Kan man ha Schizoaffektiv med bare hypomanier?

[Den forsvunne diamanten]

Jeg har diagnosen schizofreni men snakket med psykiater i går angående at jeg hadde vært i et veldig veldig godt humør og vært så gira at jeg noen ganger døgna, sov dårlig eller bare sov 2 timer. Og dagen etter var fortsatt like gira og hadde masse energi. Har også slitt med depresjoner, selvmordstanker, forsøk og psykoser både utenom og samtidig med depressive episoder. Men jeg har ikke hatt mani, det er jeg ganske sikker på. Men jeg mistenker at jeg har hatt flere hypomanier. Så spørsmålet mitt er om man kan ha schizoaffektiv bipolar type med «bare» hypomanier? Eller må man ha hatt maniske episoder hvis man har schizoaffektiv bipolar type?

[Marye]

Man kan ha bare hypomanier også

for hos meg står det i diagnosen at jeg har bipolar type 1, schizoaffektiv 

så går nok med type 2, også

[Den forsvunne diamanten]

Marye skrev (6 minutter siden):

Man kan ha bare hypomanier også

for hos meg står det i diagnosen at jeg har bipolar type 1, schizoaffektiv 

så går nok med type 2, også

Takk det er fint å vite.

[Glitter]

Schizoaffektiv er en av diagnosene de vurderer på meg og jeg har kun hatt registrerte hypomanier. Noen av de så sterk at de nok ikke var langt unna mani da, men fortsatt innenfor hypomani. 

[Den forsvunne diamanten]

Glitter skrev (9 minutter siden):

Schizoaffektiv er en av diagnosene de vurderer på meg og jeg har kun hatt registrerte hypomanier. Noen av de så sterk at de nok ikke var langt unna mani da, men fortsatt innenfor hypomani. 

Ok men det går jo også an å ha depressiv type og da. Vurderer de det for bipolar type eller depressiv type?

[Marye]

Du er jo såpass ung at en evt mani trenger ikke ha vist seg enda

jeg var 29/30 første gang jeg fikk behandlingsnødvendig mani

da hadde jeg hatt bipolar-diagnose i 10 år 

[Glitter]

Den forsvunne diamanten skrev (11 minutter siden):

Ok men det går jo også an å ha depressiv type og da. Vurderer de det for bipolar type eller depressiv type?

Aner ikke. Men ee bipolar 2 jeg har fra før av.

[Den forsvunne diamanten]

Marye skrev (7 minutter siden):

Du er jo såpass ung at en evt mani trenger ikke ha vist seg enda

jeg var 29/30 første gang jeg fikk behandlingsnødvendig mani

da hadde jeg hatt bipolar-diagnose i 10 år 

Da håper jeg at jeg kan unngå fremtidig mani. Jeg får jo antipsykotika fast nå i tillegg til evt medisiner. Høres helt forgjævlig ut med mani. Det jeg har nå som kanskje kan være hypomani er jo faktiks veldig digg, og trenger mindre søvn. Men blir jo bekymret for psykose når jeg ikke sover.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt dumt at man skal sykeligjøre alt. Å døgnet og ha en dag man er glad og giret dagen etter 1 natts døgning er ingenting unormalt med. 

Anonymkode: d1fd8...630

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg syns det er litt dumt at man skal sykeligjøre alt. Å døgnet og ha en dag man er glad og giret dagen etter 1 natts døgning er ingenting unormalt med. 

Anonymkode: d1fd8...630

Halo jeg sykeligjør ingenting her. Jeg blir oppriktig bekymret jeg. Det er bipolar i familien og en som har det i min familie drepte nesten et barn i manisk psykose. Jeg synes det er bra jeg har såpass innsikt at jeg passer på! Og dette ble gjort sammen med HELSEPERSONELL! Ikke noe jeg har funnet på selv. Både psykiater og psykolog på dps har sagt jeg skal passe på. Det jeg syns er dumt er om jeg hadde blitt manisk og innlagt og jeg måtte ha bygget opp livet mitt opp en atter gang! Jeg har vært psykotisk så mange ganger må så jeg tar INGEN sjanser!!!!

