Å jobbe med depersonalisering i terapi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Går du i terapi

hva er grunnen til at du har der slik?

Anonymkode: 88dc3...16b

Jeg starta tråden fordi jeg ikke vet helt hvorfor jeg har det sånn- og lurer på hvordan  man jobber med det i terapi. 
Men står i noe overveldende og vanskelig, så lurer på om det kan være en forsvarsmekanisme pga det. Men det er litt denne depersonaliseringsopplevelsen som også gjør meg redd og alt.  Så jeg vet ikke. Derfor jeg spør. 

Anonymkode: 0f4e8...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg starta tråden fordi jeg ikke vet helt hvorfor jeg har det sånn- og lurer på hvordan  man jobber med det i terapi. 
Men står i noe overveldende og vanskelig, så lurer på om det kan være en forsvarsmekanisme pga det. Men det er litt denne depersonaliseringsopplevelsen som også gjør meg redd og alt.  Så jeg vet ikke. Derfor jeg spør. 

Anonymkode: 0f4e8...c96

Du har vel spurt om dette i et års tid? Går du ikke i terapi?

Anonymkode: 88dc3...16b

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men kan ikke slikt (derunder depersonaliseing) komme pga at noe er for overveldende å stå i, feks?

Anonymkode: 0f4e8...c96

Jeg er sjeldent så opptatt av hvorfor ting og tilstander oppstår. Kun å fikse problemet, komme seg videre ☺️

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men står i noe overveldende og vanskelig, så lurer på om det kan være en forsvarsmekanisme pga det.

Kanskje du skal løse dét problemet først?

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (41 minutter siden):

Jeg er sjeldent så opptatt av hvorfor ting og tilstander oppstår. Kun å fikse problemet, komme seg videre ☺️

Du skrev at du behandlet årsaken. Derfor jeg spurte ☺️

Derfor også jeg var nysgjerrig- med denne tråden- om ulike terapier for slikt. Noen retninger handler jo om å ikke grave i ting, mens andre angriper årsaken og jobber med følelser og evt traumer som kan være grunnen. 

Anonymkode: 0f4e8...c96

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (38 minutter siden):

Kanskje du skal løse dét problemet først?

Ja, jobber jo med å stå i det. Men syns det er så ekkelt og vanskelig når denne depersonaliseringen er der. Og det blir jo litt flere sider av samme sak.

Anonymkode: 0f4e8...c96

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jobber jo med å stå i det.

Nå vet jeg jo ikke hva det handler om, men er det virkelig noe du skal "stå i" når det skaper så store problemer?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (29 minutter siden):

Nå vet jeg jo ikke hva det handler om, men er det virkelig noe du skal "stå i" når det skaper så store problemer?

Noen ting i livet må man stå i ja. Man kan ikke rømme fra seg selv og sykdom feks. Men ønsker ikke gå inn på det. Var ikke helt det tråden handlet om

Anonymkode: 0f4e8...c96

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du skrev at du behandlet årsaken. Derfor jeg spurte ☺️

Derfor også jeg var nysgjerrig- med denne tråden- om ulike terapier for slikt. Noen retninger handler jo om å ikke grave i ting, mens andre angriper årsaken og jobber med følelser og evt traumer som kan være grunnen. 

Anonymkode: 0f4e8...c96

Jeg skrev lenger opp: jobbet med angst og depresjonen som forårsaket det på DPS. Det fungerte.

Ja enig, finnes over 150 ulike terapi-metodikk, bare å velge å vrake. Men det viser seg at kjemien mellom behandler og pasient er mye mer utslagsgivende enn terapiform.

Jeg hadde en superstreng psykiater, og de andre i teamet var ikke noe ‘bedre’. Men det fungerte for meg. Var for dårlig til å huske terapiform til og med. Ikke noe psykologmat, da vi var bekymret for verre ting.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (På 18.6.2024 den 17.18):

Har du prøvd å følge manus?

Hva mener du med dette? Det var jo t morsomt utsagn. 

Anonymkode: 79938...e41

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (På 18.6.2024 den 17.18):

Har du prøvd å følge manus?

