Jeg ghoster, men vet ikke hvorfor

[AnonymBruker]

Før jeg begynner vil jeg bare si at jeg er fullstendig klar over at ghostinga jeg driver med slett ikke er greit og har endel dårlig samvittighet for det. 

Saken er at jeg har en veldig destruktiv tendens til å ghoste folk som blir nære venner, tilsynelatende ganske brått og uventet. Har aldri ghostet kjærester ol, for det har jeg aldri hatt. Noen av vennene har jeg kjent "hele livet" før jeg begynner, andre et par år og noen blir aldri offer for tullet mitt. Fellesnevneren for dem jeg ghoster er at jeg har hatt mye med dem å gjøre over tid forut, føler  at de er kommet for nærme mine mer skambelagte sider og at jeg rett og slett trenger litt avstand. De fleste jeg ghostet tidligere bor ikke samme sted som meg, så da hadde jeg "muligheten", uten at jeg var den muligheten særlig bevisst. Nå er det nesten heller omvendt. De fleste har vært objektivt sett gode venner, men som vanlig med venner skjer det aller meste på deres premisser, fordi selvfølelsen min er såpass dårlig at jeg har store vansker med å komme med mine ideer, interesser og innspill og er altfor vár for hva den andre måtte mene om "mine" ting. Når jeg først deler av egne greier er det ganske ubehagelig og føles så halvhjertet. Ganske frustrerende. 

Første runde med ghosting var i 2016. Deretter var det ganske bra et par år før det tok seg opp igjen og fra 2021/22 har det gått slag i slag og omfatter nå majoriteten av omgangskretsen. Dette fører jo til ganske omfattende sosial isolasjon. De eneste jeg greier å ha kontakt med er dem jeg møter i helt faste, avgrensede settinger (jobb, en hobby 2 timer i uka) og dem som bor i hjembyen som jeg møter 3-4 ganger i året og som kan planlegges i god tid. Sliter også litt i kontakten med familie. 

Er i samtaler hos DPS nå, med fokus på den moderate depresjonen og sosial isolasjon. Men har ikke utdypet noe særlig til behandler hva "sosial isolasjon" innebærer i mitt tilfelle, og hvor lenge der har pågått (altså at det er snakk om regelrett ghosting og at det har vært et problem i mange år, men først nå siste året blitt så omfattende som det er). Jeg burde vel si noe om det til h*n, men det er jo veldig skummelt å legge frem en så mørk side av seg selv. For det skremmer meg litt, denne likegyldigheten min i det. Ja, jeg kjenner på dårlig samvittighet, spesielt når jeg får bevis på at det jeg driver med vekker sinne, frustrasjon, trishet og forvirring hos dem det gjelder. I starten er det mye vonde følelser og dårlig samvittighet, og følelsen av at jeg graver meg dypere og dypere ned i et hull som det raskt blir umulig å komme ut av. Når det er gått langt nok kommer en slags likegyldighet og jeg slutter gradvis å bruke energi på det, selv om samvittigheten kommer innimellom. 

Hva galt med meg? Og hvordan legge det frem for behandler? Jeg vil jo ikke være sånn. Har ødelagt flere fine vennskap på denne måten og er oppriktig redd for å inngå nye, i frykt for å begynne med samme tullet igjen. 

Anonymkode: 89350...9c3

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Før jeg begynner vil jeg bare si at jeg er fullstendig klar over at ghostinga jeg driver med slett ikke er greit og har endel dårlig samvittighet for det. 

