennom noe utrolig vanskelig, som fortsatt preger livet. Jeg synes man skal få lov til å være litt sur og bitter! Så lenge det ikke blir altoppslukende og går utover tilværelsen. Man må akseptere realitetene som i at man må forholde seg til dem, men jeg tenker at vi ikke skal kreve å være «ok med» ting som er skikkelig dritt. Det blir en ekstra belastning hvis man liksom ikke skal få lov til å ha negative følelser knyttet til det som er vanskelig i livet. At det liksom blir et press om å være positiv. 

[Fru2020]

Sokk skrev (8 timer siden):

Jeg tenker at man ikke skal kreve at man er sånn super zen og takknemlig for tilværelsen når man har gått gjennom noe utrolig vanskelig, som fortsatt preger livet. Jeg synes man skal få lov til å være litt sur og bitter! Så lenge det ikke blir altoppslukende og går utover tilværelsen. Man må akseptere realitetene som i at man må forholde seg til dem, men jeg tenker at vi ikke skal kreve å være «ok med» ting som er skikkelig dritt. Det blir en ekstra belastning hvis man liksom ikke skal få lov til å ha negative følelser knyttet til det som er vanskelig i livet. At det liksom blir et press om å være positiv. 

Mulig du har rett i det. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke stå mitt i det sånn som nå å stadig stange i veggen og bli skuffet over alt jeg ikke får til. Samtidig som er jeg jo enig i at det må være plass for å være skuffet og lei seg over det som har skjedd og det som er

[Trinity80]

Aksept er for meg å leve i nåtiden enn i fortiden. Fokusere på hva jeg har foran meg, da tenker jeg ikke så aktivt på ting som har skjedd.

Om man fyller livet sitt med dager som er givende, så glemmer man å tenke på det som har skjedd.

For min del handler det ikke om å skyve bort ting, men heller å endre fokus. Da har jeg rett og slett ikke tid og ett ønske om å gruble for mye og å tenke på tidligere ting.

Viktig å ikke bare skyve fra seg, men etter en tid med endret fokus så skjer det litt av seg selv. 

[Fionys]

For min del så har jeg aksepter mine begrensninger og på nåværende tidspunkt klarer jeg ikke å gjøre det jeg ønsker, men målet mitt på lang sikt er å kunne gjøre en del av det jeg ønsker. Jeg klarer ikke å ha fast arbeid og må ta hensynd til flere ting for å leve optimalt slik jeg har det i dag. Det betyr ikke at jeg senere i livet ikke kan klare en stå i en del arbeid og få gjort litt flere ting jeg drømmer om. Det er slik det er nå, men det er ikke "fasiteten" resten av livet. 

En ting jeg har lagt merke ting som vi har gjort forskjellige er at du da du følte deg frisk startet du opp med forskjellige aktivtiter og prosjekter, mens jeg har tatt det ganske mye roligere i forhold til aktiviteter og arbreid i redsel for tilbakeslag. I tillegg har du startet et nytt liv med en kjæreste som også krever sitt. 

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (9 timer siden):

Aksept er for meg å leve i nåtiden enn i fortiden. Fokusere på hva jeg har foran meg, da tenker jeg ikke så aktivt på ting som har skjedd.

Om man fyller livet sitt med dager som er givende, så glemmer man å tenke på det som har skjedd.

For min del handler det ikke om å skyve bort ting, men heller å endre fokus. Da har jeg rett og slett ikke tid og ett ønske om å gruble for mye og å tenke på tidligere ting.

Viktig å ikke bare skyve fra seg, men etter en tid med endret fokus så skjer det litt av seg selv. 

Når nåtiden er et helvete- så er det vanskelig å akseptere 

[Trinity80]

Rosemarin skrev (12 timer siden):

Når nåtiden er et helvete- så er det vanskelig å akseptere 

Når man står med dritt opp til halsen, gjelder det å ikke henge med nesa😉

[Fru2020]

Fionys skrev (19 timer siden):

For min del så har jeg aksepter mine begrensninger og på nåværende tidspunkt klarer jeg ikke å gjøre det jeg ønsker, men målet mitt på lang sikt er å kunne gjøre en del av det jeg ønsker. Jeg klarer ikke å ha fast arbeid og må ta hensynd til flere ting for å leve optimalt slik jeg har det i dag. Det betyr ikke at jeg senere i livet ikke kan klare en stå i en del arbeid og få gjort litt flere ting jeg drømmer om. Det er slik det er nå, men det er ikke "fasiteten" resten av livet. 

En ting jeg har lagt merke ting som vi har gjort forskjellige er at du da du følte deg frisk startet du opp med forskjellige aktivtiter og prosjekter, mens jeg har tatt det ganske mye roligere i forhold til aktiviteter og arbreid i redsel for tilbakeslag. I tillegg har du startet et nytt liv med en kjæreste som også krever sitt. 

Jeg har nok startet litt for mange prosjekter så det er nok årsaken til tilbakeslag. Så nå er jeg nok nødt til å ta det roligere.