Det manuset du henviser til, er det universell eller individuell  

Anonymkode: 15436...cc3

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (11 timer siden):

Jeg skrev lenger opp: jobbet med angst og depresjonen som forårsaket det på DPS. Det fungerte.

Ja enig, finnes over 150 ulike terapi-metodikk, bare å velge å vrake. Men det viser seg at kjemien mellom behandler og pasient er mye mer utslagsgivende enn terapiform.

Jeg hadde en superstreng psykiater, og de andre i teamet var ikke noe ‘bedre’. Men det fungerte for meg. Var for dårlig til å huske terapiform til og med. Ikke noe psykologmat, da vi var bekymret for verre ting.

Ah sånn sett. Jeg tenkte du mente prsaken til angst..

Da jobbet du ikke med å finne ut hvorfor du hadde depersonalisering da.

var det metakognitiv fokus du brukte?

fikk du vite hvorfor depersonalisering kan komme av angst depresjon?

Kan det komme av at man må håndtere noe vanskelig tror du?

 

 

Anonymkode: 0f4e8...c96

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (11 timer siden):

Jeg skrev lenger opp: jobbet med angst og depresjonen som forårsaket det på DPS. Det fungerte.

Ja enig, finnes over 150 ulike terapi-metodikk, bare å velge å vrake. Men det viser seg at kjemien mellom behandler og pasient er mye mer utslagsgivende enn terapiform.

Jeg hadde en superstreng psykiater, og de andre i teamet var ikke noe ‘bedre’. Men det fungerte for meg. Var for dårlig til å huske terapiform til og med. Ikke noe psykologmat, da vi var bekymret for verre ting.

Gjorde du ingenting spesifikt for depersonaliseringssymptomene? Jeg også har det litt- men føler det er symptomene som er fremtredende, ikke «angst».

[Rosemarin]

Trodde jeg kunne redigere kommentaren, men får ikke til så må føye på her det jeg glemte @Trinity80

Hvordan kan man skille depersonalisering slik du beskriver, fra schizofreni eller annet? Hvordan vet man det skyldes angst? (Utover noen skjema)

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ah sånn sett. Jeg tenkte du mente prsaken til angst..

Da jobbet du ikke med å finne ut hvorfor du hadde depersonalisering da.

var det metakognitiv fokus du brukte?

fikk du vite hvorfor depersonalisering kan komme av angst depresjon?

Kan det komme av at man må håndtere noe vanskelig tror du?

 

 

Anonymkode: 0f4e8...c96

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ah sånn sett. Jeg tenkte du mente prsaken til angst..

Da jobbet du ikke med å finne ut hvorfor du hadde depersonalisering da.

var det metakognitiv fokus du brukte?

fikk du vite hvorfor depersonalisering kan komme av angst depresjon?

Kan det komme av at man må håndtere noe vanskelig tror du?

 

 

Anonymkode: 0f4e8...c96

Fikk Cipralex som behandler angst og depresjon.

Har i flere omganger vært lange runder for å ‘jobbe med ting’. Uten hell.

Eksempel: jeg har insomni fordi jeg lå lenge på sykehus med store fysiske smerter og skader. Grunnen til insomni fant vi ut var frykten for å dø på grunn av dette. Man kan ikke ‘jobbe’ med årsaken fordi det er fortid. Jeg lærte meg heller å lukke øynene i frykt og masse tanker - og ila noen måneder sov jeg mye bedre. Men det var en prosess.

Har derfor ikke helt troen på å ta tak i tid fra langt tilbake i fortiden, det for man ikke endret. Men man kan etter mye øvelse endre fysisk og psykisk reaksjon til samme problematikk. 

[Trinity80]

Rosemarin skrev (1 time siden):

Trodde jeg kunne redigere kommentaren, men får ikke til så må føye på her det jeg glemte @Trinity80

Hvordan kan man skille depersonalisering slik du beskriver, fra schizofreni eller annet? Hvordan vet man det skyldes angst? (Utover noen skjema)

Hos meg var det utelukkelsesmetoden. Utelukke schizofreni, dissosiativ lidelse osv. Jeg noterte også symptomer mellom timene, og vi diskuterte dette i team. Tok MR av hodet og blodprøver for mangelsykdommer (gitt min fysiske tilstand) som kan gi samme symptomer.