Saken er at jeg har en veldig destruktiv tendens til å ghoste folk som blir nære venner, tilsynelatende ganske brått og uventet. Har aldri ghostet kjærester ol, for det har jeg aldri hatt. Noen av vennene har jeg kjent "hele livet" før jeg begynner, andre et par år og noen blir aldri offer for tullet mitt. Fellesnevneren for dem jeg ghoster er at jeg har hatt mye med dem å gjøre over tid forut, føler  at de er kommet for nærme mine mer skambelagte sider og at jeg rett og slett trenger litt avstand. De fleste jeg ghostet tidligere bor ikke samme sted som meg, så da hadde jeg "muligheten", uten at jeg var den muligheten særlig bevisst. Nå er det nesten heller omvendt. De fleste har vært objektivt sett gode venner, men som vanlig med venner skjer det aller meste på deres premisser, fordi selvfølelsen min er såpass dårlig at jeg har store vansker med å komme med mine ideer, interesser og innspill og er altfor vár for hva den andre måtte mene om "mine" ting. Når jeg først deler av egne greier er det ganske ubehagelig og føles så halvhjertet. Ganske frustrerende. 

Første runde med ghosting var i 2016. Deretter var det ganske bra et par år før det tok seg opp igjen og fra 2021/22 har det gått slag i slag og omfatter nå majoriteten av omgangskretsen. Dette fører jo til ganske omfattende sosial isolasjon. De eneste jeg greier å ha kontakt med er dem jeg møter i helt faste, avgrensede settinger (jobb, en hobby 2 timer i uka) og dem som bor i hjembyen som jeg møter 3-4 ganger i året og som kan planlegges i god tid. Sliter også litt i kontakten med familie. 

Er i samtaler hos DPS nå, med fokus på den moderate depresjonen og sosial isolasjon. Men har ikke utdypet noe særlig til behandler hva "sosial isolasjon" innebærer i mitt tilfelle, og hvor lenge der har pågått (altså at det er snakk om regelrett ghosting og at det har vært et problem i mange år, men først nå siste året blitt så omfattende som det er). Jeg burde vel si noe om det til h*n, men det er jo veldig skummelt å legge frem en så mørk side av seg selv. For det skremmer meg litt, denne likegyldigheten min i det. Ja, jeg kjenner på dårlig samvittighet, spesielt når jeg får bevis på at det jeg driver med vekker sinne, frustrasjon, trishet og forvirring hos dem det gjelder. I starten er det mye vonde følelser og dårlig samvittighet, og følelsen av at jeg graver meg dypere og dypere ned i et hull som det raskt blir umulig å komme ut av. Når det er gått langt nok kommer en slags likegyldighet og jeg slutter gradvis å bruke energi på det, selv om samvittigheten kommer innimellom. 

Hva galt med meg? Og hvordan legge det frem for behandler? Jeg vil jo ikke være sånn. Har ødelagt flere fine vennskap på denne måten og er oppriktig redd for å inngå nye, i frykt for å begynne med samme tullet igjen. 

Anonymkode: 89350...9c3

Ikke noe som er galt med deg, du har bare ett mønster. Vi har alle det. Har du sjekket unnvikende personlighet, og personlighetesforstyrrelse? Er det noe du kjenner deg igjen i?

[AnonymBruker]

11 minutes ago, Trinity80 said:

Ikke noe som er galt med deg, du har bare ett mønster. Vi har alle det. Har du sjekket unnvikende personlighet, og personlighetesforstyrrelse? Er det noe du kjenner deg igjen i?

Kjenner meg igjen i en del unnvikende trekk, men er nok ikke nok av dem til at jeg kvalifiserer til en pf. Har du noen råd om hvordan jeg skal ta det opp med behandler? Er redd for å bli misforstått og dømt. 

Anonymkode: 89350...9c3

[AnonymBruker]

Du trenger mange mange år med terapi.

Anonymkode: 16263...6cc

[AnonymBruker]

19 minutes ago, AnonymBruker said:

Du trenger mange mange år med terapi.

Anonymkode: 16263...6cc

Hvorfor tror du det?

Anonymkode: 89350...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor tror du det?

Anonymkode: 89350...9c3

Du beskriver jo hva du sliter med. Skriv ut det du skriver her og ta det med til behandler. 

