Personlighetsendring remeron

[AnonymBruker]

Jeg begynte på remeron for en tid tilbake. Gradvis mens jeg gikk på den så opplevde jeg at personligheten min ble borte og annerledes, ble på en måte helt fjern og nummen, og veldig urolig. Jeg sluttet på den etter en stund da legen mente at den åpenbart ikke hjalp meg. Er det andre som har hatt noen lignende opplevelser på remeron (eller annen antidepressiva)?

Til tross for at jeg ikke har tatt den nå på tre måneder er jeg stadig endret og merkelig. 
Kan eventuell bivirkning sitte i så lenge eller være permanent?

Eventuelt var det den depressive episoden jeg skulle behandles for som utviklet seg til tross for medisinering- men er det mulig da?

Noen med erfaringer?

Anonymkode: 1ffb1...4ab

[AnonymBruker]

Ja det er mulig. Det har med depresjonen å gjøre, eller at det ikke var riktig medisin eller at dosen kanskje var for lav og ikke medikamentet i seg selv.

Anonymkode: 5c955...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja det er mulig. Det har med depresjonen å gjøre, eller at det ikke var riktig medisin eller at dosen kanskje var for lav og ikke medikamentet i seg selv.

Anonymkode: 5c955...675

Ja det er kanskje mest sannsynlig ikke medikamentet. Jeg bare stusser på at det kunne utvikle seg slik mens jeg var medisinert. 
Dosen var ikke for lav, det er jeg sikker på. Men kan jo ha vært feil medisin selvsagt, men syns det er merkelig og

Du sier det kan ha med depresjonen å gjøre, mener du at det en spesiell type depresjon som er slik?

Anonymkode: 1ffb1...4ab

[Sokk]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg begynte på remeron for en tid tilbake. Gradvis mens jeg gikk på den så opplevde jeg at personligheten min ble borte og annerledes, ble på en måte helt fjern og nummen, og veldig urolig. Jeg sluttet på den etter en stund da legen mente at den åpenbart ikke hjalp meg. Er det andre som har hatt noen lignende opplevelser på remeron (eller annen antidepressiva)?

Til tross for at jeg ikke har tatt den nå på tre måneder er jeg stadig endret og merkelig. 
Kan eventuell bivirkning sitte i så lenge eller være permanent?

Eventuelt var det den depressive episoden jeg skulle behandles for som utviklet seg til tross for medisinering- men er det mulig da?

Noen med erfaringer?

Anonymkode: 1ffb1...4ab

Jeg tror det er helt usannsynlig med en varig endring av personligheten etter å ha prøvd og deretter seponert Remeron. Den er ute av systemet ditt for lenge siden. Det er enkelte som utvikler (hypo)mani ved behandling med antidepressiva hvor episoden vedvarer etter seponering, så der har du et eksempel på en slags semi-vedvarende endring. Det er imidlertid noe helt annet enn endret personlighet eller vedvarende dissosiasjon.

Forverring av depresjonen er mye mer sannsynlig. 

Men hva vet jeg. Jeg er ingen fagperson, jeg bare forsøker å anvende sannsynligheter og sunn fornuft. 

Svaret er det samme uansett hvor mange ganger det spørres om det samme i ulike varianter. 

Mitt svar gjelder også Cipralex, quetiapin, Sobril og Alimemazin. 

Anekdotisk bevis: jeg har selv prøvd Remeron, opplevd forverring mens jeg gikk på den (trolig ikke pga Remeron), seponert den (det var ubehagelig) og jeg har ikke endret personlighet. Siden dette har jeg blitt bra fra depresjon, fått en ny runde og deretter blitt bra igjen. Helt uavhengig av tidligere bruk av Remeron. Har fortsatt samme personlighet. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (31 minutter siden):

Jeg tror det er helt usannsynlig med en varig endring av personligheten etter å ha prøvd og deretter seponert Remeron. Den er ute av systemet ditt for lenge siden. Det er enkelte som utvikler (hypo)mani ved behandling med antidepressiva hvor episoden vedvarer etter seponering, så der har du et eksempel på en slags semi-vedvarende endring. Det er imidlertid noe helt annet enn endret personlighet eller vedvarende dissosiasjon.

Forverring av depresjonen er mye mer sannsynlig. 