[Den forsvunne diamanten]

Den forsvunne diamanten skrev (2 minutter siden):

Halo jeg sykeligjør ingenting her. Jeg blir oppriktig bekymret jeg. Det er bipolar i familien og en som har det i min familie drepte nesten et barn i manisk psykose. Jeg synes det er bra jeg har såpass innsikt at jeg passer på! Og dette ble gjort sammen med HELSEPERSONELL! Ikke noe jeg har funnet på selv. Både psykiater og psykolog på dps har sagt jeg skal passe på. Det jeg syns er dumt er om jeg hadde blitt manisk og innlagt og jeg måtte ha bygget opp livet mitt opp en atter gang! Jeg har vært psykotisk så mange ganger må så jeg tar INGEN sjanser!!!!

Jeg beklager men blir så irritert når det ikke går an å få diskutert noen som helst av mistanker når det gjelder diagnoser! Uten at man skal få en eller annen som sier «sykeliggjøring» blir helt forbanna her!!!!!!!

[Den forsvunne diamanten]

Sånn hvorfor skal man i det hele tatt kommentere det!?

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (11 minutter siden):

Sånn hvorfor skal man i det hele tatt kommentere det!?

Jeg ser ingenting galt i kommentaren du fikk (var ikke jeg som skrev den bare for å unngå misforståelse). For å utdype så har jeg har bipolar og sliter i tillegg med psykoser selv. Og jeg er helt enig i at det er veldig lett å sykeliggjøre ting, ikke bare som pasient men selv også som helsepersonell. Jeg er selvfølgelig også enig i det du sier, at det kan være lurt å være observant og følge med på eventuelle symptomer. Men jeg har selv opplevd at det at jeg har alt for mye fokus på og også til tider redsel for eventuelle nye sykdomsepisoder kan være ganske så ødeleggende det også. Jeg sier ikke at du gjør dette altså for det kjenner jeg deg ikke godt nok til å si noe om, men jeg synes du blitt litt vel forbanna (som du selv sier) på en helt innafor kommentar.

Jeg så i alle fall på kommentaren som noe sagt i beste mening og for å bevisstgjøre deg. Det er jo ikke uvanlig å slite med og falle i den fella det er å sykeliggjøre ting når man er psykisk syk. Jeg merker i alle fall at i starten at jeg hadde veldig lett for å gjøre det og også samme med helsepersonell som fulgte meg opp. Dette førte med seg mye unødvendig bekymring og grubling, unødvendige innleggelser og også bruk av tvang og for min del gjorde det meg på mange måter også dårligere på flere ulike måter. Som sagt, det kan hende det jeg skriver nå ikke er relevant for deg og din situasjon i det hele tatt og at du ikke kjenner deg igjen i det, men jeg bare forsøker å forklare at det faktisk kan være fint å være bevisst på at det er lett som pasient og også for enkelte av mine behandlere å sykeliggjøre helt normale ting som for meg gjorde mer vondt enn godt. 

Anonymkode: 7f5c3...2b8

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg ser ingenting galt i kommentaren du fikk (var ikke jeg som skrev den bare for å unngå misforståelse). For å utdype så har jeg har bipolar og sliter i tillegg med psykoser selv. Og jeg er helt enig i at det er veldig lett å sykeliggjøre ting, ikke bare som pasient men selv også som helsepersonell. Jeg er selvfølgelig også enig i det du sier, at det kan være lurt å være observant og følge med på eventuelle symptomer. Men jeg har selv opplevd at det at jeg har alt for mye fokus på og også til tider redsel for eventuelle nye sykdomsepisoder kan være ganske så ødeleggende det også. Jeg sier ikke at du gjør dette altså for det kjenner jeg deg ikke godt nok til å si noe om, men jeg synes du blitt litt vel forbanna (som du selv sier) på en helt innafor kommentar.

Jeg så i alle fall på kommentaren som noe sagt i beste mening og for å bevisstgjøre deg. Det er jo ikke uvanlig å slite med og falle i den fella det er å sykeliggjøre ting når man er psykisk syk. Jeg merker i alle fall at i starten at jeg hadde veldig lett for å gjøre det og også samme med helsepersonell som fulgte meg opp. Dette førte med seg mye unødvendig bekymring og grubling, unødvendige innleggelser og også bruk av tvang og for min del gjorde det meg på mange måter også dårligere på flere ulike måter. Som sagt, det kan hende det jeg skriver nå ikke er relevant for deg og din situasjon i det hele tatt og at du ikke kjenner deg igjen i det, men jeg bare forsøker å forklare at det faktisk kan være fint å være bevisst på at det er lett som pasient og også for enkelte av mine behandlere å sykeliggjøre helt normale ting som for meg gjorde mer vondt enn godt. 

