Andre som er skeptiske til medisiner?

[AnonymBruker]

Da tenker jeg spesielt på AP og AD. Jeg har bp2, men jeg vet ikke om medisiner er bra for meg mtp bivirkninger. Er ikke medisiner på en måte litt "jusk"? Man dekker bare over smerten og blir istedenfor nummen og tom.

Anonymkode: 50ed2...a5b

[AnonymBruker]

Medisiner er like nyttige enten det er somatiske eller psykiske problemer. Det er ikke "juks", det er en nødvendig hjelp.

Jeg for min del er ikke skeptisk og er glad det finnes noe der ute som kan hjelpe meg og få det bedre.

Anonymkode: 428e4...84e

[Sokk]

  AnonymBruker skrev (På 27.5.2024 den 18.17):

Da tenker jeg spesielt på AP og AD. Jeg har bp2, men jeg vet ikke om medisiner er bra for meg mtp bivirkninger. Er ikke medisiner på en måte litt "jusk"? Man dekker bare over smerten og blir istedenfor nummen og tom.

Anonymkode: 50ed2...a5b

Ekspander  

Dette er litt ulogisk. Hvis du mener det er riktig å føle på smerten, er det ikke likeverdig å føle på kjipe bivirkninger? Begge deler er jo kjipt.

Hvis du blir nummen og tom høres det ikke ut som medisinene dine fungerer optimalt. Det kan godt hende du har så fæle bivirkninger at det ikke kan forsvares av gevinsten med å gå på dem, men det er ikke det du snakker om.

Ville du synes at en venn skulle «føle på smerten»?

[Glitter]

Tja. Jeg opplever at medisiner retter meg opp så jeg blir nærmere den jeg er. Uten medisiner er jeg ikke bra, og det er også svært risikofylt. Med tanke på de symptomer jeg har hatt. 

[AnonymBruker]

  Sokk skrev (På 27.5.2024 den 18.26):

Dette er litt ulogisk. Hvis du mener det er riktig å føle på smerten, er det ikke likeverdig å føle på kjipe bivirkninger? Begge deler er jo kjipt.

Hvis du blir nummen og tom høres det ikke ut som medisinene dine fungerer optimalt. Det kan godt hende du har så fæle bivirkninger at det ikke kan forsvares av gevinsten med å gå på dem, men det er ikke det du snakker om.

Ville du synes at en venn skulle «føle på smerten»?

Ekspander  

Jeg skrev litt uklart. Du har rett i at medisinene ikke virker optimalt og at jeg er usikker på hva dem i det hele gir meg av god virkning/bivirkning.

Anonymkode: 50ed2...a5b

[Everybody]

Hvorfor være skeptisk til det? Det er jo et middel som retter opp i feil i hjernen.

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar og var skeptisk til medisiner før, aller mest fordi jeg ikke følte meg som meg selv på dem og følte meg helt følelsesflat. Men nå har jeg heldigvis tatt til fornuft og innsett at jeg må ha mine medisiner resten av livet for å ikke få tilbakefall og bli dårlig. Så jeg forsøker å tenke på det slik at hvis jeg hadde fått diabetes hadde jeg ikke satt spørsmål ved å måtte ta insulin for å holde meg i live. 

Anonymkode: f1c05...9d7

[Sokk]

  AnonymBruker skrev (På 27.5.2024 den 18.41):

Jeg skrev litt uklart. Du har rett i at medisinene ikke virker optimalt og at jeg er usikker på hva dem i det hele gir meg av god virkning/bivirkning.

Anonymkode: 50ed2...a5b

Ekspander  

Men da er det jo det det handler om. Ikke en eller annen moralsk oppfatning om at man skal føle på smerten.

Har du mulighet til å snakke med en psykiater og få en vurdering av medisineringen din?

