Hvordan ble du bedre av å være innlagt?

[AnonymBruker]

Klarer du å åpne deg til flere ulike miljøpersonell?

Anonymkode: 03ce9...6e9

[psykedeliker]

Jeg ble ikke bedre av å være innlagt, tvert imot. Og hva er det jeg skal "åpne meg" om?

[AnonymBruker]

Nei jeg tåler ikke å være innlagt da jeg sliter med mye traumer. Jeg klarer ikke å forholde meg til så mange og vil heller ikke at så mange forskjellige folk skal vite hva jeg sliter med. Det holder med 1 person. 

Anonymkode: deedb...364

[Everybody]

Nei ingen vits å være innlagt i psykiatrien. Bare bli hjemme og test medisiner der. Bare tull å være innlagt, er kun oppbevaring.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (48 minutter siden):

Jeg ble ikke bedre av å være innlagt, tvert imot. Og hva er det jeg skal "åpne meg" om?

Kommer jo an på problemstillingen da. 
Når folk er i fare for seg selv må en jo ha hjelp. 
 

Anonymkode: 3f467...e92

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Kommer jo an på problemstillingen da.

Jeg prøvde én gang å fortelle om mine dypeste tanker og grublerier. Da ble det fort skiftet samtaletema. Prøvde også å ta opp reélle problemstillinger, men fikk ingen respons. Så da var det ikke mye igjen å "åpne opp" om.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Kommer jo an på problemstillingen da. 
Når folk er i fare for seg selv må en jo ha hjelp. 
 

Anonymkode: 3f467...e92

Man må ikke være innlagt. 

Anonymkode: deedb...364

[Glitter]

Har fått hjelp både ved å stabiliseres og hjelp med behandling. Både medikamenter og samtaler. Og hjelp til å bli riktig diagnostisert. Noe som hadde tatt mye lenger tid hvis jeg ikke var innlagt. 

[Sokk]

Jeg fikk hjelp ved å komme meg unna en svært stressende og presset situasjon hjemme, som absolutt gjorde meg dårligere dag for dag. Jeg fikk ro og rutiner som hjalp mot kaoset inni meg. Jeg fikk rutiner på mat (jeg lot ofte være å spise av ulike grunner). Jeg fikk avdekket en somatisk tilstand som gjorde meg verre. Jeg møtte noen som også hadde det vanskelig, men som var veldig hyggelige og inkluderende, og det hjalp, for før jeg ble innlagt trodde jeg at jeg ikke kunne stole på noen mennesker, alle var potensielt en trussel og ville utnytte meg.

Det var veldig stor variasjon i miljøpersonalet, noen hjalp meg veldig til å dempe de verste utbruddene av angst, noen var totalt ubrukelige og tok ikke engang en samtale med meg da jeg trodde forholdet til min samboer var over. Det var jo en veldig dramatisk hendelse og jeg trengte støtte. Men hun gadd ikke gjøre annet enn å strikke. Det var uforutsigbart hvem du fikk på hver vakt og det opplevde jeg som veldig negativt. Fikk også inntrykk av at min primærkontakt var både oppgitt over meg og ikke brydde seg, når vi kunne ha den samme samtalen om igjen fordi hun ikke husket noen av svarene.

Det som også var negativt var at jeg hadde veldig skyldfølelse for at jeg var der, det hadde «skjedd en feil» og det var min skyld, jeg hadde skapt den situasjonen. Og det var det dessverre ingen som korrigerte ordentlig, jeg opplevde at de heller bekreftet det. Dette skjedde to ganger. 

Endret 3. juni av Sokk

[AnonymBruker]

Sokk skrev (4 timer siden):

Jeg fikk hjelp ved å komme meg unna en svært stressende og presset situasjon hjemme, som absolutt gjorde meg dårligere dag for dag. Jeg fikk ro og rutiner som hjalp mot kaoset inni meg. Jeg fikk rutiner på mat (jeg lot ofte være å spise av ulike grunner). Jeg fikk avdekket en somatisk tilstand som gjorde meg verre. Jeg møtte noen som også hadde det vanskelig, men som var veldig hyggelige og inkluderende, og det hjalp, for før jeg ble innlagt trodde jeg at jeg ikke kunne stole på noen mennesker, alle var potensielt en trussel og ville utnytte meg.

Det var veldig stor variasjon i miljøpersonalet, noen hjalp meg veldig til å dempe de verste utbruddene av angst, noen var totalt ubrukelige og tok ikke engang en samtale med meg da jeg trodde forholdet til min samboer var over. Det var jo en veldig dramatisk hendelse og jeg trengte støtte. Men hun gadd ikke gjøre annet enn å strikke. Det var uforutsigbart hvem du fikk på hver vakt og det opplevde jeg som veldig negativt. Fikk også inntrykk av at min primærkontakt var både oppgitt over meg og ikke brydde seg, når vi kunne ha den samme samtalen om igjen fordi hun ikke husket noen av svarene.

