Tror du den ansatte fra 7 år tilbake husker meg nå?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på... Ja, jeg lurer og funderer på mange rare ting og deriblant dette her. 

Jeg var innlagt på en lukket post på sykehuset en sommer i kanskje 2-3 uker. Og jeg følte da at jeg fikk en god kontakt med en ansatt der som bare hadde sommerjobb der mens han tok utdanning. Jeg hadde aldri denne personen som min kontaktperson denne tiden som jeg var der men han jobbet jo 100% så han var jo på avdelingen stort sett 4-5 dager i uka sikkert eller noe sånt da? Og på denne avdelingen er det standard at alle de ansatte sitter i stua mye. Så jeg snakket en del med han på tomandshånd og også sammen med andre mens jeg satt i stua da. Dette er nå 7 år siden. 

Det jeg lurer på: Dersom jeg hadde endt opp med å møte denne ansatte ett annet sted i byen som f.eks ute på fest tror dere han hadde husket meg da? Hvor stor stor sjanse tror dere det er for at han husker meg? Og kan det kanskje være at han husker meg, men ikke hvor han har meg fra?

Anonymkode: a81ba...917

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har tenkt litt på... Ja, jeg lurer og funderer på mange rare ting og deriblant dette her. 

Jeg var innlagt på en lukket post på sykehuset en sommer i kanskje 2-3 uker. Og jeg følte da at jeg fikk en god kontakt med en ansatt der som bare hadde sommerjobb der mens han tok utdanning. Jeg hadde aldri denne personen som min kontaktperson denne tiden som jeg var der men han jobbet jo 100% så han var jo på avdelingen stort sett 4-5 dager i uka sikkert eller noe sånt da? Og på denne avdelingen er det standard at alle de ansatte sitter i stua mye. Så jeg snakket en del med han på tomandshånd og også sammen med andre mens jeg satt i stua da. Dette er nå 7 år siden. 

Det jeg lurer på: Dersom jeg hadde endt opp med å møte denne ansatte ett annet sted i byen som f.eks ute på fest tror dere han hadde husket meg da? Hvor stor stor sjanse tror dere det er for at han husker meg? Og kan det kanskje være at han husker meg, men ikke hvor han har meg fra?

Anonymkode: a81ba...917

Det er sjangs for at han husker, men det kan også være at det er noe kjent med deg han ikke klarer å plassere eller at han ikke husker deg i det hele tatt.

Anonymkode: 3d263...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er sjangs for at han husker, men det kan også være at det er noe kjent med deg han ikke klarer å plassere eller at han ikke husker deg i det hele tatt.

Anonymkode: 3d263...9f3

Ja, det er vel sånt som egentlig er umulig å vite før man faktisk står i situasjonen. Jeg måtte bare spørre likevel. Har på en måte hatt et lite håp om å møte han igjen en eller annen gang i løpet av disse årene helt tilfeldig i hverdagen. Som når jeg er ute på en bar eller ett eller annet annet. Jeg har ikke tenkt mye på han altså, bare sånn en sjelden gang. Jeg har faktisk aldri googlet han før men gjorde det for litt siden og da fant jeg faktisk en nettside med ett bilde av han der også. Det gjorde meg litt glad egentlig, men følte meg nesten litt gal og stalkerish som faktisk gikk så langt å google navnet hans da. Men men det er vel ikke SÅ utrolig uvanlig å google personer man ikke lenger har kontakt med men lurer på hvordan det går med da?  

Anonymkode: a81ba...917

[AnonymBruker]

Du virker ihvertfall sykelig opptatt av alt med psykiatrien å gjøre. Du virker som en av de som blir dårligere av å f. Eks være innlagt nettopp av slike årsaker du beskriver her. 

Anonymkode: e973e...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du virker ihvertfall sykelig opptatt av alt med psykiatrien å gjøre. Du virker som en av de som blir dårligere av å f. Eks være innlagt nettopp av slike årsaker du beskriver her. 

Anonymkode: e973e...0a8

Sykelig opptatt? Hva mener du med det og hvorfor mener du det er så ille at jeg er sykelig opptatt til og med? Jeg har aldri opplevd av å være innlagt så der tar du feil. Der i mot har innleggelser på flere måter hjulpet meg til å bli bedre... 

Anonymkode: a81ba...917

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sykelig opptatt? Hva mener du med det og hvorfor mener du det er så ille at jeg er sykelig opptatt til og med? Jeg har aldri opplevd av å være innlagt så der tar du feil. Der i mot har innleggelser på flere måter hjulpet meg til å bli bedre... 

Anonymkode: a81ba...917

Det ble en skrivefeil. Det skulle selvfølgelig stå at jeg aldri har opplevd å bli dårligere av å være innlagt og ikke at jeg aldri har vært innlagt... 

Anonymkode: a81ba...917

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sykelig opptatt? Hva mener du med det og hvorfor mener du det er så ille at jeg er sykelig opptatt til og med? Jeg har aldri opplevd av å være innlagt så der tar du feil. Der i mot har innleggelser på flere måter hjulpet meg til å bli bedre... 

Anonymkode: a81ba...917

Når du fortsatt tenker på om en ansatt husker deg på gaten etter 7år så virker det ikke som om innleggelser gjør deg så godt.. 

Anonymkode: e973e...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når du fortsatt tenker på om en ansatt husker deg på gaten etter 7år så virker det ikke som om innleggelser gjør deg så godt.. 