Nå står jeg midt i å få BP2-diagnose selv, så jeg er ikke helt upåvirket her. Men jeg tenker jo litt at virkningen av medisinene ofte er usynlig? Når du ikke merker virkningen (fordi du er symptomfri) så betyr det at de virker. Jeg har akkurat begynt på Lamictal, og jeg har det fint nå, men jeg tenker jo at jeg egentlig ikke vet om den virker før det har gått 1 år og jeg ikke har hatt noen nye runder med sånn totalt irrasjonell depresjon.

Men altså hvis du både har BP-symptomer og kjipe bivirkninger så høres det ut som det er litt forbedringspotensiale, ja. Men så blir det kanskje heller ikke perfekt uansett hvilket alternativ man går for. 🙁

[Trinity80]

Når det gjelder medisiner: om bivirkningene blir større enn virkningen, skal man seponere. Dette er ett råd jeg fikk av en lege for 20 år siden, som jeg følger den dag i dag. Jeg bruker lang tid på å se om det er en virkning da, så litt modifisert versjon. 

[AnonymBruker]

  Everybody skrev (På 27.5.2024 den 18.44):

Hvorfor være skeptisk til det? Det er jo et middel som retter opp i feil i hjernen.

Ekspander  

Er du sikker på det? Jeg er som sagt veldig skeptisk.

Anonymkode: 50ed2...a5b

[Sokk]

  Trinity80 skrev (På 27.5.2024 den 18.52):

Når det gjelder medisiner: om bivirkningene blir større enn virkningen, skal man seponere. Dette er ett råd jeg fikk av en lege for 20 år siden, som jeg følger den dag i dag. Jeg bruker lang tid på å se om det er en virkning da, så litt modifisert versjon. 

Ekspander  

Ja, det er bare det at med medisiner innen psykiatrien så er det fort gjort å tenke at man er frisk fordi man føler seg frisk og alt fungerer og derfor trenger man ikke medisiner (men så er man frisk fordi medisinene virker). Og dersom man føler seg frisk og tenker at medisinene ikke har virkning, så blir plutselig den avveiningen litt annerledes og toleransen for bivirkninger veldig lav.

Det er dessverre umulig å gjøre en parallell og simultan studie på seg selv med og uten medisiner for å kunne se virkningen. Derfor er det jo veldig vanskelig å føle virkningen der og da.

Man merker jo om man kommer seg ut av en depresjon og om vrangforestillingene og hallusinasjonene ikke blir så påtrengende lenger. Men så, når hverdagen inntreffer og man ikke er «syk» lenger, da er det vanskelig å føle og oppleve virkningen. 

[AnonymBruker]

  Sokk skrev (På 27.5.2024 den 18.48):

Men da er det jo det det handler om. Ikke en eller annen moralsk oppfatning om at man skal føle på smerten.

Har du mulighet til å snakke med en psykiater og få en vurdering av medisineringen din?

Nå står jeg midt i å få BP2-diagnose selv, så jeg er ikke helt upåvirket her. Men jeg tenker jo litt at virkningen av medisinene ofte er usynlig? Når du ikke merker virkningen (fordi du er symptomfri) så betyr det at de virker. Jeg har akkurat begynt på Lamictal, og jeg har det fint nå, men jeg tenker jo at jeg egentlig ikke vet om den virker før det har gått 1 år og jeg ikke har hatt noen nye runder med sånn totalt irrasjonell depresjon.

Men altså hvis du både har BP-symptomer og kjipe bivirkninger så høres det ut som det er litt forbedringspotensiale, ja. Men så blir det kanskje heller ikke perfekt uansett hvilket alternativ man går for. 🙁

Ekspander  

Jeg har mye/vonde symptomer (depresjon) og jeg føler meg ikke som meg selv i det hele tatt. Er redd for at medisinene gjør meg verre. Og tenker at jeg burde gå gjennom smerten uten "juks"/dekke over.