Det som også var negativt var at jeg hadde veldig skyldfølelse for at jeg var der, det hadde «skjedd en feil» og det var min skyld, jeg hadde skapt den situasjonen. Og det var det dessverre ingen som korrigerte ordentlig, jeg opplevde at de heller bekreftet det. Dette skjedde to ganger. 

Så du har både positive men også negative erfaringer. 

Anonymkode: 03ce9...6e9

[Sokk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så du har både positive men også negative erfaringer. 

Anonymkode: 03ce9...6e9

Korrekt. Jeg er prinsipielt en stor tilhenger av innleggelse som et virkemiddel i behandlingen (jeg synes også vi kunne latt folk få lov til å leve på institusjoner lenger og i større grad enn det vi gjør i dag).

Institusjoner gir trygge, gode rammer og struktur, det er tilgang til aktiviteter og fellesskap. Jeg tror sånne ting er veldig viktig. Da jeg var innlagt (DPS, viktig å poengtere) hadde jeg tilgang til ergoterapeut (med flere gode opplegg, inkl kognitiv trening), fysioterapeut, sosionom, prest (som kjørte et ikke-religiøst opplegg), undervisning/psykoedukasjon, sosiale aktiviteter, i tillegg til behandling.

Deretter bar det over på poliklinikken uten alle disse tilbudene, med kun psykoterapi med vagt formål og innhold. Når det kanskje er alt det andre som er viktigst for å fungere bedre og få det bedre.

Det er imidlertid en del forbedringspunkter i hvordan innleggelser utføres. Her har nok andre ulike synspunkter (jeg har ikke vært utsatt for tvangsbruk, skremmende opplevelser etc.) Fra min erfaring tenker jeg særlig på ekstremt slappe ansatte blant miljøpersonalet (pensjonister som synes det er en veldig lett og avslappende måte for å spe på inntekten), som inkluderer sykepleiere som har null peiling på medisiner (prøver å pushe Imovane lenge før kvelden, for da er jobben hennes gjort, gi feil dose, feil formulering, aldri ha hørt om medisinen før).

I tillegg har jeg et overordnet håp om at vurderinger blir så lite preget av antagelser og fordommer som mulig, selv om det er vanskelig å fjerne det helt, for behandlere i psykiatrien er også mennesker på godt og vondt. 

[aa-k-j]

Fikk ro, stabilisert søvn og noen å prate med. Har vært mest på brukerstyrt. 

[AnonymBruker]

Ble ekstremt mye verre av å være innlagt. Ser liten verdi av innleggelse, det meste er mulig å jobbe med ved hyppige timer poliklinisk.

Anonymkode: 442e8...0bf

[Marye]

Når hodet er i fullt kaos pga psykose kan det føles trygt å bli skjermet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ble ekstremt mye verre av å være innlagt. Ser liten verdi av innleggelse, det meste er mulig å jobbe med ved hyppige timer poliklinisk.

Anonymkode: 442e8...0bf

Hvordan verre blir du?

Anonymkode: 03ce9...6e9

[snusmumeriken96]

Everybody skrev (18 timer siden):

Nei ingen vits å være innlagt i psykiatrien. Bare bli hjemme og test medisiner der. Bare tull å være innlagt, er kun oppbevaring.

Helt enig. Det var det samme de sa til meg sist gang jeg var der. De som kommer ditt kommer ditt fordi de ikke tar tak i sin egen psykiske helse - så flesteparten av dem er enten psykose pasienter eller spiseforstyrrelser

[psykedeliker]

snusmumeriken96 skrev (4 minutter siden):

De som kommer ditt kommer ditt fordi de ikke tar tak i sin egen psykiske helse

Hvordan kan du være sikker på det uten å kjenne historien til hver enkelt?

[cathlin]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Klarer du å åpne deg til flere ulike miljøpersonell?

Anonymkode: 03ce9...6e9

Jeg kan ikke se for meg at man bli bedre av å være innlagt. 

[stjernestøv]

cathlin skrev (14 minutter siden):

Jeg kan ikke se for meg at man bli bedre av å være innlagt. 

Ikke jeg heller, det er mange å forholde seg til. Bedre å være hjemme. 

[psykedeliker]

cathlin skrev (20 minutter siden):

Jeg kan ikke se for meg at man bli bedre av å være innlagt. 

Noen skjerper seg i hvert fall nok til at de sørger for å aldri bli innlagt igjen. Det er jo en forbedring.