Selvmordstanker

[AnonymBruker]

Hvordan er dine selvmordstanker og hvor ofte har du de? Hva tenker du omkring selvmord når du har tankene? Detaljert planlegging? Andre ting?

 

Jeg har hatt disse tankene over år. De varierer i styrke og hvor påtrengende de er. Jeg ser meg selv ta livet mitt og ser for meg hvordan det kan gjøres. Er sliten...

Anonymkode: c57a9...646

[AnonymBruker]

Jeg hadde det omtrent som deg før jeg fant medisiner som passet meg best, da forsvant de. Har du noen diagnoser og har du forsøkt medisiner? Og går du i behandling eller har gått tidligere? Hadde dere noe fokus på selvmordstankene der og hva du kunne gjøre med dem?

Anonymkode: 62aab...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde det omtrent som deg før jeg fant medisiner som passet meg best, da forsvant de. Har du noen diagnoser og har du forsøkt medisiner? Og går du i behandling eller har gått tidligere? Hadde dere noe fokus på selvmordstankene der og hva du kunne gjøre med dem?

Anonymkode: 62aab...2e2

Så fint å høre at de forsvant hos deg! Jeg har bp2-depresjon. Jeg har prøvd det meste som er å prøves av medisiner og ja, jeg er i behandling på poliklinikk. Vi har ikke fokus på tankene annet enn med andre, negative tanker. At jeg skal endre fokus/gjøre noe aktivt for å hjelpe meg selv.

Anonymkode: c57a9...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så fint å høre at de forsvant hos deg! Jeg har bp2-depresjon. Jeg har prøvd det meste som er å prøves av medisiner og ja, jeg er i behandling på poliklinikk. Vi har ikke fokus på tankene annet enn med andre, negative tanker. At jeg skal endre fokus/gjøre noe aktivt for å hjelpe meg selv.

Anonymkode: c57a9...646

Hvordan ser livet ditt ut da? Har du jobb, venner, hobby? Føles livet ditt meningsfullt for deg? Er det noen endringer du kunne gjort i livet ditt for å få bedre livskvalitet? Har ingen medisiner fungert for deg vil du si da? 

Anonymkode: 62aab...2e2

[Sokk]

Har dem stort sett bare på bunnen av depresjon (da nesten daglig) + noen «tvangstanker» innimellom som ikke plager meg («hopp. Hopp!») og et par dager (3-4 på et år?) her og der hvor jeg har vært skikkelig langt nede/kaotisk og fortvilet og det kommer på toppen av allerede litt (mildt/moderat) depressivt stemningsleie.

Jeg forsøker å se om det er andre løsninger jeg kan «leve med» (men sliter med dette, derav selvmordstanker), planlegger hva jeg må ordne først, setter dato (frem i tid fordi jeg helst vil finne en annen løsning), sted, metode (men har ofte alternativer), hva som kan gå galt, og bruker en del tid på å se for meg selve opplevelsen (får ofte angst av det, som sikkert hjelper til å holde meg tilbake).

Da jeg var i et forhold tenkte jeg på om kjæresten ville føle noe om jeg ble borte. Jeg ønsket at han skulle føle smerte, men jeg var usikker på om det ville skje (ikke så hyggelig motivasjon der altså). Jeg blir også litt perfeksjonistisk og tenker på bl.a. antrekk og alle detaljene (så det har liksom et narsissistisk element dessverre).

Hvis jeg sliter med å finne andre løsninger enn døden og bruker mye tid på disse planene, så vet jeg innerst inne at jeg er deprimert og at det er ganske ille. Så jeg forsøker å si det til behandler «depresjonen har blitt verre», men jeg tør ikke si noe konkret om selvmordstanker. Jeg føler det ødelegger. Dessverre har jeg ikke opplevd å bli hørt i tilstrekkelig grad når jeg har hatt det så vanskelig som dette. Men: jeg har likevel opplevd bedring «i tide», så det har ordnet seg hver gang 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg hadde det omtrent som deg før jeg fant medisiner som passet meg best, da forsvant de. Har du noen diagnoser og har du forsøkt medisiner? Og går du i behandling eller har gått tidligere? Hadde dere noe fokus på selvmordstankene der og hva du kunne gjøre med dem?

Anonymkode: 62aab...2e2

Medisiner funker bare for noen få. For de fleste så kommer selvmordstanker og suicidalitet av ytre årsaker fordi man har et uverdig liv. 

Anonymkode: 3d59a...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Medisiner funker bare for noen få. For de fleste så kommer selvmordstanker og suicidalitet av ytre årsaker fordi man har et uverdig liv. 

