Hvorfor er så mange redde for å leve alene? Liker ikke folk seg selv?

[AnonymBruker]

Idealet i samfunnet er familie, familie og familie. Man skal gjerne voksne opp med mor, far og et søsken. Så skal man gjerne gjenta dette med egen partner og egne barn når man blir voksen.

Men hva med de av oss som vil leve annerledes. Som vil leve mer alene.

Selv tror jeg det er mange der ute som heller vil leve med noen av feil grunn. Det kan være at de ikke liker seg selv og blir ensomme alene, kanskje de ikke har råd til å bo alene, kanskje de vil være med familien selv om familien er dysfunksjonell og julaftener, bursdager og påske og ferie blir et helvete, men man gjør det likevel.

For meg er det annerledes. Jeg tror mange blander det å være alene med ensomhet. Og at de derfor ikke tør å bryte ut av usunne relasjoner, fordi det er vel bedre å være i en usunn relasjon, enn å ikke være i en relasjon?

Jeg har brutt kontakt med flere venner og min egen familie. Ja, jeg har opplevd mitt under oppveksten som har bidratt til dette, pluss jeg har også en egen helse som jeg må prioritere. Dårlig familiedynamikk gjør ikke dette bedre. Venner som lever det tradisjonelle familielivet har jeg stadig fått mindre og mindre kontakt med. Og det er helt greit.

Jeg liker å bruke tiden min på det jeg vil, istedenfor å gro fast i noe som ikke bringer meg noe. For meg handler livet mer om faser og det som skjer der og da, enn noe fast og kjedelig.

Jeg er ufør og lever ute i samfunnet. Tidligere lærer som ikke fungerte i jobben pga helseproblemer. Jeg har nå bodd i en del av landet jeg aldri har vært før, for å ta min andre bachelorgrad. Jeg studerer noe jeg vil, for å lære, få påfyll, mer enn at jeg lærer for å bruke det til jobb. Til sommeren flytter jeg til andre siden av landet for å studere et årsstudium i noe jeg interesserer meg for. På veien har jeg fått flere venner og bekjente. Om jeg har så mye kontakt med de jeg studerer med nå om et halvt år? Neppe. Men da har jeg andre jeg sosialiserer med. Her kommer disse fasene inn igjen.

Var vel i det filosofiske hjørnet i dag...

Anonymkode: cc4fb...092

[psykedeliker]

Jeg tror det hovedsaklig har med ideologi å gjøre, og i noen få tilfeller kunnskapsløshet. Det er ihvertfall det inntrykket jeg har ut fra diskusjoner jeg har hatt med folk om temaet.

Endret 21. mai av psykedeliker

[Vhanja]

Mennesker er sosiale dyr, selv om det finnes unntak. Det er også et helt naturlig og vanlig ønske/behov at man ønsker nærhet og kjærlighet med en partner som man bor sammen med.

Det er helt klart noen som velger å være i et dårlig forhold fordi det å være alene vil for dem være verre (har kjent noen som sier det rett ut). Men samtidig tror jeg også at det er noen som sier at de foretrekker å være alene når de innerst inne egentlig ønsker å være sosial eller oppleve kjærlighet med en partner. Men det er ting i livet som gjør dette vanskelig og da er det lettere å leve med det om man kan rasjonalisere det til at man "har det bedre alene fordi folk er teite uansett".

Så er det selvsagt også de som oppriktig ønsker å leve alene og trives best med det. Men jeg tror de er i mindretall.