Alvorlig sykdom og personligher

[AnonymBruker]

Hei! Er det andre her som har vært rammet av alvorlig sykdom og kjent på at personligheten blir litt borte oppi alt?

Jeg er nede for telling med alvorlig utmattelse,fatigue og long covid. Det verste er at hjernen har tatt helt kvelden og jeg kjenner så intenst på fravær av meg selv. Eksisterer bare i et vakum 

 

Anonymkode: 19dbd...356

[Eva Sofie]

Jeg håper det går bedre med deg nå? 

 

Jeg kan trolig ikke sammenligne min situasjon helt med din, men jeg opplevde en periode at det handlet hver uke om minst to somatiske konsultasjoner enten hos fastlege eller på sykehus spredt rundt på 4-5 ulike avdelinger. I de årene det sto på, følte jeg at min egen personlighet forsvant en god del bort i alt...

 

Klarer du likevel å gjøre noe godt for deg selv? Drikke en kopp med te/kakao og du gjør det trivelig rundt deg. Det å bytte oppholdssted fra der du kanskje til vanlig oppholder deg? Jeg kan huske at bare det å stå i vinduet å trekke inn luft, eller å gå ut til postkassen, kunne gjøre store ting enkelte dager... Og om en ikke klarer det, er det også helt greit... Ingenting blir bedre av selvklandreri.. Og min viktigste tanke gjennom hele perioden, og det er det fremdeles: Ting kommer til å bli bedre - det må det.

 

Har du noen gode venner? Kan de/den støtte deg? Det er et sitat som sier at "i medgang kjenner våre venner oss, i motgang kjenner vi våre venner". I en periode hvor jeg mye var sengeliggende over flere måneder, kom en utrolig god venn på besøk - han hadde med kjeler og middag m.m. Da gråt jeg av takknemlighet - og kan gjøre det fremdeles... Det var en selvfølge å gjøre det samme overfor ham når han har trengt det siden.

 

Bruk og kast det som ev. måtte passe for deg.