Anonymkode: 7f5c3...2b8

Jeg ble kanskje litt vel forbanna, men jeg mener at det ikke har vært noe sånn at jeg og helsepersonell har sykeligjort ting. Alt av tvang og innleggelser har vært nødvendig. Og jeg har faktisk et liv utenfor «sykdom». Da blir jeg ekstra forbanna fordi det høres ut som for meg at denne ab personen tror jeg går hjemme og bare kjenner etter symptomer. Jeg har faktisk et liv jeg har bygd opp for harde livet som er rikt med mye innhold. Venner, familie og nå snart studier. Da er det sårt for meg når noen kommenterer sånt. Fordi jeg har jobbet utrolig hardt for å faktisk dyrke den friske delen av meg. Da syns jeg at det faktisk er på sin plass at jeg får lov til å bekymre meg også for sykdom. Særlig når ting har gått så jævlig med familiemedlemmer som har hatt mani/psykose. Men ja jeg beklager for min lille outburst men jeg ble altså kjempeforbanna.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (5 minutter siden):

Jeg ble kanskje litt vel forbanna, men jeg mener at det ikke har vært noe sånn at jeg og helsepersonell har sykeligjort ting. Alt av tvang og innleggelser har vært nødvendig. Og jeg har faktisk et liv utenfor «sykdom». Da blir jeg ekstra forbanna fordi det høres ut som for meg at denne ab personen tror jeg går hjemme og bare kjenner etter symptomer. Jeg har faktisk et liv jeg har bygd opp for harde livet som er rikt med mye innhold. Venner, familie og nå snart studier. Da er det sårt for meg når noen kommenterer sånt. Fordi jeg har jobbet utrolig hardt for å faktisk dyrke den friske delen av meg. Da syns jeg at det faktisk er på sin plass at jeg får lov til å bekymre meg også for sykdom. Særlig når ting har gått så jævlig med familiemedlemmer som har hatt mani/psykose. Men ja jeg beklager for min lille outburst men jeg ble altså kjempeforbanna.

Jeg skjønner veldig godt at du reagerer altså, det er ikke det. Men er det ikke bedre å heller tolke en kommentar positivt heller for negativt og forklare deg saklig og rolig? For slik jeg ser på denne kommentaren som du fikk så kan den tolkes begge veier. Men hvorfor velge å tolke det på en negativ måte egentlig? Det er jo ikke bare kjipt for deg, men også for den som skrev kommentaren? I stedet for å ta sånn på vei så ser jeg det heller på det som bedre å forklare din side av saken helt saklig og forklare at du tolket den i negativ mening og at det er vanskelig for deg pga det du nevner i din kommentar til meg her? Det at du tenker at denne Anonyme brukeren tror du går hjemme og bare kjenner etter symptomer er jo noe du selv tillegger personen fordi du valgte å tolke kommentaren negativt. Selvfølgelig kan det stemme, men det kan også være at du tar helt feil siden kommentaren faktisk ikke sier noe om akkurat det.

Igjen vil jeg bare understreke at jeg nå videre kommenterer meg selv og hvordan det opplevdes for meg, og jeg mener ikke nødvendigvis at det er slik for deg. Men da jeg sto midt i det så hadde jeg også det ganske likt som deg: Jeg hadde ett liv utenom psykiatrien som venner, jobb og hobbyer osv og var enig der og da at innleggelse og helsepersonells andre intervensjoner hadde reddet livet mitt og var høyst nødvendig. Det er ikke før nå i ettertid noen år senere jeg innså at jeg både sykeliggjorde selv og ble sykeliggjort og hvor ødeleggende det ble for meg til slutt og hvordan det sto i veien for min tilfriskningsprosess. Selvfølgelig var ikke alt av innleggelser og innblanding unødvendig og gjorde meg verre, men noe av det gjorde det. Du må jo bare se vekk fra dette om du tenker det jeg skriver nå er helt irrelevant for deg og det kan det godt hende det er også, jeg bare velger å dele min personlige erfaring i tilfelle det kan hjelpe noen i lignende situasjon. Det å stadig være påkoblet og bevisstgjort symptomer og være redd for tilbakefall/sykdomsperiode var noe av det som ble mest ødeleggende for meg egentlig.

Anonymkode: 7f5c3...2b8

[Den forsvunne diamanten]

Ok jeg beklager til alle involvert. Jeg ble veldig sint. Over har jeg forklart hvorfor jeg ble så jævla sint, beklager.  

