Hvordan kommer man seg videre i livet i voksen alder etter en ødelagt oppvekst?

[Danielx91]

En barnevakt forgrep seg på meg når jeg var under 14 (jeg vant i tingretten og lagmannsretten mot han i 2023, hele rettsprosessen var retraumstiserende men jeg tenker faktisk veldig lite på han)

Min far rømte fra ansvaret sitt i oppveksten min som gjorde at overgriper fikk tilgang til meg, i tillegg velger han kona si( nylig gift), stedøtrene sine og svigersønnen sin. For meg så føler det som at han rømmer igjen. Han har kapasitet til å være alt for andre men ikke en far for sin egen sønn. 

Endret 15. april av Danielx91

[AnonymBruker]

Du må finne noe i livet å bruke tiden på slik at du ikke bare blir sittende hjemme å være bitter på fortiden. 

Anonymkode: 4c440...43d

[UtakknemligDiva]

Jeg vet ikke om jeg har noen oppskrift. Men du er ikke alene. Jeg har en venninne som kjemper med traumer fremdeles. 
Og de fleste har noe de sliter med eller har slitt med. Noen prøver å komme videre etter mobbing, ensomhet, rus. Det var det lille jeg hadde  

[Danielx91]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du må finne noe i livet å bruke tiden på slik at du ikke bare blir sittende hjemme å være bitter på fortiden. 

Anonymkode: 4c440...43d

Det må jeg ja.

[Danielx91]

UtakknemligDiva skrev (10 minutter siden):

Jeg vet ikke om jeg har noen oppskrift. Men du er ikke alene. Jeg har en venninne som kjemper med traumer fremdeles. 
Og de fleste har noe de sliter med eller har slitt med. Noen prøver å komme videre etter mobbing, ensomhet, rus. Det var det lille jeg hadde  

Alle sliter med noe. Jeg sliter også med ensomhet. 

[AnonymBruker]

Fortid er fortid. Den får man ikke gjort noe mer. Den matraen må du si til deg selv hver dag.

Man må la fortiden ligge for å få en god fremtid.

Selv blitt misbrukt som med mye mer som barn, men det stopper ikke at jeg lever nå. Men man må jobbe for å legge fortiden bak seg. Derfor en god ide og nevne det for swg selv hver dag.

 

Anonymkode: c1fa3...507

[Trinity80]

Det er like enkelt som det er kopmplisert: man blir påvirket av traumer på ulike måter. Noen kommer seg videre, andre ikke. Man kan ta mange grep for å komme seg videre. Passivitet og offerrole er den verste fremgangsmåten.

Ps. Jeg har opplevd ulike traumer i livet, men er ikke traumatisert. Det er mulig. 

[Thebutterfly]

Jeg tror at det er alltid håp om å legge fortid bak seg, og komme videre. Det gjelder å gjøre det beste av tiden man har nå. Jeg vet at det kan føles vanskelig i visse situasjoner. Men det gjelder å ha riktig tankesett. Det gjelder også å ikke anse seg selv som et offer. Det som skjedde i fortiden er historie, og kan ikke endres. Selvsagt kan man ta litt skader av det, men her kommer riktig tankesett inn. Man må prøve å ikke være i offerrolle og ta ansvar videre for det man kan gjøre noe med, altså nåtiden.  Jeg tror at de som begår overgrep må ha det fryktelig vondt i seg selv. Og å være offer for dem er vanskelig men det gjelder å komme seg forbi dette. Ikke tenke for mye på det. Alle mennesker gjør sine feil. Og alt kan ikke ryddes opp i senere. Da må man bare se å leve livet , og fokusere på nuet. 

Endret 16. april av Thebutterfly

[Thebutterfly]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Fortid er fortid. Den får man ikke gjort noe mer. Den matraen må du si til deg selv hver dag.

Man må la fortiden ligge for å få en god fremtid.

Selv blitt misbrukt som med mye mer som barn, men det stopper ikke at jeg lever nå. Men man må jobbe for å legge fortiden bak seg. Derfor en god ide og nevne det for swg selv hver dag.

