I dag har jeg overspist for aller siste gang, hva er ditt beste råd til meg på veien videre?

[AnonymBruker]

I dag har jeg bestemt meg for at denne dagen er siste dagen jeg overspiser og at jeg NÅ har overspist for aller siste gang. All maten jeg kjøpte inn for en times tid siden har jeg nå akkurat spist opp og jeg kjenner meg nå bare kvalm og ekkel. DET ER NOK NÅ.

Hva er ditt beste råd til meg på veien videre? 

Anonymkode: cc8d2...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I dag har jeg bestemt meg for at denne dagen er siste dagen jeg overspiser og at jeg NÅ har overspist for aller siste gang. All maten jeg kjøpte inn for en times tid siden har jeg nå akkurat spist opp og jeg kjenner meg nå bare kvalm og ekkel. DET ER NOK NÅ.

Hva er ditt beste råd til meg på veien videre? 

Anonymkode: cc8d2...6a4

Får du hjelp av behandler?

Anonymkode: dda97...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får du hjelp av behandler?

Anonymkode: dda97...4fb

Nei. Ikke nå/ennå. Jeg har ikke turt å ta opp det problematiske forholdet mitt til mat med henne ennå. Jeg skamme meg så mye og har vel på en måte benektet at det er ett så stort problem som det faktisk reelt sett er. Men jeg håpe på at jeg klarer å snakke om det snart da. For jeg vil tro at jeg kanskje ikke klarer komme meg ut av det og bli frisk uten profesjonell hjelp fra helsepersonell? kanskje?

Anonymkode: cc8d2...6a4

[AnonymBruker]

Dette vil ikke være siste gang du overspiser, før du finner ut av årsaken til at du overspiser og finner alternative mestringsstrategier.

Anonymkode: 18cf7...b51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette vil ikke være siste gang du overspiser, før du finner ut av årsaken til at du overspiser og finner alternative mestringsstrategier.

Anonymkode: 18cf7...b51

Det er kanskje ett godt poeng og jeg er åpen for at det stemmer også. Jeg hater vel meg selv er kanskje ett svar. Jeg er glad i mat er kanskje ett annet svar. Og at jeg spiser følelsene mine er kanskje det mest "rette" svaret? Jeg er usikker egentlig. Men hva kan positive og bra mestringsstrategier være i motsetning til å overspise da? Har du noen tanker om det? Er det de typiske mestringsstrategiene som å høre på musikk, gå tur, se serier, skriving og annen avledning osv som også gjelder ved trang til overspising som ved trang til selvskading og selvmord kanskje?

Anonymkode: cc8d2...6a4

[emilie321]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I dag har jeg bestemt meg for at denne dagen er siste dagen jeg overspiser og at jeg NÅ har overspist for aller siste gang. All maten jeg kjøpte inn for en times tid siden har jeg nå akkurat spist opp og jeg kjenner meg nå bare kvalm og ekkel. DET ER NOK NÅ.

Hva er ditt beste råd til meg på veien videre? 

Anonymkode: cc8d2...6a4

Spise nok... hele dagen igjennom.  Spiser en for lite, så kommer en garantert til å overspise etterhvert. 

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (2 minutter siden):

Spise nok... hele dagen igjennom.  Spiser en for lite, så kommer en garantert til å overspise etterhvert. 

Ja. Det tenker jeg er ett veldig viktig punkt. Å spise nok og spise sunt. Gode sammensatte måltid med godt med proteiner, sunt fett og litt karbohydrater og slikt. Og drikke nok vann har jeg også troen på.

Anonymkode: cc8d2...6a4

[emilie321]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er kanskje ett godt poeng og jeg er åpen for at det stemmer også. Jeg hater vel meg selv er kanskje ett svar. Jeg er glad i mat er kanskje ett annet svar. Og at jeg spiser følelsene mine er kanskje det mest "rette" svaret? Jeg er usikker egentlig. Men hva kan positive og bra mestringsstrategier være i motsetning til å overspise da? Har du noen tanker om det? Er det de typiske mestringsstrategiene som å høre på musikk, gå tur, se serier, skriving og annen avledning osv som også gjelder ved trang til overspising som ved trang til selvskading og selvmord kanskje?

Anonymkode: cc8d2...6a4

Selv prøver jeg med å utsette spisingen av noe usunt.  Feks så sier jeg at jeg godt kan spise is i morgen, men ikke i dag.  Ofte så blir det ikke til at jeg kjøper noe dagen etter, men hvis det gjør, så spiser jeg med god samvittighet. 

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (2 minutter siden):

Selv prøver jeg med å utsette spisingen av noe usunt.  Feks så sier jeg at jeg godt kan spise is i morgen, men ikke i dag.  Ofte så blir det ikke til at jeg kjøper noe dagen etter, men hvis det gjør, så spiser jeg med god samvittighet. 

Det var ett godt råd. Vil du si da at dersom du kjøper noe usunt dagen etter så vil det på en måte være som en belønning for at du utsatte overspisingen dagen før og ikke som en (destruktiv) mestringsstrategi som å f.eks i mitt tilfelle døyve vonde følelser og impulser?

Anonymkode: cc8d2...6a4

[emilie321]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var ett godt råd. Vil du si da at dersom du kjøper noe usunt dagen etter så vil det på en måte være som en belønning for at du utsatte overspisingen dagen før og ikke som en (destruktiv) mestringsstrategi som å f.eks i mitt tilfelle døyve vonde følelser og impulser?