Anonymkode: 3d59a...ba0

Ok? Jeg tok det jo med som en del av spørsmålet med å spørre hvordan livet til TS ser ut da og om han/hun opplever det som meningsfullt? 

Anonymkode: 62aab...2e2

[Sokk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Medisiner funker bare for noen få. For de fleste så kommer selvmordstanker og suicidalitet av ytre årsaker fordi man har et uverdig liv. 

Anonymkode: 3d59a...ba0

Ja, det er ofte ytre årsaker som trigger selvmord. Men det er mange som står i samme situasjon som ikke tar livet sitt. Så det er forskjeller i hvordan ulike personer takler og reagerer på de samme omstendighetene. Derfor tenker jeg terapi (evt medisiner) kan være aktuelle også for å behandle suicidalitet knyttet til «ytre» årsaker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvordan ser livet ditt ut da? Har du jobb, venner, hobby? Føles livet ditt meningsfullt for deg? Er det noen endringer du kunne gjort i livet ditt for å få bedre livskvalitet? Har ingen medisiner fungert for deg vil du si da? 

Anonymkode: 62aab...2e2

Jeg har jobb, venner og hobbyer. Men jeg er deprimert så livet oppleves ikke så meningsfullt, nei. Jeg går på noen medisiner som hjelper mot tankekjør.

Anonymkode: c57a9...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har jobb, venner og hobbyer. Men jeg er deprimert så livet oppleves ikke så meningsfullt, nei. Jeg går på noen medisiner som hjelper mot tankekjør.

Anonymkode: c57a9...646

Nei, det er vel ett godt poeng det. Du hadde nok sannsynligvis opplevd livet ditt som meningsfullt hadde du vært frisk, men depresjon tar jo stort sett fra en all mening. Har du vært grundig utredet da? Og hvor lenge har du vært deprimert? Jeg tenkte bare at dersom du opplever at verken medisiner eller behandling hjelper deg og du har vært deprimert veldig lenge kanskje du enten skulle hatt tilleggsdiagnose eller at du har fått feil diagnose. Men dette vet jo så klart de som har utredet deg og som du går i behandling hos bedre, det var bare ett forslag fra meg som bare er basert på egenerfaring. Jeg fikk nylig en diagnose i tillegg til bipolar som kunne forklare mange av mine problemer selv om jeg har vært 7 år i psykiatrien allerede.

Anonymkode: 62aab...2e2

[AnonymBruker]

Jeg får det slik at alt blir svart og ingen lys i tunnelen. Så hvis det ikke blir bedre så planlegger jeg å ta livet mitt og hvordan jeg skal utføre det. Men sjelden det skjer.

Anonymkode: b2dec...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei, det er vel ett godt poeng det. Du hadde nok sannsynligvis opplevd livet ditt som meningsfullt hadde du vært frisk, men depresjon tar jo stort sett fra en all mening. Har du vært grundig utredet da? Og hvor lenge har du vært deprimert? Jeg tenkte bare at dersom du opplever at verken medisiner eller behandling hjelper deg og du har vært deprimert veldig lenge kanskje du enten skulle hatt tilleggsdiagnose eller at du har fått feil diagnose. Men dette vet jo så klart de som har utredet deg og som du går i behandling hos bedre, det var bare ett forslag fra meg som bare er basert på egenerfaring. Jeg fikk nylig en diagnose i tillegg til bipolar som kunne forklare mange av mine problemer selv om jeg har vært 7 år i psykiatrien allerede.

Anonymkode: 62aab...2e2

Tusen takk for langt svar. Ja, kanskje jeg skulle vært utredet på ny? Jeg har vært deprimert i 3 år.

Anonymkode: c57a9...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for langt svar. Ja, kanskje jeg skulle vært utredet på ny? Jeg har vært deprimert i 3 år.

Anonymkode: c57a9...646

Ja, det kan jo være en ide å ta opp med din behandler? Eventuelt i det minste diskutere hvorfor du ikke har blitt bedre fra depresjonen med tanke på at 3 år er veldig lenge å være deprimert. Hvilken grad er depresjonen din? Altså: Mild, moderat eller alvorlig? Og har den variert i grad disse 3 årene eller?

Anonymkode: 62aab...2e2

[AnonymBruker]

Ja, den har gått fra alvorlig til moderat (nær alvorlig/ikke mange poeng unna). Jeg skal ta det opp med behandler.

Anonymkode: c57a9...646

[Glitter]

Jeg slet en del med selvmordstanker før hvor jeg ønsket å dø. Nå ønsker jeg ikke lenger å dø, selv om livssituasjonen er ganske lik. Men sliter i perioder med at jeg blir tvunget til det selv om jeg ikke vil. Da jobber jeg hardt for å stå i mot den fysiske tvangen. Ikke alltid jeg har klart det.