Anonymkode: 50ed2...a5b

[AnonymBruker]

  Trinity80 skrev (På 27.5.2024 den 18.52):

Når det gjelder medisiner: om bivirkningene blir større enn virkningen, skal man seponere. Dette er ett råd jeg fikk av en lege for 20 år siden, som jeg følger den dag i dag. Jeg bruker lang tid på å se om det er en virkning da, så litt modifisert versjon. 

Ekspander  

Takk for råd. Ts.

Anonymkode: 50ed2...a5b

[Marye]

Jeg var dessverre helt ukritisk vedrørende å ta medisiner psykiatrien ga meg, og det har straffet seg!

[AnonymBruker]

  Marye skrev (På 27.5.2024 den 19.05):

Jeg var dessverre helt ukritisk vedrørende å ta medisiner psykiatrien ga meg, og det har straffet seg!

Ekspander  

Ikke sant? Vil du fortelle litt mer?

Anonymkode: 50ed2...a5b

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 27.5.2024 den 19.01):

Jeg har mye/vonde symptomer (depresjon) og jeg føler meg ikke som meg selv i det hele tatt. Er redd for at medisinene gjør meg verre. Og tenker at jeg burde gå gjennom smerten uten "juks"/dekke over.

Anonymkode: 50ed2...a5b

Ekspander  

Medisiner dekker ikke over smertene. Det påvirker reseptorer i hjernen. Medisinen påvirker altså kroppen, ikke så veldig ulikt somatisk medisin.

Medisin kan være et nyttig verktøy som gjør at man blir såpass bedre at man er i stand til å jobbe med utfordringene. Hvis alternativer er at man er så dårlig at man ikke orker ta tak i eget liv og bli bedre, hvordan kan det være bedre? Det er jo mer "juks" å gjemme seg og ikke våge å bruke et verktøy som kan gi et bedre liv.

Anonymkode: 428e4...84e

[Marye]

  AnonymBruker skrev (På 27.5.2024 den 19.10):

Ikke sant? Vil du fortelle litt mer?

Anonymkode: 50ed2...a5b

Ekspander  

Veide rundt 50 kg før jeg ukritisk tok imot zyprexa og det førte til enorm vektøkning som jeg sliter med den dag idag.

har også utviklet restless lege som jeg sliter med hver natt! Og må dermed ta medisiner både mot fedme og restless legs 

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 27.5.2024 den 19.12):

Medisiner dekker ikke over smertene. Det påvirker reseptorer i hjernen. Medisinen påvirker altså kroppen, ikke så veldig ulikt somatisk medisin.

Medisin kan være et nyttig verktøy som gjør at man blir såpass bedre at man er i stand til å jobbe med utfordringene. Hvis alternativer er at man er så dårlig at man ikke orker ta tak i eget liv og bli bedre, hvordan kan det være bedre? Det er jo mer "juks" å gjemme seg og ikke våge å bruke et verktøy som kan gi et bedre liv.

Anonymkode: 428e4...84e

Ekspander  

Jeg gjemmer meg ikke altså. Jeg går i terapi og bruker verktøy jeg lærer. Ts.

Anonymkode: 50ed2...a5b

[AnonymBruker]

  Marye skrev (På 27.5.2024 den 19.12):

Veide rundt 50 kg før jeg ukritisk tok imot zyprexa og det førte til enorm vektøkning som jeg sliter med den dag idag.

har også utviklet restless lege som jeg sliter med hver natt! Og må dermed ta medisiner både mot fedme og restless legs 

Ekspander  

Sykt at vi ikke ble informert om de vanvittige bivirkningene Zyprexa kommer med! Jeg har gått opp mye jeg også og er kraftig overvektig pga medisinen/økt apetitt den gav! Ts

Anonymkode: 50ed2...a5b

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 27.5.2024 den 19.14):

Jeg gjemmer meg ikke altså. Jeg går i terapi og bruker verktøy jeg lærer. Ts.

Anonymkode: 50ed2...a5b

Ekspander  

Man må lære seg å stå i smerten og utfordringene? Ts

Anonymkode: 50ed2...a5b