Men hva vet jeg. Jeg er ingen fagperson, jeg bare forsøker å anvende sannsynligheter og sunn fornuft. 

Svaret er det samme uansett hvor mange ganger det spørres om det samme i ulike varianter. 

Mitt svar gjelder også Cipralex, quetiapin, Sobril og Alimemazin. 

Anekdotisk bevis: jeg har selv prøvd Remeron, opplevd forverring mens jeg gikk på den (trolig ikke pga Remeron), seponert den (det var ubehagelig) og jeg har ikke endret personlighet. Siden dette har jeg blitt bra fra depresjon, fått en ny runde og deretter blitt bra igjen. Helt uavhengig av tidligere bruk av Remeron. Har fortsatt samme personlighet. 

Ja det er den mest sannsynlige forklaringen at det ble en forverring av depresjon til tross for medisinering selv om jeg syns det er rart at kan skje. Men da er vi hvertfall to om det da. Godt å høre du ble bedre. Fikk du en annen type som hjalp?

Mener du at depresjon kan endre personligheten? Eller hvertfall gi en opplevelse av fravær av den. 

Anonymkode: 1ffb1...4ab

[Sokk]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja det er den mest sannsynlige forklaringen at det ble en forverring av depresjon til tross for medisinering selv om jeg syns det er rart at kan skje. Men da er vi hvertfall to om det da. Godt å høre du ble bedre. Fikk du en annen type som hjalp?

Mener du at depresjon kan endre personligheten? Eller hvertfall gi en opplevelse av fravær av den. 

Anonymkode: 1ffb1...4ab

Ikke permanent. Men jeg kan i hvert fall bli litt annerledes i depresjon. Jeg tenker annerledes, fungerer annerledes, er opptatt av andre ting, bekymret for andre ting. Jeg ser verden i et mørkere lys og til og med minnene mine blir farget og jeg husker ting annerledes og jeg har en annen oppfatning om hvem jeg er og hvordan ting henger sammen. 

Men det er ikke en permanent endring. Jeg merker ikke ordentlig hva som har skjedd før jeg er ute av det igjen. Når jeg står oppi det tenker jeg at sånn er det og sånn er jeg. Og jeg føler jeg får andre med på den fortellingen, jeg skulle ønske folk i større grad sa sånn, «hallo, du er deprimert, nå tenker du ikke rasjonelt! Dette stemmer ikke»

Jeg brukte ikke mer antidepressiva i den omgangen. Utgangen på det var vel at jeg ble hypoman, det er kanskje det som er fortellingen som gjelder nå. Neste runde begynte jeg på Brintellix (men det vet du vel allerede, føler jeg har svart på 1000 tråder om den). Har hatt en bedre opplevelse med den enn andre ting. Kan anbefales. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (14 minutter siden):

Ikke permanent. Men jeg kan i hvert fall bli litt annerledes i depresjon. Jeg tenker annerledes, fungerer annerledes, er opptatt av andre ting, bekymret for andre ting. Jeg ser verden i et mørkere lys og til og med minnene mine blir farget og jeg husker ting annerledes og jeg har en annen oppfatning om hvem jeg er og hvordan ting henger sammen. 

Men det er ikke en permanent endring. Jeg merker ikke ordentlig hva som har skjedd før jeg er ute av det igjen. Når jeg står oppi det tenker jeg at sånn er det og sånn er jeg. Og jeg føler jeg får andre med på den fortellingen, jeg skulle ønske folk i større grad sa sånn, «hallo, du er deprimert, nå tenker du ikke rasjonelt! Dette stemmer ikke»

Jeg brukte ikke mer antidepressiva i den omgangen. Utgangen på det var vel at jeg ble hypoman, det er kanskje det som er fortellingen som gjelder nå. Neste runde begynte jeg på Brintellix (men det vet du vel allerede, føler jeg har svart på 1000 tråder om den). Har hatt en bedre opplevelse med den enn andre ting. Kan anbefales. 

Nei håper ikke det er permanent, uansett årsak. Jeg er veldig bevisst over at jeg føler meg veldig annerledes da. Og trigges veldig av det- vil slippe ut og bli meg selv igjen. Og klarer det ikke fordi noe er endra inni meg. Vet ikke om det er depresjon da..siden det er slik.

