Er det rart å gå rundt i nabolaget man bor i og håpe på å møte på tidligere behandler?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg har tenkt på det flere ganger. At det hadde vært godt å få satt ord på det. Men jeg er unnvikende så jeg lar være. Kommer du til å ta det opp, tror du? Hvor lenge hadde du denne behandleren? Jeg hadde han i et lite år.

Anonymkode: 00830...104

Ja, det tenker jeg også for min del, at det kunne vært godt å få satt ord på det. Jeg er usikker på om jeg kommer til å ta det opp, det blir nok ikke nå med en gang siden min nåværende behandler er ganske ny for meg men kanskje jeg kommer til å ta det opp etter hvert da. Jeg hadde behandleren min i 2,5 år og jeg hadde nok fortsatt gått til han om han ikke hadde byttet jobb vil jeg tro. Det var i alle fall det han sa til meg da han sluttet, at hadde det ikke vært for at han byttet jobb så hadde han fortsatt ville hatt meg som pasient.

Anonymkode: b65c4...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det tenker jeg også for min del, at det kunne vært godt å få satt ord på det. Jeg er usikker på om jeg kommer til å ta det opp, det blir nok ikke nå med en gang siden min nåværende behandler er ganske ny for meg men kanskje jeg kommer til å ta det opp etter hvert da. Jeg hadde behandleren min i 2,5 år og jeg hadde nok fortsatt gått til han om han ikke hadde byttet jobb vil jeg tro. Det var i alle fall det han sa til meg da han sluttet, at hadde det ikke vært for at han byttet jobb så hadde han fortsatt ville hatt meg som pasient.

Anonymkode: b65c4...3b2

Kan jeg spørre hva du behandles for? Jeg behandles for depresjon. Jeg håper at tankene om min behandler blir færre etterhvert. Jeg blir egentlig litt sliten av å tenke så mye😅(på han og alt mulig annet).

Anonymkode: 00830...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan jeg spørre hva du behandles for? Jeg behandles for depresjon. Jeg håper at tankene om min behandler blir færre etterhvert. Jeg blir egentlig litt sliten av å tenke så mye😅(på han og alt mulig annet).

Anonymkode: 00830...104

Akkurat nå får jeg ikke direkte behandling, det er mer støttesamtaler som de kaller det. Jeg har bipolar men er mest plaget av depresjoner og selvmordstanker da. Men akkurat nå har jeg heldigvis ikke det da. Hypomani har jeg bare vært en gang faktisk, og det var flere år siden. Er det lenge siden du avsluttet hos din behandler? Husker ikke om du har nevnt det tidligere? Har litt dårlig hukommelse... 

Anonymkode: b65c4...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Akkurat nå får jeg ikke direkte behandling, det er mer støttesamtaler som de kaller det. Jeg har bipolar men er mest plaget av depresjoner og selvmordstanker da. Men akkurat nå har jeg heldigvis ikke det da. Hypomani har jeg bare vært en gang faktisk, og det var flere år siden. Er det lenge siden du avsluttet hos din behandler? Husker ikke om du har nevnt det tidligere? Har litt dårlig hukommelse... 

Anonymkode: b65c4...3b2

Jeg har også BP (2). Har kun vært hypoman en gang jeg også. Strever med depresjon og selvmordstanker. Jeg avsluttet hos min behandler for 2 år siden. Så det begynner å bli en stund siden!

Anonymkode: 00830...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har også BP (2). Har kun vært hypoman en gang jeg også. Strever med depresjon og selvmordstanker. Jeg avsluttet hos min behandler for 2 år siden. Så det begynner å bli en stund siden!

Anonymkode: 00830...104

Oj, da er vi jo ganske like da. I alle fall på diagnose og problematikk og sånt. Litt artig sammentreff. Eller vet ikke om man kan kalle det artig? Jeg føler faktisk at de fleste andre bipolare jeg har møtt og snakket med (personlig da) har slitt mest med hypomanier eller manier. Men bipolar kommer vel i mange ulike versjoner da. Vet ikke hva som er vanligst å slite med? Om det er mani/hypomani eller depresjoner eller en kombinasjon.