Det er ingen klar skille sånn som du ønsker ha beskrevet. Veldig mange tilstander og lidelser sklir litt over i hverandre, derfor er diagnostisering krevende. Ved schizofreni kan depersonalisering og dereaslisering være en del av symptombildet.

Hos meg var det respons på medisinering. SSRI fungerte, men antipsykotisk fungerte absolutt ikke. Så det kan være den siste markøren for å stå mer trygg i den kliniske vurderingen ☺️

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (6 minutter siden):

Hos meg var det utelukkelsesmetoden. Utelukke schizofreni, dissosiativ lidelse osv. Jeg noterte også symptomer mellom timene, og vi diskuterte dette i team. Tok MR av hodet og blodprøver for mangelsykdommer (gitt min fysiske tilstand) som kan gi samme symptomer.

Det er ingen klar skille sånn som du ønsker ha beskrevet. Veldig mange tilstander og lidelser sklir litt over i hverandre, derfor er diagnostisering krevende. Ved schizofreni kan depersonalisering og dereaslisering være en del av symptombildet.

Hos meg var det respons på medisinering. SSRI fungerte, men antipsykotisk fungerte absolutt ikke. Så det kan være den siste markøren for å stå mer trygg i den kliniske vurderingen ☺️

Takk for svar. 
Det er vel en del andre symptomer man må ha for at det skal være schizofreni eller psykose antagelig da.

Jeg får beskjed om at jeg ikke er «gal», men sliter med å forstå denne grusomme tilstanden da. Men da kan det tydeligvis komme av «bare» angst også. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (17 minutter siden):

 

Fikk Cipralex som behandler angst og depresjon.

Har i flere omganger vært lange runder for å ‘jobbe med ting’. Uten hell.

Eksempel: jeg har insomni fordi jeg lå lenge på sykehus med store fysiske smerter og skader. Grunnen til insomni fant vi ut var frykten for å dø på grunn av dette. Man kan ikke ‘jobbe’ med årsaken fordi det er fortid. Jeg lærte meg heller å lukke øynene i frykt og masse tanker - og ila noen måneder sov jeg mye bedre. Men det var en prosess.

Har derfor ikke helt troen på å ta tak i tid fra langt tilbake i fortiden, det for man ikke endret. Men man kan etter mye øvelse endre fysisk og psykisk reaksjon til samme problematikk. 

Det gir mening. Men årsaken kan jo ligge i nåtid- at man feks ubevisst beskytter seg fra vanskelige følelser eller overveldende situasjon, man ikke har kapasitet til å håndtere -  om du skjønner..?

Det å endre reaksjon er jo isåfall veldig vanskelig?

 

Anonymkode: 0f4e8...c96

[Trinity80]

Rosemarin skrev (Akkurat nå):

Takk for svar. 
Det er vel en del andre symptomer man må ha for at det skal være schizofreni eller psykose antagelig da.

Jeg får beskjed om at jeg ikke er «gal», men sliter med å forstå denne grusomme tilstanden da. Men da kan det tydeligvis komme av «bare» angst også. 

GAL = generalisert angstlidelse. Jeg er gal da jeg har denne diagnosen 😎

Ved schizofreni så må man fylle ett sett med kriterier ja. 

SML som er en god kilde sier dette:

Intet enkelt symptom er spesifikt eller unikt for schizofreni. Symptomene kan også sees ved andre psykotiske lidelser og også ved andre psykiske lidelser (for eksempel depressive lidelser og personlighetsforstyrrelser).

De viktigste og mest karakteristiske symptomene ved schizofreni kan grupperes i de positive og negative symptomene.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det gir mening. Men årsaken kan jo ligge i nåtid- at man feks ubevisst beskytter seg fra vanskelige følelser eller overveldende situasjon, man ikke har kapasitet til å håndtere -  om du skjønner..?

Det å endre reaksjon er jo isåfall veldig vanskelig?

 

Anonymkode: 0f4e8...c96

Endre reaksjon er som å trene en muskel. Krevende og krever tid, men er beste måten å få det bedre.