Å jobbe med depersonalisering i terapi

[AnonymBruker]

15 minutes ago, psykedeliker said:

Det er ikke mitt oppheng, jeg bare refererer til manuset noen andre tydeligvis er opphengt i - bevisst eller ubevisst. Og i det enorme sakskomplekset må vi heller ikke glemme at Mor Lille er en sten.

Vi er alle stener, skjønt man kan tro noe annet under påvirkning av psykedeliske (!) substanser. Men det finnes hederlige unntak fra den skuddsikre logikken: jeg med mitt trøblete kne kan ikke klatre i trær, men det gjør meg ikke til en fisk av den grunn. 

Anonymkode: 76798...0ce

[AnonymBruker]

8 minutes ago, AnonymBruker said:

Med depersonalisering får du ikke mer spenning i hverdagen. Det er utrolig skremmende og ubehagelig

Anonymkode: 15436...cc3

Jo. Karuseller og skrekkfilmer er skummelt, men også spennende. Ergo gøy! 

Anonymkode: 76798...0ce

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jeg med mitt trøblete kne kan ikke klatre i trær, men det gjør meg ikke til en fisk av den grunn. 

Kan du svømme med ditt trøblete kne?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (33 minutter siden):

Det er ikke mitt oppheng, jeg bare refererer til manuset noen andre tydeligvis er opphengt i - bevisst eller ubevisst. Og i det enorme sakskomplekset må vi heller ikke glemme at Mor Lille er en sten.

Og hvem er du Erasmus Montanus?

Anonymkode: 15436...cc3

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og hvem er du Erasmus Montanus?

Jeg er en mann de lumske kan regne med.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (18 minutter siden):

Kan du svømme med ditt trøblete kne?

Svømming/trening i vann er det beste ved skader, som trøblete knær. 

Anonymkode: 15436...cc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Med depersonalisering får du ikke mer spenning i hverdagen. Det er utrolig skremmende og ubehagelig

Anonymkode: 15436...cc3

Ja enig! Er du veldig plaget av det og? Det skyldes sikkert angts- men jeg føler det er motsatt. Får angst av det

Anonymkode: 0f4e8...c96

[AnonymBruker]

28 minutes ago, psykedeliker said:

Kan du svømme med ditt trøblete kne?

Bare på rygg, med en hastighet som ikke er i nærheten av fiskenes. Så å være fisk ligger ikke for meg, men heldigvis disse dager er det bare fantasien som setter grenser for hva man identifiserer seg med.

 

Anonymkode: 76798...0ce

[AnonymBruker]

24 minutes ago, AnonymBruker said:

Og hvem er du Erasmus Montanus?

Anonymkode: 15436...cc3

Erasmus MontManus*, all den tid han snakker om Manuset med stor M son ingen helt skjønner hva han mener med. 

Anonymkode: 76798...0ce

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff, kjenner meg litt igjen. Det er skremmende ja. Og faktisk enda mer skremmende at angst kan utløse en slik tilstand.

Anonymkode: 0f4e8...c96

Vet ikke om bare angst kan utløse det. Men at både heavy angst og depresjon kan være utløsende faktor. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så å være fisk ligger ikke for meg, men heldigvis disse dager er det bare fantasien som setter grenser for hva man identifiserer seg med.

Der har du et poeng! 😉

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Erasmus MontManus*, all den tid han snakker om Manuset med stor M son ingen helt skjønner hva han mener med. 

Anonymkode: 76798...0ce

Joda, noen skjønner hva han mener 😉

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (10 minutter siden):

Joda, noen skjønner hva han mener 😉

Eller de later som, det fungerer også 🤓

Anonymkode: 15436...cc3

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Eller de later som, det fungerer også 🤓

Anonymkode: 15436...cc3

Nei da, later ikke som. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (17 timer siden):

Vet ikke om bare angst kan utløse det. Men at både heavy angst og depresjon kan være utløsende faktor. 

Eller en krisesituasjon eller vanskelige ting/følelsr kanskje? Jeg tenker det kan være en slags forsvarsmekanisme eller noe hvis man er i noe som er for overveldende over tid?

Anonymkode: 0f4e8...c96

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (21 timer siden):

Ja gjerne. Jeg tror for min del så handlet det mest om ekstrem søvnmangel, alvorlig ubehandlet angst og depresjon. Mine symptomer var såpass ille at jeg mistenkte schizofreni, og det var jeg åpen med min fastlege om (det ligger genetisk i familiehistorien).

Kjente ikke mitt eget speilbilde, kroppen og tilværelsen føltes fremmed, det var en følelse av å være observatør av egne tanker og det å være. Litt som når man er svimmel egentlig. Kroppen føltes nummen, jeg visste ikke om jeg tenkte tanker eller hørte stemmer. Var veldig skummelt sånn sett.

Men så ble jeg behandlet skjematisk, og jobbet med angst og depresjonen. Og da landet jeg mer og mer. Fremdeles kan jeg ha episoder av depersopnalisering og derealisasjon, men å vite at det henger sammen med andre ting gjør det mye mer ufarlig og skremmende. Leser også at mange andre som blir redde av disse symptomene, forståeligå nok  

 

Jobbet du spesifikt med depersonalisering evt uvirkelighetsfølelse- isåfall hvordan jobber man med det i terapi?

Anonymkode: 0f4e8...c96

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Eller en krisesituasjon eller vanskelige ting/følelsr kanskje? Jeg tenker det kan være en slags forsvarsmekanisme eller noe hvis man er i noe som er for overveldende over tid?

Anonymkode: 0f4e8...c96

Mulig du snakker om dissosiasjon her? Eller tar jeg feil? 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (10 minutter siden):

Mulig du snakker om dissosiasjon her? Eller tar jeg feil? 

Det er vel litt overlappende, depersonalisering og derealisering er innenfor det dissosiative.

 

Anonymkode: 0f4e8...c96

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 timer siden):

Mulig du snakker om dissosiasjon her? Eller tar jeg feil? 

Men kan ikke slikt (derunder depersonaliseing) komme pga at noe er for overveldende å stå i, feks?

Anonymkode: 0f4e8...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men kan ikke slikt (derunder depersonaliseing) komme pga at noe er for overveldende å stå i, feks?

Anonymkode: 0f4e8...c96

Går du i terapi

hva er grunnen til at du har der slik?

Anonymkode: 88dc3...16b