Hvor lang tid tok det for deg før du turte å åpne 100% opp for behandleren din?

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det for deg før du turte å åpne 100% opp for behandleren din? Er du en sånn som klarer å være helt ærlig og åpen helt fra start eller trengte du lengre tid på deg til å klare det? I så fall hvor lang tid brukte du?

Anonymkode: 08e30...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvor lang tid tok det for deg før du turte å åpne 100% opp for behandleren din? Er du en sånn som klarer å være helt ærlig og åpen helt fra start eller trengte du lengre tid på deg til å klare det? I så fall hvor lang tid brukte du?

Anonymkode: 08e30...523

Jeg er på 3.året og har ennå ikke åpnet meg slik jeg ønsker. 

Anonymkode: c0d0c...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er på 3.året og har ennå ikke åpnet meg slik jeg ønsker. 

Anonymkode: c0d0c...31c

Hva stopper deg?

Anonymkode: 08e30...523

[Glitter]

Jeg åpnet meg veldig for forrige behandler, men ikke helt. Det har jeg derimot klart å gjøre nå. Selv om det kun er tre uker siden vi møttes. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva stopper deg?

Anonymkode: 08e30...523

Jeg synes det er så fryktelig vanskelig å være i sentrum. Snakker litt rundt grøten nå. Helt tullete å kaste bort tiden. I know.

Anonymkode: c0d0c...31c

[AnonymBruker]

Glitter skrev (25 minutter siden):

Jeg åpnet meg veldig for forrige behandler, men ikke helt. Det har jeg derimot klart å gjøre nå. Selv om det kun er tre uker siden vi møttes. 

Hva var det som gjorde at du klarte å åpne deg for behandler som du har nå etter kun tre uker da? Jeg regner med du hadde din forrige behandler en god stund uten å klare å åpne deg helt?

Anonymkode: 08e30...523

[psykedeliker]

Hva skal man i så fall "åpne opp" om, og hvilke problemer skal det løse?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Hva skal man i så fall "åpne opp" om, og hvilke problemer skal det løse?

Man åpner så klart opp om ting som man sliter med eller/og som man syntes er vanskelig? Noen pasienter har jo også opplevd vanskelige hendelser i fortiden som en også kan åpne opp om? Det er jo ofte relevant for hvorfor og hvordan man sliter psykisk her og nå, så ved å åpne opp kan man kanskje bli bedre? Det er i alle fall slik jeg tenker om det da. Tenker du ikke det samme, siden du stiller spørsmål ved det?

Anonymkode: 08e30...523

[psykedeliker]

Når man allerede har "åpnet opp" slik du beskriver og ikke fått noen respons, så er jo det et signal på at problemstillingen ikke er relevant eller viktig nok. Da må det jo være noe annet man skal "åpne opp" om.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva var det som gjorde at du klarte å åpne deg for behandler som du har nå etter kun tre uker da? Jeg regner med du hadde din forrige behandler en god stund uten å klare å åpne deg helt?

Anonymkode: 08e30...523

Det var ikke noe galt med forrige behandler, men det var en lang prosess i meg, hvor jeg av ulike grunner ikke fikk til å si noe. Så skjedde det noe hvor jeg da forsnakket meg og legen jeg sa det til tok med en gang tak i det og det førte etter hvert til at jeg kom hit hvor jeg er nå. 

[Glitter]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Når man allerede har "åpnet opp" slik du beskriver og ikke fått noen respons, så er jo det et signal på at problemstillingen ikke er relevant eller viktig nok. Da må det jo være noe annet man skal "åpne opp" om.

Det er jo sant. Jeg forsøkte for ett år siden og ble møtt på en dårlig måte. Da lukket jeg meg igjen. Inntil nylig. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Det var ikke noe galt med forrige behandler, men det var en lang prosess i meg, hvor jeg av ulike grunner ikke fikk til å si noe. Så skjedde det noe hvor jeg da forsnakket meg og legen jeg sa det til tok med en gang tak i det og det førte etter hvert til at jeg kom hit hvor jeg er nå. 

Så bra da, at du endelig kunne åpne opp og få hjelp. Hva mener du med "hit hvor jeg er nå" mener du da ett fysisk sted du er eller mer at du har kommet i den posisjonen at du klarer å åpne helt opp?

Anonymkode: 08e30...523

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så bra da, at du endelig kunne åpne opp og få hjelp. Hva mener du med "hit hvor jeg er nå" mener du da ett fysisk sted du er eller mer at du har kommet i den posisjonen at du klarer å åpne helt opp?