Anonymkode: 1ffb1...4ab

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 time siden):

Jeg tror det er helt usannsynlig med en varig endring av personligheten etter å ha prøvd og deretter seponert Remeron. Den er ute av systemet ditt for lenge siden. Det er enkelte som utvikler (hypo)mani ved behandling med antidepressiva hvor episoden vedvarer etter seponering, så der har du et eksempel på en slags semi-vedvarende endring. Det er imidlertid noe helt annet enn endret personlighet eller vedvarende dissosiasjon.

Forverring av depresjonen er mye mer sannsynlig. 

Men hva vet jeg. Jeg er ingen fagperson, jeg bare forsøker å anvende sannsynligheter og sunn fornuft. 

Svaret er det samme uansett hvor mange ganger det spørres om det samme i ulike varianter. 

Mitt svar gjelder også Cipralex, quetiapin, Sobril og Alimemazin. 

Anekdotisk bevis: jeg har selv prøvd Remeron, opplevd forverring mens jeg gikk på den (trolig ikke pga Remeron), seponert den (det var ubehagelig) og jeg har ikke endret personlighet. Siden dette har jeg blitt bra fra depresjon, fått en ny runde og deretter blitt bra igjen. Helt uavhengig av tidligere bruk av Remeron. Har fortsatt samme personlighet. 

Angående å bli hypoman av ad- det er vel heller ikke permanent? Det vil gå over igjen uten at man har pådratt seg bipolar eller kronisk hypomani?

Anonymkode: 1ffb1...4ab

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei håper ikke det er permanent, uansett årsak. Jeg er veldig bevisst over at jeg føler meg veldig annerledes da. Og trigges veldig av det- vil slippe ut og bli meg selv igjen. Og klarer det ikke fordi noe er endra inni meg. Vet ikke om det er depresjon da..siden det er slik.

Anonymkode: 1ffb1...4ab

Trinn 1 er å begynne å late som man er seg selv, dvs gjøre de tingene man vanligvis gjør. Dette med å kverne om og igjen på de samme spørsmålene er med på å opprettholde problemet og tilstanden. Skulle ønske du prøvde i hvert fall 1 dag. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (25 minutter siden):

Ikke permanent. Men jeg kan i hvert fall bli litt annerledes i depresjon. Jeg tenker annerledes, fungerer annerledes, er opptatt av andre ting, bekymret for andre ting. Jeg ser verden i et mørkere lys og til og med minnene mine blir farget og jeg husker ting annerledes og jeg har en annen oppfatning om hvem jeg er og hvordan ting henger sammen. 

Men det er ikke en permanent endring. Jeg merker ikke ordentlig hva som har skjedd før jeg er ute av det igjen. Når jeg står oppi det tenker jeg at sånn er det og sånn er jeg. Og jeg føler jeg får andre med på den fortellingen, jeg skulle ønske folk i større grad sa sånn, «hallo, du er deprimert, nå tenker du ikke rasjonelt! Dette stemmer ikke»

Jeg brukte ikke mer antidepressiva i den omgangen. Utgangen på det var vel at jeg ble hypoman, det er kanskje det som er fortellingen som gjelder nå. Neste runde begynte jeg på Brintellix (men det vet du vel allerede, føler jeg har svart på 1000 tråder om den). Har hatt en bedre opplevelse med den enn andre ting. Kan anbefales. 

Takk for tips om brintellix. Kanskje den er trygg for oss som ikke responderer på remeron☺️ men det er vel så individuelt 

Anonymkode: 1ffb1...4ab

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Angående å bli hypoman av ad- det er vel heller ikke permanent? Det vil gå over igjen uten at man har pådratt seg bipolar eller kronisk hypomani?

Anonymkode: 1ffb1...4ab

Det vil gå over. Man har ikke pådratt seg bipolar. Heller ikke kronisk hypomani (selv om det kanskje ikke hadde vært så dumt!). Det kan være at man har «unmasked» (hva blir det på norsk??) bipolar lidelse som allerede var der, eller man kan ha det som noen refererer til som bipolar 3(?) hvor man har tilbakevendende depresjoner, men hvor hypomani kun er utløst av legemidler. Dette kan jeg ikke godt nok. 

