Hvor lenge hadde du fungert uten å sosialisere med andre før du ikke klarte mer?

[AnonymBruker]

Lurer litt på det etter å ha lest denne tråden her.

 

Anonymkode: 18ed9...a27

[AnonymBruker]

Jeg tenker på omfattende du da mener dette med å ikke sosialisere blir? Kunne du kanskje utdypet spørsmålet litt og skrevet mer om hva du mener med det å ikke sosialisere? Er det snakk om å bare sitte hjemme helt alene hele dagen og ikke gå på jobb eller andre aktiviteter/hobbyer eller heller ikke møte venner eller familie i det hele tatt i f.eks 3 måneder? Eller er det mer slik at man går litt mer av huset på butikken og kanskje har en liten deltidsjobb der man får møtt kollegaer og at man også har litt sporadisk kontakt med familie og/eller venner som man snakker med over telefon i f.eks 3 måneder? 

Anonymkode: 18e75...acd

[AnonymBruker]

Er å si nei til kvittering og nei til pose på matbutikken medregnet i å sosialisere? Jeg må på butikken ellers overlever jeg ikke lenge

Anonymkode: 05ce1...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg tenker på omfattende du da mener dette med å ikke sosialisere blir? Kunne du kanskje utdypet spørsmålet litt og skrevet mer om hva du mener med det å ikke sosialisere? Er det snakk om å bare sitte hjemme helt alene hele dagen og ikke gå på jobb eller andre aktiviteter/hobbyer eller heller ikke møte venner eller familie i det hele tatt i f.eks 3 måneder? Eller er det mer slik at man går litt mer av huset på butikken og kanskje har en liten deltidsjobb der man får møtt kollegaer og at man også har litt sporadisk kontakt med familie og/eller venner som man snakker med over telefon i f.eks 3 måneder? 

Anonymkode: 18e75...acd

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er å si nei til kvittering og nei til pose på matbutikken medregnet i å sosialisere? Jeg må på butikken ellers overlever jeg ikke lenge

Anonymkode: 05ce1...c4d

Det er å ikke ha noen sosial omgang med andre, kun være hjemme alene og gå ut for å gjøre nødvendige ærender. Inge jobb, ingen venner, ikke kontakt med andre bortsett fra kanskje en telefonsamtale med en forelder.

Anonymkode: 18ed9...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Det er å ikke ha noen sosial omgang med andre, kun være hjemme alene og gå ut for å gjøre nødvendige ærender. Inge jobb, ingen venner, ikke kontakt med andre bortsett fra kanskje en telefonsamtale med en forelder.

Anonymkode: 18ed9...a27

Jeg har aldri vert i den situasjonen selv. Den situasjonen jeg har vært i da som kanskje ligner mest er da en av periodene jeg var deprimert. Jeg lå da bare i sengen min på rommet mitt og isolerte meg helt fra omverden. Eneste var jo at jeg fortsatt bodde hjemme hos mine foreldre og søster så jeg klarte jo ikke isolere meg helt pga det da vi alltid møttes til middag (mine foreldre krevde at jeg skulle spise middag med dem). Men uansett har man jo ingen energi eller ønske om å være sosial i denne situasjonen heller da så det blir jo ikke helt sammenlignbart med noen som er frisk og har ønske om det vil jeg mene.

En ting jeg også mener er at det er veldig individuelt hva man er vandt med fra før av. Er man vandt til å alltid ha det slik du beskriver er det lettere å takle å fortsette å ha det slik uten å være sosial. Enn at man har en annen livssituasjon der man er sosial fra før men så opplever å plutselig ikke få muligheten til å være sosial. Har det alltid vært slik som du nevner med kun være hjemme og ikke jobb eller venner og bare en sjelden telefonsamtale med en forelder eller er dette noe man opplever plutselig?

Hvis man tar mitt liv nå som eksempel da så er en vanlig uke slik: Fontenehuset en dag i uka der jeg møter mange folk, jobb to dager i uka der jeg har en jobb jeg gjør alene men jeg snakker litt med kollegaer om praktiske spørsmål samt sitter sammen med alle i pausen og hører de snakker. Jeg snakker en sjelden gang i pausene selv også dersom noen stiller ett spørsmål som er rettet til meg personlig. Jeg driver også med en hobby der jeg møter andre der vi sjeldent snakker sammen men gjør den samme aktiviteten sammen en gang i uka. Har også samtale med behandler en gang i uka og snakker med familie på telefon kanskje 2-3 ganger i uka i tillegg til at jeg ser mine foreldre og søsken i alle fall 2-3 helger per måned og er sosial med dem da.

Så altså, om jeg da gikk fra dette livet som jeg lever nå som jeg beskriver i avsnittet over og til det livet du nevner med å bare sitte hjemme og ikke verken gå på jobb eller møte venner og familie så hadde jeg nok ganske så raskt følt at jeg ikke taklet det særlig bra og blitt kanskje utålmodig og rastløs og følt det som vanskelig å plutselig ikke skulle ha samtaler med min behandler og min familie osv. Men hadde du da sagt det samme til meg i den situasjonen jeg var i for noen år siden der jeg var deprimert og med vilje isolerte meg så mye som mulig vil jeg nok tro jeg hadde holdt ut ganske så mange måneder, selv om en da i en tenkt situasjon hadde tenkt at jeg bodde helt alene og ikke hjemme hos mine foreldre.

Anonymkode: 18e75...acd

[Everybody]

Hva med de som er i fengsel?

[psykedeliker]

Everybody skrev (21 minutter siden):

Hva med de som er i fengsel?

De har (som oftest) kontakt med ansatte og medfanger.

