Kan dette være sosial angst eller noe annen psykisk diagnose eller kan man se på det som normalt når man bare er dårlig sosialt?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skrev en tråd på ett annet forum der noen nevnte at det hørtes ut som at jeg hadde sosial angst. Så jeg spør derfor dere her inne: Kan dette være sosial angst eller noe annen psykisk diagnose eller kan man se på det som normalt når man bare er dårlig sosialt?

Saken er den at jeg har gått til flere behandlere i psykiatrien og har snakket en del/litt om problemet mitt med å klare å være komfortabel rundt andre mennesker og da spesielt mennesker jeg ikke kjenner. Og også dette problemet som jeg har med å være naturlig, holde flyten i samtaler osv. Men akkurat dette med at det virker som at hjernen får en slags overload og at jeg ikke klarer å få med meg det som skjer rundt meg har jeg aldri diskutert med noen helsepersonell da, siden det ikke skjer sånn kjempeofte. Men ingen av dem har noen gang nevnt at det høres ut som sosialt angst eller noen annen type angst heller? Jeg har fått diagnose bipolar lidelse og har slitt mye med depresjon og lavt selvbilde blant annet.

Jeg velger å opprette tråd her inne om det siden jeg har inntrykk at det er mer kompetanse rundt psykiske problemer og diagnoser her inne, og også sannsynligvis også flere brukere som selv har erfaring med å slite med sosial angst og annen type angst. Så håper noen har svar

Jeg bare limer inn samme innlegget som jeg skrev på det andre forumet under her:

 

 

Jeg er dårlig på å slappe av og ‘være meg selv’ og da spesielt blant folk jeg ikke kjenner eller ikke kjenner ganske godt. Og jeg er også dårlig på å vite hva jeg skal si og sånt, noe som gjør at jeg sliter veldig med å få en god flyt i samtalen. Og sliter også med å matche den/de andres energi, med det med energi så mener jeg at hvis den andre virker f.eks glad og interessert i å bli kjent med meg så er jeg så nervøs av meg at jeg virker uinteressert vil jeg tro. Og flere ting jeg sliter med er at samtaler dør fort ut f.eks og noe jeg også sliter med er at når jeg kommer for meg selv så rakker jeg ned på meg selv og kan tenke ting som “det var skikkelig dumt sagt” osv osv. En ting jeg opplevde i dag mens jeg sto og snakket med to andre som jeg bare har møtt ett par ganger og ikke har snakket så mye med var at jeg var veldig stresset pga en konkret ting de og da, og skulle spørre de ett spørsmål også bare ignorerte de meg. Eller enten så hørte de ikke at jeg spurte eller så kansje jeg på en måte avbrøt samtalen deres på en ufin/dårlig måte (ikke bevisst eller med vilje).

Det er også enda en ting jeg sliter mye med at når jeg blir stresset så sliter jeg veldig med å følge på med alt rundt meg og får på en måte litt blackout på en måte i etterkant. Så jeg husker faktisk ikke om de to som jeg da stod sammen med og stilte spørsmålet til på en måte var midt i samtalen og spørsmålet mitt kom dårlig timet eller om de hadde en pause i samtalen og det passet seg for meg å bryte inn med spørsmålet som jeg gjorde. Jeg husker heller ikke de andres ansiktsuttrykk eller om de så på meg eller noe av det de sa til hverandre mens jeg sto rett ved. Og det er så plagsomt når dette skjer for jeg får jo enda dårligere selvtillit og selvbilde av det siden jeg lett kan begynne å tenke at de ikke liker meg og at de sikkert bare så stygt på meg og valgte å bevisst ignorere meg når jeg spurte dem spørsmålet. Men sannheten er jo faktisk det at jeg ikke husker eller at jeg ikke fikk det med meg fordi det virker som at hjernen min får en slags overload når jeg blir stresset nok som gjør at jeg går veldig inn i meg selv og ikke klarer oppfatte hva andre sier eller hvor de ser eller hvilket ansiktsuttrykk de har osv. Når jeg er stresset så virker det som at hjernen min går inn i en slags modus der det viktigste blir hva jeg tenker og føler og tenger for å bli mindre stresset. Så hjernens eneste fokus i den situasjonen som jeg forklarte ble å få svar på det spørsmålet også blir alt annet ignorert ubevisst på en måte. Jeg aner ikke hvorfor kroppen/hjernen reagerer på stress på den måten eller hva en kan gjøre for å unngå det?