Anonymkode: b65c4...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Oj, da er vi jo ganske like da. I alle fall på diagnose og problematikk og sånt. Litt artig sammentreff. Eller vet ikke om man kan kalle det artig? Jeg føler faktisk at de fleste andre bipolare jeg har møtt og snakket med (personlig da) har slitt mest med hypomanier eller manier. Men bipolar kommer vel i mange ulike versjoner da. Vet ikke hva som er vanligst å slite med? Om det er mani/hypomani eller depresjoner eller en kombinasjon.

Anonymkode: b65c4...3b2

Jeg vet ikke hva som er vanligst å slite med. Du skriver at du ikke er deprimert nå. Kan jeg spørre hva du trenger fra behandler nå?

Anonymkode: 00830...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke hva som er vanligst å slite med. Du skriver at du ikke er deprimert nå. Kan jeg spørre hva du trenger fra behandler nå?

Anonymkode: 00830...104

Godt spørsmål. Jeg vet ikke helt hva jeg trenger mest fra behandler nå. Jeg har jo ett håp om å holde det gode vedlike, altså holde meg unna depresjon og være aktiv, fortsette å holde på med hobbyer og møte stabilt på jobb. Også har jeg jo litt andre mindre ting som jeg sliter med da som sikkert kunne være greit å få litt hjelp med etter hvert også. Hva med deg? Hva fokuserer du på i behandlingen din nå for tiden?

Anonymkode: b65c4...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Godt spørsmål. Jeg vet ikke helt hva jeg trenger mest fra behandler nå. Jeg har jo ett håp om å holde det gode vedlike, altså holde meg unna depresjon og være aktiv, fortsette å holde på med hobbyer og møte stabilt på jobb. Også har jeg jo litt andre mindre ting som jeg sliter med da som sikkert kunne være greit å få litt hjelp med etter hvert også. Hva med deg? Hva fokuserer du på i behandlingen din nå for tiden?

Anonymkode: b65c4...3b2

Jeg er dårlig for tiden mtp depressive symptomer. Jeg har også håp /ønske om å opprettholde evnen til å gå på jobb og holde på noe sosialt/aktivitet. Jeg trenger hjelp til å sortere følelser og til å se meg selv med mindre selvkritiske briller. Hvor ofte går du til behandling?

Anonymkode: 00830...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er dårlig for tiden mtp depressive symptomer. Jeg har også håp /ønske om å opprettholde evnen til å gå på jobb og holde på noe sosialt/aktivitet. Jeg trenger hjelp til å sortere følelser og til å se meg selv med mindre selvkritiske briller. Hvor ofte går du til behandling?

Anonymkode: 00830...104

Så leit å høre, jeg håper du blir bedre snart. Jeg går hver uke, du da?

Anonymkode: b65c4...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så leit å høre, jeg håper du blir bedre snart. Jeg går hver uke, du da?

Anonymkode: b65c4...3b2

Takk! Jeg går enten hver uke eller hver fjortende dag. Det virker som hun veksler litt på det.

Anonymkode: 00830...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk! Jeg går enten hver uke eller hver fjortende dag. Det virker som hun veksler litt på det.

Anonymkode: 00830...104

Okei. Synes du det er greit? Jeg brukte alltid få to timer i uken eller i det minste en time i uken i de dårlige periodene. Synes det var greit med hyppigere oppfølging da.

Anonymkode: b65c4...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Okei. Synes du det er greit? Jeg brukte alltid få to timer i uken eller i det minste en time i uken i de dårlige periodene. Synes det var greit med hyppigere oppfølging da.

Anonymkode: b65c4...3b2

Jeg synes det er lenge å gå to uker imellom når jeg kjenner meg så dårlig som det jeg gjør nå. Men tør ikke å spørre om hyppigere time.

Anonymkode: 00830...104

[Glitter]

Synes ikke det er så rart egentlig. Jeg har blitt svært knyttet til to behandlere og han første var jeg nesten besatt av. Vår relasjon gikk for langt da, men. Det var hans ansvar ser jeg i ettertid. 

[Kayia]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Er det rart å gå rundt i nabolaget man bor i og håpe på å møte på tidligere behandler? Jeg tipper svaret er ja? Kanskje? Eller hva mener du, sånn helt 100% ærlig?

Som psykisk frisk syns jeg dette høres ut som avhengighet, kanskje en slags kjærlighetssorg.