Anonymkode: 08e30...523

Begge deler. Jeg er innlagt på psykosepost, men jeg er også blitt mer klar for å prate om det. Hvor det vil føre meg, og om det vil medføre noe positivt eller noe negativt vet jeg ikke. Så det er skummelt.

Endret 13. mai av Glitter

[psykedeliker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Det er jo sant. Jeg forsøkte for ett år siden og ble møtt på en dårlig måte. Da lukket jeg meg igjen. Inntil nylig.

Jeg vet ikke hva du legger i "møtt på en dårlig måte", men når man ikke får noen respons på temaer man tar opp er det helt rasjonelt å ikke snakke mer om de temaene . Da har det ingenting med å "ikke tørre å åpne opp" å gjøre.

[Glitter]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke hva du legger i "møtt på en dårlig måte", men når man ikke får noen respons på temaer man tar opp er det helt rasjonelt å ikke snakke mer om de temaene . Da har det ingenting med å "ikke tørre å åpne opp" å gjøre.

Nei det er vel sant det. For min del førte det bare til mer stigmatisering å si noe i fjor. Men ble møtt med åpenhet og nysgjerrighet da jeg igjen fortalte noe i år. 

[psykedeliker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

For min del førte det bare til mer stigmatisering å si noe i fjor.

Jeg vet ikke hva du legger i begrepet stigmatisering, for det er et veldig generelt begrep. Kan du være litt mer spesifikk om hvem og hvordan f.eks?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (22 minutter siden):

Det er jo sant. Jeg forsøkte for ett år siden og ble møtt på en dårlig måte. Da lukket jeg meg igjen. Inntil nylig. 

Hvordan dårlig da? Så leit forresten.

Anonymkode: c0d0c...31c

[Sokk]

Dette har faktisk vært veldig personavhengig for meg. Noen har jeg fått tillit til, de har på en måte klart å romme det jeg forteller, og da klarer jeg å åpne meg mer. De må hjelpe meg til å takle det at jeg dør av skam over det jeg forteller, for det er eneste måten jeg klarer å fortelle på.

Det er ikke tiden for å la meg marinere i skamfølelse. Det blir for mye for meg. Hvis jeg opplever at behandler har en egen agenda, eller reagerer rart på ting, så blir jeg usikker og klarer ikke åpne meg. 2 stk nokså uerfarne psykologer havnet dessverre i sistnevnte kategori. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (13 minutter siden):

Dette har faktisk vært veldig personavhengig for meg. Noen har jeg fått tillit til, de har på en måte klart å romme det jeg forteller, og da klarer jeg å åpne meg mer. De må hjelpe meg til å takle det at jeg dør av skam over det jeg forteller, for det er eneste måten jeg klarer å fortelle på.

Det er ikke tiden for å la meg marinere i skamfølelse. Det blir for mye for meg. Hvis jeg opplever at behandler har en egen agenda, eller reagerer rart på ting, så blir jeg usikker og klarer ikke åpne meg. 2 stk nokså uerfarne psykologer havnet dessverre i sistnevnte kategori. 

Kan jeg spørre om hva du bærer skam over? Jeg har skam-følelse over det meste så terapi er fryktelig vanskelig. (Er deprimert).

Anonymkode: c0d0c...31c

[Sokk]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kan jeg spørre om hva du bærer skam over? Jeg har skam-følelse over det meste så terapi er fryktelig vanskelig. (Er deprimert).

Anonymkode: c0d0c...31c

Tror det er i to lag (minst). Det ene er en sånn dyp skam over at jeg i det hele tatt eksisterer. Sånn som av og til gir seg utslag i at jeg ikke orker at andre mennesker ser at jeg eksisterer. Men jeg kan også fungere fint uten nevneverdig sosial angst i lange perioder. 

Men så er det også alt jeg sliter med psykisk, stort og smått. Jeg skammer meg over så mye av det. Også skammer jeg meg over at jeg skammer meg over det! Så det er veldig vanskelig å fortelle ting. For jeg klarer liksom ikke å stå for beslutningen om at jeg valgte å fortelle akkurat det akkurat der og da. Jeg sliter med å bære det ansvaret. Når jeg skal ta opp vanskelige ting har jeg noen ganger avtalt med en venninne hva jeg skal ta opp også spør hun etterpå hvordan det gikk. Da er det på en måte lettere å gjøre det.

Nå driver jeg og skriver dagbok her på DOL. Håpet er at det skal ufarliggjøre noen ting, når jeg likevel har skrevet det her, så kan jeg kanskje klare å si det i timen også.

Edit til siste avsnitt: Dette er meg som rasjonaliserer ting. Sannheten er at jeg ukontrollert spyr ut ting uten filter for tiden. 

Endret 13. mai av Sokk