Er det noe som helst positivt med bipolar-diagnosen?

[AnonymBruker]

Er den en styrke på noen måte?

Anonymkode: 513e6...53e

[Glitter]

Ikke i mitt liv i hvert fall. Hypomani er jo delvis veldig digg, men det er også mye som ikke er digg ved det. Og ved depresjon er det ikke noe digg i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

Jeg innbiller meg at bipolar diagnosen gjør meg mer kreativ, men mulig det er innbilning og en gammel myte? Har ikke satt meg så nøye inn i akkurat det. Hehe.

Anonymkode: d1400...de6

[Sokk]

Jeg er under utredning, så det er ikke sikkert jeg har diagnosen. Men hvis jeg har den, så har hypomani gjort meg i stand til å prestere på et høyt nivå og jeg har fått «superkrefter» - i avgrensede perioder. Bare så synd at det har sin pris og ikke er bærekraftig i lengden. 

Hvis jeg får diagnosen vil jeg oppleve det som positivt i den forstand at det blir lettere å forstå og leve med ting jeg har gjort.

Men det er ganske mye negativt også. Men det spurte du ikke om. Og kanskje er det feil diagnose, så da er det jo ikke knyttet til det, åpenbart. 

[AnonymBruker]

Uten min hadde jeg ikke vært den jeg er, og jeg er en rimelig ok person. Så ville ikke fjernet min bipolaritet.

Anonymkode: 78fd8...af4

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns det. Men det var først etter jeg ble diagnostisert. Årene før det var virkelig ikke bra, men nå har jeg fått en ro over å ha diagnosen. Det er for mye stigma rundt den. Men folke er jo rare, så det er någreit..

Det er ikke alt som er like gøy med den; Å være så deprimert at du ikke dusjer på en uke, fordi du ikke orker og fordi det gjør vondt, å være hypoman i en irritabel fase er heller ikke noe gøy, fordi jeg mister kontrollen da... (Det føles så deilig å bli irritert...)

Så er det på den andre siden hvor jeg syns det er flere positive ting. Både det å være oppe og nede. Når jeg er nede blir all fokus på meg, jeg stenger ting ute. Jeg får en timeout fra omverdenen og jobb, noe jeg syns er godt. Jeg har god støtte rundt meg g de vet at jeg trenger ro i de periodene.

Oppeperiodene har også gitt meg mye: Filosofiske tankemønstre, meditasjon og jeg har fått nye interesser og hobbyer som også har vedvart etter endt oppeperiode. Det gjelder selvfølgelig ikke alt, men visse ting blir igjen. Ting som jeg sikkert ikke hadde vist mye interesse for ellers.

Også liker jeg også det at jeg har en helse jeg MÅ ivareta. Det er det viktigste for meg. Der andre nærmest får angst for å være borte fra jobb, pga verdenen og samfunnet vi lever i, syns jeg det er godt å fokusere på meg selv og helsen! Og det gjør jeg med god samvittighet.

Anonymkode: 2658c...471

[nachnoo]

I en stor studie fra USA undersøkte en førstegradsslektninger til bipolare, schizofrene og sammenlignet dem med normalbefolkningen. Førstegradsslektninger har mange av de samme genene, men ikke i så stor mengde.

Det de fant, var at slektningene til bipolare gikk det bedre med (målt med vestlige verdier) og slektninger til schizofrene dårligere med enn normalbefolkningen.

Dette tolkes av de fleste som at bipolare gener koder for svært mange positive egenskaper bare det ikke blir "for meget av det gode". Mange behandlere synes det er spesialt givende å jobbe med bipolare, for om en får kontroll på manier/hypomanier og depresjoner, får en frem rendyrket de positive egenskapene som bipolare har.