Det er ikke så rart å forstå at man blir opptatt av eller tiltrukket av behandleren sin i og med at vedkommende ser, lytter, forstår og ikke minst bekrefter pasientene sine, men jeg syns det er rart at dere ikke skjønner at dette er jobben til vedkommende og noe vedkommende gjør relativt likt til alle pasientene sine fordi h*n oppriktig ønsker bedring for alle. 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (2 minutter siden):

Som psykisk frisk syns jeg dette høres ut som avhengighet, kanskje en slags kjærlighetssorg.

Det er ikke så rart å forstå at man blir opptatt av eller tiltrukket av behandleren sin i og med at vedkommende ser, lytter, forstår og ikke minst bekrefter pasientene sine, men jeg syns det er rart at dere ikke skjønner at dette er jobben til vedkommende og noe vedkommende gjør relativt likt til alle pasientene sine fordi h*n oppriktig ønsker bedring for alle. 

Det er ikke helt riktig. Behandlere gjør forskjellsbehandling på noen som man naturligvis får en sterkere emosjonell tilknytning til. 

Anonymkode: 496ec...d1b

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 timer siden):

Synes ikke det er så rart egentlig. Jeg har blitt svært knyttet til to behandlere og han første var jeg nesten besatt av. Vår relasjon gikk for langt da, men. Det var hans ansvar ser jeg i ettertid. 

Fikk du en privat tilnærming til han? Jeg tror fordi det var en mann ville dette vært meget grenseoverskridende. Men en kvinne kunne det gått, jeg har vært mye med min behandler privat. 

Anonymkode: 496ec...d1b

[Kayia]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er ikke helt riktig. Behandlere gjør forskjellsbehandling på noen som man naturligvis får en sterkere emosjonell tilknytning til. 

Anonymkode: 496ec...d1b

Selvfølgelig tilpasser behandlere framgangsmåte tilpasset personen som er innom døra, mennesker er jo ulike og responderer positivt på ulik behandling. Mødre oppdrar da ikke barn likt heller, men tilpasser metode og språk til mennesketypen man har foran seg.

Ad emosjoner: Som psykisk frisk kan man både gi inntrykk av at man bryr seg og være vanlig høflig mot de fleste uten at den emosjonelle tilknytningen er så innmari aktivert. Sånn er vi overfor både naboer og kollegaer, samt andre vi samarbeider med på jobb. Sånn er det fir psykologer/psykiater også.

Jeg skjønner at du skulle ønske det var annerledes ettersom du fremdeles tenker på behandleren din etter to pr, men sjansen for at det er gjengjeldt er nok liten. 

Endret 12. mai av Kayia

[AnonymBruker]

Kayia skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig tilpasser behandlere framgangsmåte tilpasset personen som er innom døra, mennesker er jo ulike og responderer positivt på ulik behandling. Mødre oppdrar da ikke barn likt heller, men tilpasser metode og språk til mennesketypen man har foran seg.

Ad emosjoner: Som psykisk frisk kan man både gi inntrykk av at man bryr seg og være vanlig høflig mot de fleste uten at den emosjonelle tilknytningen er så innmari aktivert. Sånn er vi overfor både naboer og kollegaer, samt andre vi samarbeider med på jobb. Sånn er det fir psykologer/psykiater også. 

Jeg trodde du var lik alle mødrene her inne. Men du sidestiller behandler med en mor? Som psykisk frisk ser jeg ikke helt likheten da jeg tenker at de har forskjellige roller i livene til folk. 

Anonymkode: 496ec...d1b

[Kayia]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg trodde du var lik alle mødrene her inne. Men du sidestiller behandler med en mor? Som psykisk frisk ser jeg ikke helt likheten da jeg tenker at de har forskjellige roller i livene til folk. 

Anonymkode: 496ec...d1b

Beklager, trodde du var ts. Vi bare avslutter diskusjonen her, svar heller ts du. 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (Akkurat nå):

Beklager, trodde du var ts. Vi bare avslutter diskusjonen her, svar heller ts du. 

Herregud så sur skal være over tid. Du har forandret deg i svært negativ stil. Før var du faktisk grei, nå er du skikkelig sur . 

Anonymkode: 496ec...d1b