Hvordan kan jeg bli bedre på alle disse tingene som jeg har nevnt? Noen som har slitt med det samme og har klart å bli bedre og har noen tips å gi? Eller bare noen som kanskje aldri har hatt den typen problemer som meg og bare alltid har vært god på å bli kjent med folk og holde gode samtaler?

Anonymkode: 14cf5...7f0

[Sokk]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, kan ha det sånn i perioder.

Jeg tror det at du ikke får med deg ting rundt deg i disse situasjonene skyldes angst.

Så da gjelder det å forsøke å redusere angsten på ulike vis. Ser du noe mønster i f.eks at sosial angst kommer i depressive perioder e.l.? For meg er det i hvert fall en stor sammenheng der og da blir det sosiale mye lettere (om enn ikke helt perfekt) når depresjonen letter. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (27 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, kan ha det sånn i perioder.

Jeg tror det at du ikke får med deg ting rundt deg i disse situasjonene skyldes angst.

Så da gjelder det å forsøke å redusere angsten på ulike vis. Ser du noe mønster i f.eks at sosial angst kommer i depressive perioder e.l.? For meg er det i hvert fall en stor sammenheng der og da blir det sosiale mye lettere (om enn ikke helt perfekt) når depresjonen letter. 

Ja, jeg tror nok du kan ha rett i at det at jeg ikke får med meg det som skjer rundt meg i disse situasjonene der jeg er stresset skylles angst. Har du fått angst diagnose selv? Og finnes det noe behandling rettet mot denne typen angst for å da kunne takle stresset bedre og etter hvert klare å være mer bevisst og få med seg også omgivelsene? Ellers takk for tipset med å forsøke å finne mønster, jeg skal tenke på det og forsøke å være bevisst for det kan nok helt sikkert hjelpe om man klarer å finne ut at dette.

Anonymkode: 14cf5...7f0

[Everybody]

Det er sosial angst, lav selvtillit, lavt selvbilde.

Det finnes medisiner mot dette. Efexor er effektiv mot sosial angst, men i og med at du har bipolar tror jeg ikke Efexor er anbefalt pga at man kan bli manisk hvis man har bipolar. Men du kan ta det opp med legen.

Ellers kan medisiner mot angst være effektivt.

[AnonymBruker]

Når startet disse problemene? Hva utløste det? Og hadde du mange venner og var mer utadvendt i Barne og ungd årene? 
Mobbing? 
det har mye å si hvordan du har hatt det tidligere mtp videre mønster. 
Når du møter ukjente.. tenker du at de tenker du er kjedelig? Observerer du de veldig? Om de er slik eller slik? 
prøv å bare vær deg selv, by på deg selv og se hva sol skjer? 
 

Anonymkode: 975c3...252

[nachnoo]

Dette kan godt være sosial angst. TA det opp med legen din for å få et sikkert svar.

[ISW]

Everybody skrev (7 timer siden):

Det er sosial angst, lav selvtillit, lavt selvbilde.

Det finnes medisiner mot dette. Efexor er effektiv mot sosial angst, men i og med at du har bipolar tror jeg ikke Efexor er anbefalt pga at man kan bli manisk hvis man har bipolar. Men du kan ta det opp med legen.

Ellers kan medisiner mot angst være effektivt.

Jeg mener at mot GAD og sosial angst er dette: Kast månedskortet til bekymringsbussen (psykologisk.no)

Den beste medisinen.

[Trinity80]

Det kan også være personlighetstrekk. Alt er ikke en diagnose. Har vært litt einstøing hele livet jeg, og får klump i magen av masse mennesker.

Men tok aldri hensyn til det. Sørget bare for å få nok hvile etter sosiale settinger.

