Gå til innhold

Ptsd symptomer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en del ptsd symptomer. 
mitt voksne barn er ute på fest i kveld. 
holdt på å sovne for en times tid siden, men så hørte jeg en bil kjøre forbi. 
Angsten grep tak i meg, og jeg er så redd politi eller helsepersonell skal komme å banke på døra for å gi oss beskjed om at det har skjedd noe med barnet mitt. Da tenker jeg dødsulykke. 
Jeg får helt panikk og jeg roer meg ikke ned før jeg forstår at bilen ikke skulle til vårt hus. 
Jeg fikk det slik etter en grusom opplevelse for en stund siden. 
da et familiemedlem omkom i ulykke. 
Jeg fikk fullstendig sjokk, og er veldig redd jeg skal få den følelsen igjen. 
Går til psykolog og prøver å jobbe med det. 
Men om et ukjent nr ringer, eller det kommer noen uanmeldt så skyter angsten tak. 
rett og slett livredd for å få en slik beskjed på nytt. 
dere som har ptsd symptomer. Hva hjelper dere? 

Anonymkode: d9c0d...478

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Den forsvunne diamanten
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en del ptsd symptomer. 
mitt voksne barn er ute på fest i kveld. 
holdt på å sovne for en times tid siden, men så hørte jeg en bil kjøre forbi. 
Angsten grep tak i meg, og jeg er så redd politi eller helsepersonell skal komme å banke på døra for å gi oss beskjed om at det har skjedd noe med barnet mitt. Da tenker jeg dødsulykke. 
Jeg får helt panikk og jeg roer meg ikke ned før jeg forstår at bilen ikke skulle til vårt hus. 
Jeg fikk det slik etter en grusom opplevelse for en stund siden. 
da et familiemedlem omkom i ulykke. 
Jeg fikk fullstendig sjokk, og er veldig redd jeg skal få den følelsen igjen. 
Går til psykolog og prøver å jobbe med det. 
Men om et ukjent nr ringer, eller det kommer noen uanmeldt så skyter angsten tak. 
rett og slett livredd for å få en slik beskjed på nytt. 
dere som har ptsd symptomer. Hva hjelper dere? 

Anonymkode: d9c0d...478

Uff det er så vanskelig det der❤️ Jeg skjønner utrolig godt den følelsen av å være redd for å føle på det samme om og om igjen. Dessverre må du nok igjennom mange situasjoner der du blir trigger så roet ned og innser at situasjonen ikke er farlig også blir du trigget igjen. Det må skje mange nok ganger til at du er trygg på at det som skjer ikke er farlig❤️ Men at kroppen reagerer sånn på grunn av det du har opplevd. Det er bra du drar til psykolog fortsett med det! Det som hjalp meg var egt bare tid å terapi jeg måtte bli trigget også måtte jeg minne meg selv på at det ikke er farlig. Så måtte jeg repetere det hver gang jeg ble trigget. Jeg vet det er slitsomt men en dag blir det lettere❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det det helt vanlig når man har barn? Jeg har det på akkurat samme måte, og kjenner flere som også har det. Vet ikke om noen løsning dessverre.

Anonymkode: a164a...936

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forsvunne diamanten
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er ikke det det helt vanlig når man har barn? Jeg har det på akkurat samme måte, og kjenner flere som også har det. Vet ikke om noen løsning dessverre.

Anonymkode: a164a...936

jeg håper da ikke det der er helt vanlig for folk som har barn, Da vil ikke jeg ha noen for å si det sånn…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er ikke det det helt vanlig når man har barn? Jeg har det på akkurat samme måte, og kjenner flere som også har det. Vet ikke om noen løsning dessverre.

Anonymkode: a164a...936

Det er en stor forskjell å bli trigget av sin PTSD og oppleve økt angst pga. det, og oppleve generell bekymring for en situasjon.

 

Forsøk på å gi en sammenligning: Det å gå til tannlege er ubehagelig for alle, men likevel gjennomførbart. Likevel - for noen er det helt umulig. For noen kan det gå om en føler seg trygg og kan få noe tilrettelegging.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

dere som har ptsd symptomer. Hva hjelper dere? 

Anonymkode: d9c0d...478

Jeg er selv svært oversensitiv på omgivelsene slik du beskriver, men årsaken er en annen. Jeg har kommet dit at jeg har akseptert at en gang var det nyttig for meg, men nå trengs det ikke lenger. Det er en følelse fra fortiden som aktiverer både tanker, følelser og uro i kroppen. Det skjer i hvert fall med meg. Det er vondt når det står på.

 

Psykologen min har flere ganger sagt at "la de holde på med sitt- de skal uansett ikke ha tak i deg...". Det kan f.eks. være skritt eller klirring av glass et annet sted i bygget, triggende lyder utenfor etc.

 

Det er noe jeg har valgt å bruke som en kommunikasjon til meg selv: "Du trenger ikke bry deg med det - de skal uansett ikke ha tak i deg."

 

Når du først kjenner på følelsen av å bli redd og får bekymringstankene, vil jeg tenke at det er viktig å forhindre at grublingen og bekymringen næring. Det jeg hørte som et konkret råd en gang, var å si ordet "stopp" høyt til seg selv. Det fungerer nok for noen - om ikke hadde det ikke blitt anbefalt. Du har tidligere fått råd om avledning, så det skal jeg ikke gjenta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Det er en stor forskjell å bli trigget av sin PTSD og oppleve økt angst pga. det, og oppleve generell bekymring for en situasjon.

 

Forsøk på å gi en sammenligning: Det å gå til tannlege er ubehagelig for alle, men likevel gjennomførbart. Likevel - for noen er det helt umulig. For noen kan det gå om en føler seg trygg og kan få noe tilrettelegging.

Jeg er selv svært oversensitiv på omgivelsene slik du beskriver, men årsaken er en annen. Jeg har kommet dit at jeg har akseptert at en gang var det nyttig for meg, men nå trengs det ikke lenger. Det er en følelse fra fortiden som aktiverer både tanker, følelser og uro i kroppen. Det skjer i hvert fall med meg. Det er vondt når det står på.

 

Psykologen min har flere ganger sagt at "la de holde på med sitt- de skal uansett ikke ha tak i deg...". Det kan f.eks. være skritt eller klirring av glass et annet sted i bygget, triggende lyder utenfor etc.

 

Det er noe jeg har valgt å bruke som en kommunikasjon til meg selv: "Du trenger ikke bry deg med det - de skal uansett ikke ha tak i deg."

 

Når du først kjenner på følelsen av å bli redd og får bekymringstankene, vil jeg tenke at det er viktig å forhindre at grublingen og bekymringen næring. Det jeg hørte som et konkret råd en gang, var å si ordet "stopp" høyt til seg selv. Det fungerer nok for noen - om ikke hadde det ikke blitt anbefalt. Du har tidligere fått råd om avledning, så det skal jeg ikke gjenta.

Takk for godt svar. Du beskriver det godt. 
det er ofte når sansene våre setter i gang tankene at angsten får næring. 
Som når jeg er bekymret i utgangspunktet for at han er ute på fest, samtidig som jeg hører en bil komme midt på natta. 
Jeg vet hva som skjer i kroppen, og at dette er katastrofetanker og at det er ulykken i fjor som sitter i kroppen. Og at kroppen overreagerer på situasjoner. 
likevel så vanskelig å stå i det. 
 

 

Anonymkode: d9c0d...478

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...