Anonymkode: e973e...0a8

Jeg skjønner hvordan du tenker og hvorfor du mener dette. Og jeg hadde til og med vært helt enig med deg dersom jeg faktisk hadde tenkt mye på denne ansatte og om det førte til at det ble ødeleggende for meg på noen måte. MEN det som er realiteten er at jeg kanskje har tenkt på denne ansatte noen få ganger i året, og noen år kanskje ikke noe i det hele tatt. Så det er jo ikke akkurat slik at jeg er helt besatt av denne ansatte og har ett massivt ønske om å møte han igjen heller? Jeg ser i alle fall ikke noe galt i å tenke på personer man har møtt tidligere og som gjorde ett inntrykk på en en gang i blant og også mange år etter at man møttes? Eller mener du at det er noe galt i det kanskje? Forklar gjerne så fall hvorfor du mener dette?

Anonymkode: a81ba...917

[Glitter]

Jeg vet ikke med denne mannen, men vet ikke om jeg selv hadde husket en pasient som ikke en gang var "min" pasient over bare 2-3 uker. Jeg husker noen brukere og pasienter ti år tilbake i tid, men da har jeg hatt mer med de å gjøre og akkurat de har gjort et inntrykk. Jeg vil ikke kunne huske alle. På samme måte har jeg nok gått forbi mange tidligere ansatte på sykehuset hvor jeg har vært pasient uten at de husker meg eller jeg dem. De som husker meg åtte år tilbake i tid har hatt mye med meg å gjøre.

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg. Du er psykelig opptatt av behandler(e) å gjør deg sett. Garantert. Du liker oppmerksomheten og har vel ikke så mye annet i livet, enn psykiatri og behandlere å snakke med?

Derfor blir du psykelig opptatt av dette

Anonymkode: 792d2...6c4

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det jeg lurer på: Dersom jeg hadde endt opp med å møte denne ansatte ett annet sted i byen som f.eks ute på fest tror dere han hadde husket meg da? Hvor stor stor sjanse tror dere det er for at han husker meg? Og kan det kanskje være at han husker meg, men ikke hvor han har meg fra?

Anonymkode: a81ba...917

Hva gjør det viktig for deg at denne ansatte skal huske deg? Det kan være greit å tenke over. Og husk at for sykepleieren var du én av svært mange. For deg var han kun en pleier av noen få. Han vil møte enormt mange pasienter i sin tid som sykepleier.

 

Jeg vil si det er feil å si at du er sykelig opptatt. Da glemmer folk hvor du var innlagt.

 

Jeg kan kun snakke for min del - jeg kan huske navn på sykepleiere jeg følte utstrålte trygghet under innleggelser for 20 år siden - det handlet kun om at de utstrålte trygghet. Stikkord i mitt tilfelle var mangel på trygge relasjoner i oppveksten. Det skal legges til at dette var en lite hensiktsmessig strategi i lengden. Det er bedre å finne frem til en trygghet i seg selv. Jeg husker det som en slitsom tid preget av mye usikkerhet.

 

Poenget mitt er: Ikke døm så hardt. Det kan ligge årsaker bak atferden. Og flere enn den ene jeg har trukket frem her.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (8 timer siden):

Jeg vet ikke med denne mannen, men vet ikke om jeg selv hadde husket en pasient som ikke en gang var "min" pasient over bare 2-3 uker. Jeg husker noen brukere og pasienter ti år tilbake i tid, men da har jeg hatt mer med de å gjøre og akkurat de har gjort et inntrykk. Jeg vil ikke kunne huske alle. På samme måte har jeg nok gått forbi mange tidligere ansatte på sykehuset hvor jeg har vært pasient uten at de husker meg eller jeg dem. De som husker meg åtte år tilbake i tid har hatt mye med meg å gjøre.

Det skjønner jeg godt. At man ikke vil kunne huske alle. Så det er nok heller lite sannsynlig at denne ansatte vil huske meg om vi møtes tilfeldig i og med at han ikke hadde så mye meg å gjøre da. Og det er helt greit det.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, det tror jeg. Du er psykelig opptatt av behandler(e) å gjør deg sett. Garantert. Du liker oppmerksomheten og har vel ikke så mye annet i livet, enn psykiatri og behandlere å snakke med?

Derfor blir du psykelig opptatt av dette

Anonymkode: 792d2...6c4

Så du mener jeg er psykelig opptatt av å gjøre meg sett? Hvorfor mener du dette? Og dette du sier med at jeg ikke har så mye annet i livet er helt feil. Jeg har både familie og venner i tillegg til jobb og flere hobbyer. 

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Hva gjør det viktig for deg at denne ansatte skal huske deg? Det kan være greit å tenke over. Og husk at for sykepleieren var du én av svært mange. For deg var han kun en pleier av noen få. Han vil møte enormt mange pasienter i sin tid som sykepleier.

 

Jeg vil si det er feil å si at du er sykelig opptatt. Da glemmer folk hvor du var innlagt.

 

Jeg kan kun snakke for min del - jeg kan huske navn på sykepleiere jeg følte utstrålte trygghet under innleggelser for 20 år siden - det handlet kun om at de utstrålte trygghet. Stikkord i mitt tilfelle var mangel på trygge relasjoner i oppveksten. Det skal legges til at dette var en lite hensiktsmessig strategi i lengden. Det er bedre å finne frem til en trygghet i seg selv. Jeg husker det som en slitsom tid preget av mye usikkerhet.

 

Poenget mitt er: Ikke døm så hardt. Det kan ligge årsaker bak atferden. Og flere enn den ene jeg har trukket frem her.

Jeg vet ikke helt svaret på det du spør om. Det er vel ikke egentlig viktig for meg at den ansatte husker meg, jeg bare undret meg mer over om han kom til å kjenne meg igjen da. Og jeg er jo veldig klar over at han møter mange flere pasienter enn det jeg som pasient møter behandlere og andre ansatte i psykiatrien da.

Anonymkode: a81ba...917