Prøv deg litt frem og vær litt tilstede i deg selv. Ta pauser og gi deg selv ro til å teste. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, jeg tror nok du kan ha rett i at det at jeg ikke får med meg det som skjer rundt meg i disse situasjonene der jeg er stresset skylles angst. Har du fått angst diagnose selv? Og finnes det noe behandling rettet mot denne typen angst for å da kunne takle stresset bedre og etter hvert klare å være mer bevisst og få med seg også omgivelsene? Ellers takk for tipset med å forsøke å finne mønster, jeg skal tenke på det og forsøke å være bevisst for det kan nok helt sikkert hjelpe om man klarer å finne ut at dette.

Anonymkode: 14cf5...7f0

Har aldri fått en angstdiagnose, selv om jeg har mange ulike angststymptomer som kommer og går i ulik styrke og selv om angst ofte er det mest fremtredende symptomet.

Har nylig fått bipolar 2-diagnose, så jeg tror angsten er en del av dette. For meg hjelper det å ha det generelt bra psykisk, da er også angsten minst. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (7 timer siden):

Det er sosial angst, lav selvtillit, lavt selvbilde.

Det finnes medisiner mot dette. Efexor er effektiv mot sosial angst, men i og med at du har bipolar tror jeg ikke Efexor er anbefalt pga at man kan bli manisk hvis man har bipolar. Men du kan ta det opp med legen.

Ellers kan medisiner mot angst være effektivt.

Oki, jeg skal ta det opp med psykiateren som jeg får time hos om noen uker. Kan jo være det er andre medisiner enn efexor jeg kan forsøke som matcher bedre med bipolar?

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når startet disse problemene? Hva utløste det? Og hadde du mange venner og var mer utadvendt i Barne og ungd årene? 
Mobbing? 
det har mye å si hvordan du har hatt det tidligere mtp videre mønster. 
Når du møter ukjente.. tenker du at de tenker du er kjedelig? Observerer du de veldig? Om de er slik eller slik? 
prøv å bare vær deg selv, by på deg selv og se hva sol skjer? 
 

Anonymkode: 975c3...252

Slik jeg husker det så har jeg hatt dette problemet hele livet og det ble ikke utløst av noe spesifikt så vidt jeg kan huske. Jeg har alltid vært introvert, så jeg var ikke mer utadvendt eller hadde mange venner som barn og ungdom og jeg har aldri blitt mobbet. Jeg har hatt en venninne som jeg møtte da jeg begynte i 1. klasse på barneskolen og vi var nære helt til hun flyttet for å studere og da har vi mistet kontakten. Sett bort fra at jeg også ble litt venner med hennes venner som hun møtte da hun begynte på ungdomsskolen 1 år før meg så har jeg aldri klart å få noen nye venner siden henne dessverre siden jeg sliter såpass sosialt. 

Når jeg møter ukjente kan jeg fort tenke at de ikke liker meg ja, eller ikke er interessert i å ha meg som fremtidig venn. Det er bare når personen jeg snakker med er veldig entusiastisk, glad og virkelig interessert i meg at jeg kan tenke at de faktisk liker meg. Men akkurat det går jo veldig på den andres personlighet da, selv om noen er mer reservert og ser litt likegyldig ut kan det jo like gjerne være at de også vil ha meg som venn og er interessert i meg, men de viser ikke det like tydelig fordi det ikke er naturlig for dem å være på den måten siden de har en mer innesluttet personlighet.

nachnoo skrev (7 minutter siden):

Dette kan godt være sosial angst. TA det opp med legen din for å få et sikkert svar.

Oki. Mener du vanlig fastlege eller psykiater? Kan eventuelt en sykepleier svare sikkert på om det er angst eller ikke, eller har en sykepleier ikke nok kompetanse kanskje? Jeg mener da sykepleieren som jeg går til i Psykisk Helseteam, hvis ikke kommer jeg til å få tildelt en psykiater om ett par uker for medisinvurdering på Poliklinikken så  det kan sikkert være mulighet for å snakke om det også på de timene? 

ISW skrev (4 minutter siden):

Jeg mener at mot GAD og sosial angst er dette: Kast månedskortet til bekymringsbussen (psykologisk.no)

Den beste medisinen.

Takk for link, jeg skal få lest den når jeg har bedre tid og også lagre den så jeg kan lese den flere ganger.