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner veldig godt at du reagerer altså, det er ikke det. Men er det ikke bedre å heller tolke en kommentar positivt heller for negativt og forklare deg saklig og rolig? For slik jeg ser på denne kommentaren som du fikk så kan den tolkes begge veier. Men hvorfor velge å tolke det på en negativ måte egentlig? Det er jo ikke bare kjipt for deg, men også for den som skrev kommentaren? I stedet for å ta sånn på vei så ser jeg det heller på det som bedre å forklare din side av saken helt saklig og forklare at du tolket den i negativ mening og at det er vanskelig for deg pga det du nevner i din kommentar til meg her? Det at du tenker at denne Anonyme brukeren tror du går hjemme og bare kjenner etter symptomer er jo noe du selv tillegger personen fordi du valgte å tolke kommentaren negativt. Selvfølgelig kan det stemme, men det kan også være at du tar helt feil siden kommentaren faktisk ikke sier noe om akkurat det.

Igjen vil jeg bare understreke at jeg nå videre kommenterer meg selv og hvordan det opplevdes for meg, og jeg mener ikke nødvendigvis at det er slik for deg. Men da jeg sto midt i det så hadde jeg også det ganske likt som deg: Jeg hadde ett liv utenom psykiatrien som venner, jobb og hobbyer osv og var enig der og da at innleggelse og helsepersonells andre intervensjoner hadde reddet livet mitt og var høyst nødvendig. Det er ikke før nå i ettertid noen år senere jeg innså at jeg både sykeliggjorde selv og ble sykeliggjort og hvor ødeleggende det ble for meg til slutt og hvordan det sto i veien for min tilfriskningsprosess. Selvfølgelig var ikke alt av innleggelser og innblanding unødvendig og gjorde meg verre, men noe av det gjorde det. Du må jo bare se vekk fra dette om du tenker det jeg skriver nå er helt irrelevant for deg og det kan det godt hende det er også, jeg bare velger å dele min personlige erfaring i tilfelle det kan hjelpe noen i lignende situasjon. Det å stadig være påkoblet og bevisstgjort symptomer og være redd for tilbakefall/sykdomsperiode var noe av det som ble mest ødeleggende for meg egentlig.

Anonymkode: 7f5c3...2b8

Ja skjønner hva du mener. Bare lett å tolke i negativ mening når ting er på nett. Man hører ikke tonefall. Og mennesker er flinke til å være pessimister for å ikke bli skadet.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (Akkurat nå):

Ja skjønner hva du mener. Bare lett å tolke i negativ mening når ting er på nett. Man hører ikke tonefall. Og mennesker er flinke til å være pessimister for å ikke bli skadet.

Ja, jeg har forståelse for det altså. Men så lenge det ikke er helt klart at kommentaren er negativ så er det jo best å bare svare helt vanlig på den og tolke den positivt? Og kommentarer som faktisk er unødvendig negative, krasse og ikke er konstruktive er vel egentlig best å bare la være å svare på? Eller i det minste gi seg selv en liten tenkepause før man svarer. Nå vil jeg ikke si at den kommentaren du fikk faller i denne kategorien, men jeg har sett i ander tråder her inne at TS har fått f.eks veldig sårende kommentarer, personangrep o.l som en faktisk helt rettmessig kan reagere på med å faktisk bli forbanna, men det aller beste om man skulle få en slik kommentar er jo faktisk å bare ignorere den for det at man skal bli provosert er jo som oftest det den som kommenterer slike dårlige kommentarer faktisk ønsker. Bare ett tips til neste gang du skulle havne i en lignende eller enda verre situasjon. 

Anonymkode: 7f5c3...2b8

[Gjest Vendi]

Den forsvunne diamanten skrev (4 minutter siden):

Ja skjønner hva du mener. Bare lett å tolke i negativ mening når ting er på nett. Man hører ikke tonefall. Og mennesker er flinke til å være pessimister for å ikke bli skadet.

Forstår deg godt, jeg. Om man blir forbannet eller ikke over slike ting kan forklares med aktuell sinnsstemning der og da. Er du hypoman f.eks, så kan lunta være kortere. 

[Den forsvunne diamanten]

Vendi skrev (59 minutter siden):

Forstår deg godt, jeg. Om man blir forbannet eller ikke over slike ting kan forklares med aktuell sinnsstemning der og da. Er du hypoman f.eks, så kan lunta være kortere. 

Takk for forstålelse. Ja jeg merker jo jeg er mer utolmodig fordi jeg vil at ting skal skje i mitt tempo. Ble kanskje litt utålmodig med personen jeg svarte også. Hypomani eller ikke jeg ble forbanna.