Anonymkode: 16263...6cc

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Du beskriver jo hva du sliter med. Skriv ut det du skriver her og ta det med til behandler. 

Anonymkode: 16263...6cc

Det er jo enormt skummelt, men skal seriøst vurdere det. Men hvorfor tror du dette krever mange, mange pr med terapi, som du sier? 

Anonymkode: 89350...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo enormt skummelt, men skal seriøst vurdere det. Men hvorfor tror du dette krever mange, mange pr med terapi, som du sier? 

Anonymkode: 89350...9c3

Beklager men grunnen til at jeg skrev mange mange år med terapi er fra en film jeg har sett bare. Så var derfor jeg skrev det. Men mulig du klarer deg med kort tid terapi med problemene dine.

Anonymkode: 16263...6cc

[AnonymBruker]

3 minutes ago, AnonymBruker said:

Beklager men grunnen til at jeg skrev mange mange år med terapi er fra en film jeg har sett bare. Så var derfor jeg skrev det. Men mulig du klarer deg med kort tid terapi med problemene dine.

Anonymkode: 16263...6cc

Interessant, hvilken film var det? 

Anonymkode: 89350...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Interessant, hvilken film var det? 

Anonymkode: 89350...9c3

Det er en litt spesiell julefilm med svart humor. Den heter Bad Santa. Så er det en scene der en av hovedpersonene gjør noe galt, så sier kampanjongen hans at han trenger mange mange mange år med terapi. Litt spesiell film men jeg liker den. 

Anonymkode: 16263...6cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du trenger mange mange år med terapi.

Anonymkode: 16263...6cc

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Beklager men grunnen til at jeg skrev mange mange år med terapi er fra en film jeg har sett bare. Så var derfor jeg skrev det. Men mulig du klarer deg med kort tid terapi med problemene dine.

Anonymkode: 16263...6cc

🤷‍♂️

Mye rart man skal lese her....

Anonymkode: 8fe4c...1ec

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kjenner meg igjen i en del unnvikende trekk, men er nok ikke nok av dem til at jeg kvalifiserer til en pf. Har du noen råd om hvordan jeg skal ta det opp med behandler? Er redd for å bli misforstått og dømt. 

Anonymkode: 89350...9c3

Unnvikelse personlighet er ikke så vanskelig. Man lærer om, og øver seg på verktøy slik at man kan identifisere mønstrene sine, og har mulighet til å lære seg strategier som er positive.

Kanskje snakke forsiktig med behandler om at du strever med å ha en unnvikende holdning. Skriv stikkord fra posten du skrev her tilfelle du glemmer dine ord (jeg strev med det i starten av terapien). Prøv flere ganger. 

Veldig fint om du klarer å ta tak det, står stor respekt av!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

🤷‍♂️

Mye rart man skal lese her....

Anonymkode: 8fe4c...1ec

Ja fordi vi er mennesker med mye rart i

Anonymkode: 16263...6cc

[AnonymBruker]

1 hour ago, Trinity80 said:

Unnvikelse personlighet er ikke så vanskelig. Man lærer om, og øver seg på verktøy slik at man kan identifisere mønstrene sine, og har mulighet til å lære seg strategier som er positive.

Kanskje snakke forsiktig med behandler om at du strever med å ha en unnvikende holdning. Skriv stikkord fra posten du skrev her tilfelle du glemmer dine ord (jeg strev med det i starten av terapien). Prøv flere ganger. 

Veldig fint om du klarer å ta tak det, står stor respekt av!

Takk for forståelsen og takk for godt råd. Tror det er måten å gjøre det på ja, begynne litt forsiktig og se hvor det bærer hen, ikke buse ut med alt på en gang. 

Anonymkode: 89350...9c3

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for forståelsen og takk for godt råd. Tror det er måten å gjøre det på ja, begynne litt forsiktig og se hvor det bærer hen, ikke buse ut med alt på en gang. 

Anonymkode: 89350...9c3

🩷🩷