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

Det kan også være personlighetstrekk. Alt er ikke en diagnose. Har vært litt einstøing hele livet jeg, og får klump i magen av masse mennesker.

Men tok aldri hensyn til det. Sørget bare for å få nok hvile etter sosiale settinger.

Prøv deg litt frem og vær litt tilstede i deg selv. Ta pauser og gi deg selv ro til å teste. 

Du har nok rett i det. Har du noen helt konkrete tips til hvordan en kan prøve seg frem og være tilstede i seg selv?

Anonymkode: 14cf5...7f0

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Har aldri fått en angstdiagnose, selv om jeg har mange ulike angststymptomer som kommer og går i ulik styrke og selv om angst ofte er det mest fremtredende symptomet.

Har nylig fått bipolar 2-diagnose, så jeg tror angsten er en del av dette. For meg hjelper det å ha det generelt bra psykisk, da er også angsten minst. 

Oki. Hvordan vet man eller finner ut av om angsten er en del av bipolar diagnosen eller ikke da? For det er vel sikkert ulikt fra person til person om angsten er en del av bipolar eller om det ikke er det?

Anonymkode: 14cf5...7f0

[Sokk]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Oki. Hvordan vet man eller finner ut av om angsten er en del av bipolar diagnosen eller ikke da? For det er vel sikkert ulikt fra person til person om angsten er en del av bipolar eller om det ikke er det?

Anonymkode: 14cf5...7f0

Tror du må snakke med legen din, ta det opp med psykiater når du har time der om et par uker. Det er nok mulig å ha ting man sliter med som ikke kan behandles med stemningsstabiliserende medisiner, og som kanskje må behandles med f.eks terapi, særlig når det har vart så lenge.

Jeg vet ikke om det er sånn for deg, men når jeg er f.eks deprimert så farger det ikke bare min oppfatning av nåtiden og fremtiden, men jeg får også et litt skjevt syn på fortiden min. Jeg ble utredet under en depresjon og da fortalte jeg til behandler at jeg alltid hadde vært ekstremt sosialt usikker, underlegen, og med kronisk angst hele livet. Men det stemte jo ikke. Sier ikke at det er sånn for deg, men hvis du er deprimert nå kan det hende du bare husker den sosiale angsten og tenker på den som mer kronisk enn den er. Men det er ikke sikkert du har det sånn, tenkte bare å nevne det.

[Trinity80]

Enig med @Sokk, dette er terapi-tematikk.  

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Oki. Mener du vanlig fastlege eller psykiater? Kan eventuelt en sykepleier svare sikkert på om det er angst eller ikke, eller har en sykepleier ikke nok kompetanse kanskje? Jeg mener da sykepleieren som jeg går til i Psykisk Helseteam, hvis ikke kommer jeg til å få tildelt en psykiater om ett par uker for medisinvurdering på Poliklinikken så  det kan sikkert være mulighet for å snakke om det også på de timene? 

Dette tar du opp med psykiateren. Etter min mening er ikke behandlingen av sosial angst ulik om den forekommer sammen med BP eller ikke.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 time siden):

Tror du må snakke med legen din, ta det opp med psykiater når du har time der om et par uker. Det er nok mulig å ha ting man sliter med som ikke kan behandles med stemningsstabiliserende medisiner, og som kanskje må behandles med f.eks terapi, særlig når det har vart så lenge.

Jeg vet ikke om det er sånn for deg, men når jeg er f.eks deprimert så farger det ikke bare min oppfatning av nåtiden og fremtiden, men jeg får også et litt skjevt syn på fortiden min. Jeg ble utredet under en depresjon og da fortalte jeg til behandler at jeg alltid hadde vært ekstremt sosialt usikker, underlegen, og med kronisk angst hele livet. Men det stemte jo ikke. Sier ikke at det er sånn for deg, men hvis du er deprimert nå kan det hende du bare husker den sosiale angsten og tenker på den som mer kronisk enn den er. Men det er ikke sikkert du har det sånn, tenkte bare å nevne det.

Ja, skal ta det opp definitivt. Jeg har selv større tro på å jobbe med dette som jeg sliter med via samtaler med psykiater i terapi fremfor medisiner, men vi får nå se hvordan det går da.