 

Anonymkode: c1fa3...507

Jeg er enig. Jeg ble mye utstøtt på skolen , og litt mobbet som barn. Men jeg tilga alt. Og jeg lever veldig fint i dag. Er ikke sint på noen for det.  

[Eva Sofie]

Danielx91 skrev (11 timer siden):

En barnevakt forgrep seg på meg når jeg var under 14 (jeg vant i tingretten og lagmannsretten mot han i 2023, hele rettsprosessen var retraumstiserende men jeg tenker faktisk veldig lite på han)

Min far rømte fra ansvaret sitt i oppveksten min som gjorde at overgriper fikk tilgang til meg, i tillegg velger han kona si( nylig gift), stedøtrene sine og svigersønnen sin. For meg så føler det som at han rømmer igjen. Han har kapasitet til å være alt for andre men ikke en far for sin egen sønn. 

Du har opplevd mye, men likevel har du overlevd. Kan du klare å se på deg selv som en overlever fremfor et offer?

 

Du har kommet deg igjennom en rettsak - det krever styrke. Den styrken har du. Bruk den på å bygge fremtiden din. Hva ønsker du å fylle tiden din med nå? Hvilke interesser har du? Hva liker du å gjøre?

 

PS: Jeg støtter den som sier at bitterhet ikke fører noe godt med seg. Om du klarer å se på deg selv som en overlever, vil det falle bort av seg selv.

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 timer siden):

Det er like enkelt som det er kopmplisert: man blir påvirket av traumer på ulike måter. Noen kommer seg videre, andre ikke. Man kan ta mange grep for å komme seg videre. Passivitet og offerrole er den verste fremgangsmåten.

Ps. Jeg har opplevd ulike traumer i livet, men er ikke traumatisert. Det er mulig. 

Tenker også at det er forskjell på hvilke traumer man har også. Noen ting er det relativt sett enklere å komme over mens andre ting tar mye mer tid. Kjenner veldig på at det blir urettferdig om man skal stå og si at det ene og alene er opp til den som står i det. Man kan gjøre alt annet enn å gå i offerrollen og likevel slite hele livet. 

Anonymkode: 96aa4...b0c

[Thebutterfly]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Du har opplevd mye, men likevel har du overlevd. Kan du klare å se på deg selv som en overlever fremfor et offer?

 

Du har kommet deg igjennom en rettsak - det krever styrke. Den styrken har du. Bruk den på å bygge fremtiden din. Hva ønsker du å fylle tiden din med nå? Hvilke interesser har du? Hva liker du å gjøre?

 

PS: Jeg støtter den som sier at bitterhet ikke fører noe godt med seg. Om du klarer å se på deg selv som en overlever, vil det falle bort av seg selv.

Helt enig. Å se på seg selv som en overlever er riktig. Det er mange som opplever tragiske ting. Ikke bare overgrep men også sykdom og død. Dette er en del av livet.

Livet består av opp og nedturer. Men det gjelder å ha en positiv tankegang. Hver dag har en ny mulighet til å starte på nytt eller legge ting fredfullt bak oss enten som et godt minne, eller kan man prøve å ikke nøste opp i det som var ille. Ingen er tjent med å traumatisere nåtiden pga gammelt overgrep. 

Endret 16. april av Thebutterfly

[AnonymBruker]

Danielx91 skrev (13 timer siden):

En barnevakt forgrep seg på meg når jeg var under 14 (jeg vant i tingretten og lagmannsretten mot han i 2023, hele rettsprosessen var retraumstiserende men jeg tenker faktisk veldig lite på han)

Min far rømte fra ansvaret sitt i oppveksten min som gjorde at overgriper fikk tilgang til meg, i tillegg velger han kona si( nylig gift), stedøtrene sine og svigersønnen sin. For meg så føler det som at han rømmer igjen. Han har kapasitet til å være alt for andre men ikke en far for sin egen sønn. 

https://reform.no/

Anonymkode: c40ba...e51

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 timer siden):

Det er like enkelt som det er kopmplisert: man blir påvirket av traumer på ulike måter. Noen kommer seg videre, andre ikke. Man kan ta mange grep for å komme seg videre. Passivitet og offerrole er den verste fremgangsmåten.

Ps. Jeg har opplevd ulike traumer i livet, men er ikke traumatisert. Det er mulig. 