 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for tips om brintellix. Kanskje den er trygg for oss som ikke responderer på remeron☺️ men det er vel så individuelt 

Anonymkode: 1ffb1...4ab

Prøv!! 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (14 timer siden):

Prøv!! 

Ja. Tåler ikke forverring eller enda mer personlighetsendring nå da men.

Også er jeg i tvil om det vil hjelpe på akkurat det jeg trenger at den hjelper for☺️ 

Opplevde du noe økt angst eller annet på den (i oppstarten)?

Anonymkode: 1ffb1...4ab

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Tåler ikke forverring eller enda mer personlighetsendring nå da men.

Også er jeg i tvil om det vil hjelpe på akkurat det jeg trenger at den hjelper for☺️ 

Opplevde du noe økt angst eller annet på den (i oppstarten)?

Anonymkode: 1ffb1...4ab

Tåler du ikke forverring? Hva skjer da? Dør du? Føler du deg så bra nå at du er redd for å endre situasjonen? MÅ du forbli i denne tilstanden for enhver pris? Er det farlig å bli bra igjen? Er det utenkelig å gå tilbake til en normal tilværelse? Har du blitt avhengig av denne «tilstanden» og aktiviteten med å stille spørsmål og lure på de samme tingene? Vil du ikke bli bra? Hvorfor er det utenkelig for deg å følge råd?

Du blir ikke bedre eller klokere av å gjøre mer research. Du vil ALDRI få nok forsikringer. Du vil alltid være i tvil. Du vil ikke en dag få et magisk svar som kurerer deg.

Når du ser tilbake på denne perioden kommer du ikke til å tenke på «fjernhet» og dissosiasjon / depersonalisering som det viktigste symptomet. Du kommer til å tenke på den adferden her, hvor du går i loop, nekter å høre på råd og bruker all din tid på å opprettholde egne symptomer. Det er litt som en person på 300 kg som må bruke hele dagen på å spise for å klare å opprettholde vekten. Du bruker en enorm tid og innsats på å opprettholde egne symptomer. 

Bivirkning kvalme. Litt dypere søvn helt i starten. Det gikk over. Ingen angst. 

Kanskje trenger du ikke en psykiatrisk medisin. Kanskje trenger du et placebo som gir deg en legitim utvei fra denne smørja du sitter fast i. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 timer siden):

Tåler du ikke forverring? Hva skjer da? Dør du? Føler du deg så bra nå at du er redd for å endre situasjonen? MÅ du forbli i denne tilstanden for enhver pris? Er det farlig å bli bra igjen? Er det utenkelig å gå tilbake til en normal tilværelse? Har du blitt avhengig av denne «tilstanden» og aktiviteten med å stille spørsmål og lure på de samme tingene? Vil du ikke bli bra? Hvorfor er det utenkelig for deg å følge råd?

Du blir ikke bedre eller klokere av å gjøre mer research. Du vil ALDRI få nok forsikringer. Du vil alltid være i tvil. Du vil ikke en dag få et magisk svar som kurerer deg.

Når du ser tilbake på denne perioden kommer du ikke til å tenke på «fjernhet» og dissosiasjon / depersonalisering som det viktigste symptomet. Du kommer til å tenke på den adferden her, hvor du går i loop, nekter å høre på råd og bruker all din tid på å opprettholde egne symptomer. Det er litt som en person på 300 kg som må bruke hele dagen på å spise for å klare å opprettholde vekten. Du bruker en enorm tid og innsats på å opprettholde egne symptomer. 

Bivirkning kvalme. Litt dypere søvn helt i starten. Det gikk over. Ingen angst. 

Kanskje trenger du ikke en psykiatrisk medisin. Kanskje trenger du et placebo som gir deg en legitim utvei fra denne smørja du sitter fast i. 

Takk for svar. Ja nei jeg tåler ikke å bli verre enn jeg er nå, da klikker det.

Jeg vil selvsagt ikke ha det sånn her. Det er er fryktelig fengsel å være i. Må ha håp om at feks brintellix kan hjelpe meg på de verste symptomene da- slik at jeg kan bli litt mer meg selv og ikke så hysterisk livredd hele tiden slik jeg er nå. 

Anonymkode: 1ffb1...4ab