Jeg tror jeg kan kjenne meg i alle fall litt igjen i det som du skriver i siste avsnittet.

Trinity80 skrev (55 minutter siden):

Enig med @Sokk, dette er terapi-tematikk.  

Ja, dere har nok rett i det.

nachnoo skrev (43 minutter siden):

Dette tar du opp med psykiateren. Etter min mening er ikke behandlingen av sosial angst ulik om den forekommer sammen med BP eller ikke.

Skal gjøre det. Oki, det er jo greit å vite at det er den samme behandlingen som gjelder.

Anonymkode: 14cf5...7f0

[Everybody]

Merker du at det er noen mennesker som er lettere å snakke med og være seg selv med enn andre?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (15 timer siden):

Merker du at det er noen mennesker som er lettere å snakke med og være seg selv med enn andre?

Ja, det gjør jeg. Gjør du?

Anonymkode: 14cf5...7f0

[Everybody]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det gjør jeg. Gjør du?

Anonymkode: 14cf5...7f0

jee

[skogbrann]

Det avhenger kanskje litt av hva som kommer først? Blir du stresset fordi du ikke vet hva du skal si, eller vet du ikke hva du skal si fordi du er stresset? Gir manglende flyt og å ikke klare å matche de andres energi deg angst, eller blir du for "paralysert" av angst til å "bidra" i samtalen? Mange med sosial angst klarer fint å "bidra" i samtalen, holde den gående og matche den eller de andres energi, og angsten og grublingen over hvor "dum" man har vært og hvor mye dumt man har sagt vil ofte ikke ha rot i virkeligheten. Om det faktisk har rot i virkeligheten vil det jo ikke være irrasjonelt å tenke at man burde ha sagt noe annet eller gjort noe annerledes. Det kan jo også til dels skyldes lav selvtillit, og at dette holder deg tilbake fra å "go with the flow" i sosiale settinger. Hvordan er du i sosiale settinger hvor du drikker alkohol? 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (På 22.6.2024 den 13.24):

jee

Hva tror du er grunnen til det? Om du har gjort deg noen tanker om det da?

skogbrann skrev (På 22.6.2024 den 13.43):

Det avhenger kanskje litt av hva som kommer først? Blir du stresset fordi du ikke vet hva du skal si, eller vet du ikke hva du skal si fordi du er stresset? Gir manglende flyt og å ikke klare å matche de andres energi deg angst, eller blir du for "paralysert" av angst til å "bidra" i samtalen? Mange med sosial angst klarer fint å "bidra" i samtalen, holde den gående og matche den eller de andres energi, og angsten og grublingen over hvor "dum" man har vært og hvor mye dumt man har sagt vil ofte ikke ha rot i virkeligheten. Om det faktisk har rot i virkeligheten vil det jo ikke være irrasjonelt å tenke at man burde ha sagt noe annet eller gjort noe annerledes. Det kan jo også til dels skyldes lav selvtillit, og at dette holder deg tilbake fra å "go with the flow" i sosiale settinger. Hvordan er du i sosiale settinger hvor du drikker alkohol? 

For det meste er problemet mitt at jeg ikke vet hva jeg skal si fordi at jeg er stresset. Og at også fordi jeg er stresset så kobler hjernen ut alt det som skjer rundt meg (altså er det vanskelig å få med seg hvilke folk som er i nærheten, hva de sier, hvordan de ser ut og hvilket toneleie de har og ansiktsuttrykk osv). Men det har også skjedd at jeg blir stresset fordi jeg ikke vet hva jeg skal si, men det er mest som førstnevnte da. Jeg har veldig lite erfaring med å drikke alkohol i sosiale settinger da jeg har fått beskjed om at det lureste er å holde seg unna alkohol. Så jeg har faktisk bare en erfaring med å bli ordentlig brisen/full av alkohol og det var en gang jeg var ute på ett utested sammen med venninna mi. Jeg merket jo at det var lettere å f.eks gå ut på dansegulvet og tørre å danse da, men det var ingen andre ukjente som kom bort til oss for å snakke med oss f.eks så jeg aner jo egentlig ikke hvordan alkohol gjør noe forskjell.

Anonymkode: 14cf5...7f0