[Everybody]

Hva er det som er så farlig med å ha lite sosial kontakt egentlig? Jeg takler det ganske bra, men det gjør kanskje ikke alle?

[Kashmir-]

Jeg meldte meg ut for en tid tilbake, og det var vel 10 dager med lite kontakt på telefon også ( vanligvis snakker jeg mye med andre på telefonen ) 

Jeg syns det var helt nydelig, og fikk samlet meg og slappet ordentlig av. Jeg visste ikke at jeg savnet selskap, men da folk kom så kjente jeg at det også var veldig godt å se og snakke med andre igjen. 

Tror jeg skulle klart et par, tre uker, og kanskje lengre også, men det er ikke bra for meg å være for lenge alene. 

[AnonymBruker]

Da jeg var alvorlig deprimert så lå jeg faktisk isolert i 8mnd der den eneste "sosiale kontakten" jeg hadde var å si nei til kvittering på matbutikken 1 gang i uken. 

Anonymkode: 05ce1...c4d

[erik123]

Jeg er ikke sosial med noen, til nød noen i familien. Har ingen venner og oppsøker ikke steder der jeg må sosialisere. Det er så godt å slippe. Man blir vant til å være ensom, mange vil si det ikke er bra. Men livet er blitt slik, og jeg får ikke gjort noe med det nå. 

[erik123]

Everybody skrev (1 time siden):

Hva er det som er så farlig med å ha lite sosial kontakt egentlig? Jeg takler det ganske bra, men det gjør kanskje ikke alle?

For mange er det greit å slippe. De vil være alene av forskjellige årsaker. 

[Kashmir-]

erik123 skrev (11 minutter siden):

Jeg er ikke sosial med noen, til nød noen i familien. Har ingen venner og oppsøker ikke steder der jeg må sosialisere. Det er så godt å slippe. Man blir vant til å være ensom, mange vil si det ikke er bra. Men livet er blitt slik, og jeg får ikke gjort noe med det nå. 

Jeg tror man kan ha det bra alene, men at man kan ha det BEDRE med andre. Få litt input og drøfte ting med folk. Ha det hyggelig og le sammen. Kommunisere.

Men man MÅ ikke, og man må ikke lide selv om en er for seg selv. Det tror jeg er viktig å skjønne. 

[erik123]

Kashmir- skrev (10 minutter siden):

Jeg tror man kan ha det bra alene, men at man kan ha det BEDRE med andre. Få litt input og drøfte ting med folk. Ha det hyggelig og le sammen. Kommunisere.

Men man MÅ ikke, og man må ikke lide selv om en er for seg selv. Det tror jeg er viktig å skjønne. 

At man ikke har venner er lite å gjøre noe med. Mange blir ensomme. Jeg har ikke ledd på 20 år. Smiler ikke lenger. Mye tungvint. 

[Kashmir-]

erik123 skrev (44 minutter siden):

At man ikke har venner er lite å gjøre noe med. Mange blir ensomme. Jeg har ikke ledd på 20 år. Smiler ikke lenger. Mye tungvint. 

Nei, det der så ikke bra ut. Hmm. Ler du ikke av Monty Phyton heller? Eller annet på nett ellet tv? 

[snusmumeriken96]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Lurer litt på det etter å ha lest denne tråden her.

 

Anonymkode: 18ed9...a27

Levd helt isolert i snart 2 år. Det begynner p tære på psyken..men jeg er også så og si nesten helt isolert hjemne og, gar angst så kommer meg heller ikke ut.

[snusmumeriken96]

Everybody skrev (2 timer siden):

Hva er det som er så farlig med å ha lite sosial kontakt egentlig? Jeg takler det ganske bra, men det gjør kanskje ikke alle?

Jeg blir stressa som faen, og føler at jeg klikkee. Vil smelle hue mitt i veggen, men gjør det ikke for da havner jeg på legevakta og tørr ikke dra ditt fordi jeg har angst.

[erik123]

snusmumeriken96 skrev (29 minutter siden):

Jeg blir stressa som faen, og føler at jeg klikkee. Vil smelle hue mitt i veggen, men gjør det ikke for da havner jeg på legevakta og tørr ikke dra ditt fordi jeg har angst.

Å være mye alene er ikke farlig. 

[AnonymBruker]

erik123 skrev (39 minutter siden):

Å være mye alene er ikke farlig. 

For de fleste mennesker er et balansert nivå av sosial kontakt viktig for å opprettholde god helse og velvære. Sosial isolasjon og ensomhet har en rekke negative effekter på både fysisk og psykisk helse. Langvarig ensomhet kan føre til depresjon, angst og andre psykiske lidelser. Mangel på sosial støtte kan gjøre det vanskeligere å håndtere stress og livsutfordringer. Sosial isolasjon er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, svekket immunforsvar og en høyere risiko for tidlig død. Forskning har vist at ensomhet kan være like skadelig som røyking eller fedme. Ensomhet og isolasjon kan påvirke kognitiv funksjon, inkludert hukommelse og konsentrasjon. Langvarig isolasjon kan føre til atferdsendringer som usunne spisevaner, mangel på fysisk aktivitet og redusert selvomsorg, som igjen kan forverre den generelle helsetilstanden. Å være isolert i lengre perioder kan svekke ens sosiale ferdigheter og gjøre det vanskeligere å gjenoppta normale sosiale interaksjoner.

Anonymkode: dc3ee...563

[erik123]

Kashmir- skrev (1 time siden):

Nei, det der så ikke bra ut. Hmm. Ler du ikke av Monty Phyton heller? Eller annet på nett ellet tv? 

Jeg ler av Hotell i Særklasse. Men det er mange år siden. Depresjonen har tatt bolig i meg. Da er det mye mørkt.