Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

[Danielx91]

Konkrete råd søkes. 

Nettverket mitt er virkelig null. Jeg har ingen venner. Jeg prøver på forskjellige apper å finne venner men ingen lykke hittil.

Jeg ble uføretrygdet i en alder av 23. Påvist kompleks PTSD for 3 år siden, før det ble jeg påvist midlertidig atypisk autisme men den ble forandret. Min første fastlege skrev ut sobril til meg i 10 år, uten noen oppfølgingstimer, det skulle han ikke ha gjort.

Jeg har vært i emdr behandling men behandleren min mente at jeg hadde lite utbytte av den, min daværende psykolog sa rett ut at det ikke finnes mer hjelp å få.

Jeg har hatt flere tanker å har blitt innlagt noen av gangene. Jeg har slitt med sosial angst i tidlig 20 årene, depresjon og ensomhet i denne alderen. 

Jeg er vokst opp i et dysfunksjonelt hjem, en far som aldri var til stede og en alkoholisert mor som viste mye grov omsorgssvikt. 

Jeg har en halvsøster og 3 halvbrødre. Mine søsken, spesielt to av mine brødre har kuttet all kontakt med søskena. Vår mor lærte oss aldri å være gode mot hverandre å heller ikke at det riktige er å være der for hverandre, spesielt når man trenger det mest.

Min far har valgt stedøtrene, kona si og svigersønnen, han lever for dem. 

Jeg har spurt fastlegen min om henvisning til psykolog, dps eller Modum bad, men han er lite villig til det, istedenfor så får jeg antidepressiva og Seroquel.

Jeg holder på å spare opp til ketaminbehandling. 

Hver dag tenker jeg 'hvor lenge orker jeg dette?' Jeg vet ikke, har egentlig bare lyst til å slippe alt.

Det er liksom ulike tanker i hjernen min som kjemper mot hverandre, det å høre fra andre om at de har fått hjelp av behandling, og tanken om at det ikke er noen vits, det er bare å gi opp.

 

 

Endret 2. mai av Danielx91

[aa-k-j]

Jeg fikk kompleks ptsd for ca 2 år siden og jeg er mye bedre så det er håp. Var syk i over 20 år før jeg fikk rett hjelp. Frisk blir jeg nok ikke, men har det mye bedre. Hvis du opplever å ikke bli trodd eller tatt på alvor kan du kontakte pasient og brukerombudet for hjelp. 

[AnonymBruker]

Hvis ikke fastlegen kan hjelpe, så bytt. Vet hvordan det er å stå på kravene og for deg selv når man er syk og nede, men det er desverre kun det som får deg ut av dette. Du må stå opp for deg selv og kreve hjelp. Det har jeg lært etter mange år i psykiatrien.

For å komme på Modum bad må du ha prøvd annen hjelp før, uten tilstrekkelig hjelp. Jeg var inne på Modum bad og angsten har blitt så mye bedre og lettere å håndtere.

Hadde jeg vært deg ville jeg bedt om hjelp til å jobbe med dine diagnoser. Gjør jobben der og prøv så godt du kan. Tenker også at det er lurt at du prøver uten medisiner, fordi om du blir henvist til modum kan du ikke bruke medisiner mens du går i behandling der.

Anonymkode: 99bda...0e4

[frosken]

Danielx91 skrev (7 timer siden):

Konkrete råd søkes. 

Nettverket mitt er virkelig null. Jeg har ingen venner. Jeg prøver på forskjellige apper å finne venner men ingen lykke hittil.

Jeg ble uføretrygdet i en alder av 23. Påvist kompleks PTSD for 3 år siden, før det ble jeg påvist midlertidig atypisk autisme men den ble forandret. Min første fastlege skrev ut sobril til meg i 10 år, uten noen oppfølgingstimer, det skulle han ikke ha gjort.

Jeg har vært i emdr behandling men behandleren min mente at jeg hadde lite utbytte av den, min daværende psykolog sa rett ut at det ikke finnes mer hjelp å få.

Jeg har hatt flere tanker å har blitt innlagt noen av gangene. Jeg har slitt med sosial angst i tidlig 20 årene, depresjon og ensomhet i denne alderen. 

Jeg er vokst opp i et dysfunksjonelt hjem, en far som aldri var til stede og en alkoholisert mor som viste mye grov omsorgssvikt. 

Jeg har en halvsøster og 3 halvbrødre. Mine søsken, spesielt to av mine brødre har kuttet all kontakt med søskena. Vår mor lærte oss aldri å være gode mot hverandre å heller ikke at det riktige er å være der for hverandre, spesielt når man trenger det mest.

Min far har valgt stedøtrene, kona si og svigersønnen, han lever for dem. 

Jeg har spurt fastlegen min om henvisning til psykolog, dps eller Modum bad, men han er lite villig til det, istedenfor så får jeg antidepressiva og Seroquel.

Jeg holder på å spare opp til ketaminbehandling. 

Hver dag tenker jeg 'hvor lenge orker jeg dette?' Jeg vet ikke, har egentlig bare lyst til å slippe alt.

Det er liksom ulike tanker i hjernen min som kjemper mot hverandre, det å høre fra andre om at de har fått hjelp av behandling, og tanken om at det ikke er noen vits, det er bare å gi opp.

 

 

Har du vært i kontakt med kommunens psykiatritjeneste? 

Hvor lenge siden er det du var i behandling sist - og hvor gammel er du? Jeg spør fordi dette kan ha betydning for hvor sannsynlig det er at du kan få hjelp på nytt fra psykolog. 

[bibben]

Som et lite apropos til det du skriver om ensomhet og lite nettverk: Mental Helse har mange aktiviteter og sosiale arrangementer. Jeg vet ikke hvordan det er på landsbasis og evt. der du bor, men i Oslo skjer det ting i Mental Helses regi hele året, i helger og på høytidsdager med lørdagstreff, bussturer, kinoturer og den slags. Dette tilbudet er for alle, og er et flott tilbud til personer som trenger en arena for å knytte nye kontakter. Dertil vil jeg nevne Fontenehuset som er et glimrende tilbud for personer som har psykiske utfordringer. Der er det aktivitet hele uken igjennom og enkelte kvelder (film etc.) og noen lørdager/høytider. 

Jeg håper du får et hjelpsomt tilbud fra psykolog og at du får utvidet ditt sosiale nettverk. Lykke til😃