Anonymkode: cc8d2...6a4

Ja, det er på en måte sånn det fungerer. Ofte sitter jeg å funderer på hva og hvor mye jeg skal kjøpe dagen etter.  Det tar da fokuset bort fra det jeg vil døyve, som igjen gjør at jeg greier å la være å dra og kjøpe snop.  

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (1 minutt siden):

Ja, det er på en måte sånn det fungerer. Ofte sitter jeg å funderer på hva og hvor mye jeg skal kjøpe dagen etter.  Det tar da fokuset bort fra det jeg vil døyve, som igjen gjør at jeg greier å la være å dra og kjøpe snop.  

Det høres ut som en bra strategi egentlig. Tenker det kanskje kan funke for meg også. Skal forsøke å huske på denne strategien fremover og forsøke bruke den. Takker så mye for tipset.

Anonymkode: cc8d2...6a4

[emilie321]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det høres ut som en bra strategi egentlig. Tenker det kanskje kan funke for meg også. Skal forsøke å huske på denne strategien fremover og forsøke bruke den. Takker så mye for tipset.

Anonymkode: cc8d2...6a4

Det tar laang tid å bli bra av en spiseforstyrrelse, så ikke bli lei deg hvis det skjærer seg. Da begynner du bare på nytt igjen så fort du greier.         Husk de 3 T'er.  Ting Tar Tid  (det gjelder forøvrig det meste)

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (8 minutter siden):

Det tar laang tid å bli bra av en spiseforstyrrelse, så ikke bli lei deg hvis det skjærer seg. Da begynner du bare på nytt igjen så fort du greier.         Husk de 3 T'er.  Ting Tar Tid  (det gjelder forøvrig det meste)

Ja, det med at ting tar tid er nok viktig å være bevisst på tenker jeg. Takk for påminnelsen

Anonymkode: cc8d2...6a4

[AnonymBruker]

Ikke for å ta motet fra trådstarter, men den tittelen har jeg sagt til meg selv uendelig i livet. Det holder ei stund og så er det på`n igjen og utforbakke. Det kan gå bra, men hvis en først har det med å overspise, uansett grunn, så er det vanskelig å finne noe annet som erstatter det på en bra måte og varer. Lykke til med dine tanker, gjerninger og forsøk på å ta kontrollen over eget inntak. 

Anonymkode: 70909...6cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke for å ta motet fra trådstarter, men den tittelen har jeg sagt til meg selv uendelig i livet. Det holder ei stund og så er det på`n igjen og utforbakke. Det kan gå bra, men hvis en først har det med å overspise, uansett grunn, så er det vanskelig å finne noe annet som erstatter det på en bra måte og varer. Lykke til med dine tanker, gjerninger og forsøk på å ta kontrollen over eget inntak. 

Anonymkode: 70909...6cc

Det går fint, for du har jo helt rett. Jeg har også sagt denne setningen til meg selv mange ganger for så å feile igjen gang på gang... Jeg tror du har veldig rett i at det nok er vanskelig å finne noe annet som erstatter det tilstrekkelig og som varer. Takk for lykkeønskninger, det trengs.

Anonymkode: cc8d2...6a4

[AnonymBruker]

Har du fått et vektproblem av overspisingen? Jeg overspiser også, men kompenserer ved å spise lite dagene etter, så er slank. Jeg blir også lei meg av å overspise ( feks 4000 kcal, stort sett bare søtsaker), men strever psykisk og det er jo en følelsesregulering. Jeg føler at jeg har et stort sort hull inni meg etter å ha vokst opp med omsorgssvikt, så jeg prøver å fylle det hullet. Det føles som det hjelper der og da, derfor tror jeg det blir vanskelig å slutte. Gjør det 1-2 ganger i uka. 

Anonymkode: d3d0f...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du fått et vektproblem av overspisingen? Jeg overspiser også, men kompenserer ved å spise lite dagene etter, så er slank. Jeg blir også lei meg av å overspise ( feks 4000 kcal, stort sett bare søtsaker), men strever psykisk og det er jo en følelsesregulering. Jeg føler at jeg har et stort sort hull inni meg etter å ha vokst opp med omsorgssvikt, så jeg prøver å fylle det hullet. Det føles som det hjelper der og da, derfor tror jeg det blir vanskelig å slutte. Gjør det 1-2 ganger i uka. 

Anonymkode: d3d0f...6d5

Ja! Uheldigvis så har jeg det. Jeg veide 50 kg før jeg begynte med overspising. Nå veier jeg 80 kg og jeg er bare 160 cm. Så jeg er jo bare ikke i kategori overvekt, jeg er faktisk i kategori fedme i følge BMI. Jeg har hatt perioder tidligere der jeg har vekslet mellom å spise veldig og/eller kastet opp etterpå. Men nå den siste tiden har jeg bare overspist. Gjerne også mange dager på rad og da er det ikke rart at jeg legger på meg mange kilo. Æsj. Veldig leit at du har vokst opp med omsorgssvikt. Jeg har vel egentlig ingen vonde ting som har skjedd meg, men jeg kan kjenne meg igjen i det å forsøke å fylle ett hull. Bare at hos meg vet jeg ikke hvorfor jeg har dette hullet da og det er kanskje mer noe psykisk jeg mangler som jeg ikke klarer sette ord på enn at hullet kommer av noe jeg har opplevd eller manglet helt kontret. Har du snakket med behandler om ditt problematiske forhold til mat? Hvordan ble du såfall møtt? Jeg har ett ønske om å ta det opp med min behandler og få profesjonell hjelp med det, men jeg har ikke turt åpne meg om dette enda.

Anonymkode: cc8d2...6a4