Det betyr ikke at alle klarer og komme seg videre. Husker du Alvdal saken hvor offrene var i familie med overgriperne? Jeg tenker det er vesentlig forskjell på hvilke traumer og hvor skadet mennesker blir ut fra hvilke traumer de har. Fint du har klart dette men det betyr ikke at alle er som deg, det må du ikke glemme. 

Anonymkode: c4a6c...536

[aa-k-j]

Ble mobbet gjennom hele oppveksten til jeg flyttet fra hjembygda i tidlig 20 årene. Har fått mye traumer fra hele oppvekst og som voksen. Gikk med det uten behandling i over 20 år. Men jeg har det fint i dag etter jeg endelig fikk rett behandling. Jeg kommer nok aldri til å bli helt bra, men er fornøyd med det jeg har oppnådd siste årene. Jeg er kanskje et offer, men mest en overlever. Innstillingen til livet og seg selv har mye å si og hvilke forventninger man setter seg. For meg hjalp det å begynne med delmål og ta ting etterhvert. Jeg gjør det som gir meg noe positivt. Jeg har bl.a. begynt med trening noe jeg tidligere vegret meg mot pga det ofte er mye folk på treningssenter. Var på trening tidligere i dag og vurderer å nyte finværet med en tur på sykkelen. Aktivitet, hobbyer, være sosial (om ikke så mye så kanskje litt), ha en bolig man trives i (blir ofte undervurdert), en jobb hvis man har mulighet og andre ting som gir noe positivt. Trenger du noen å snakke med kan du få hjelp av kommunen og det er ikke nødvendig med henvisning fra fastlegen. Det finnes dessverre ingen fasit med å legge ting bak seg. Jeg ga bare noen tips om hva som har fungert for meg. 

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det betyr ikke at alle klarer og komme seg videre. Husker du Alvdal saken hvor offrene var i familie med overgriperne? Jeg tenker det er vesentlig forskjell på hvilke traumer og hvor skadet mennesker blir ut fra hvilke traumer de har. Fint du har klart dette men det betyr ikke at alle er som deg, det må du ikke glemme. 

Anonymkode: c4a6c...536

Traume påvirker mennesker ulikt, nettopp fordi mennesker håndterer det ulikt. Akkurat som fysisk sykdom blir taklet ulikt. Noen kommer seg fortere opp og frrm, andre ikke.

Ikke begynn med ‘hvem som har det verst’ opplegg igjen, for da spyr jeg. 

[Trinity80]

aa-k-j skrev (1 time siden):

Jeg er kanskje et offer, men mest en overlever.

DETTE! 🩷🩷🩷

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (25 minutter siden):

Traume påvirker mennesker ulikt, nettopp fordi mennesker håndterer det ulikt. Akkurat som fysisk sykdom blir taklet ulikt. Noen kommer seg fortere opp og frrm, andre ikke.

Ikke begynn med ‘hvem som har det verst’ opplegg igjen, for da spyr jeg. 

Klart det er noen som har det verre enn andre… det er alltid det skjønner du. Og jo i Alvdal saken vil jeg si at verre får du det ikke… hva du mener om det driter jeg i. 

Anonymkode: c4a6c...536

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Klart det er noen som har det verre enn andre… det er alltid det skjønner du. Og jo i Alvdal saken vil jeg si at verre får du det ikke… hva du mener om det driter jeg i. 

Anonymkode: c4a6c...536

Har du oppheng i Alvdal-saken? Interessant å vite hvorfor.

Det fokuset med hvem som har det verre, lykke til med å navigere i livet. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (43 minutter siden):

Har du oppheng i Alvdal-saken? Interessant å vite hvorfor.

Det fokuset med hvem som har det verre, lykke til med å navigere i livet. 

Det virker ikke som du forstod hva jeg ville frem til… men når du svarer på måten du gjør ønsker jeg ikke bruke tid på forklare deg heller… holder derimot på det jeg skrev at det finnes alltid folk som har det verre… og ikke klarer og snu traumene til det positive. Ikke fordi de ikke evner men fordi man er såpass skadet varig. 

Anonymkode: c4a6c...536