Heldig er de som ikke er et håpløst tilfelle i psykiatrien

[AnonymBruker]

Heldig er de som får hjelp, som får gå til psykolog, de som fortsatt får behandling, de som får innleggelser. 

Jeg er en av de som er regnet som et håpløst tilfelle. En person som har slitet hele livet fra jeg ble født. En som nå ikke lenger får hjelp av DPS. En som nå ikke lenger får innleggelser. Fordi jeg er gitt opp av psykiatrien. 

Anonymkode: ec87c...bdc

[AnonymBruker]

Ikke sikkert de med alvorlig sykdom som får behandling føler seg heldige. Heldig er du, som har hender å skrive med og ben å gå på.

Anonymkode: 9ece8...396

[ISW]

Hvordan har prosessen fram til dette vært? Har hjelpen du har fått vært effektiv? Har du blitt bedre? 

Jeg synes ikke psykiatrien er rett form for hjelp hvis man er ensom eller trenger noen å snakke med. Da synes jeg enten man kan kontakte noen av de hjelpetjenestene som finnes for det, eller benytte seg av kommunale tilbud. En forutsetning for behandling i psykiatrien bør være at det er en plan for bedring og at man samarbeider mot et mål.

Kanskje du heller bør se på de andre hjelpetilbudene som finnes?

Jeg skriver ikke dette for å være slem, men det virker som det er litt mer til historien din som ikke kommer fram i innlegget. For psykiatrien avviser ikke folk for å være slemme.

[Sokk]

De fleste i psykiatrien får ikke innleggelser, altså. 

[AnonymBruker]

Heldig som blir innlagt? De fleste vil nok ikke havne på sykehus grunnet psyken. 
heldige er de som slipper å havne på sykehus eller må gå i behandling i årevis. 
hvis du har fått hjelp lenge så må du faktisk bruke de verktøyene du har fått i hverdagen din. 
jobbe med deg selv, hver dag. Behandlingstimer i seg selv hjelper lite, det er hva du selv gjør som gir bedring 

Anonymkode: 7d16a...beb

[stjernestøv]

Føler meg ikke særlig heldig selv om jeg har vært lenge i psykiatrien, jeg blir jo ikke bedre så burde vel blitt gitt opp jeg og. Men har fact nå da og sykepleier i kommunen. 

[Everybody]

Man blir ikke bedre av innleggelser i psykiatrien. Det er bare oppbevaring hvis man er farlig for seg selv og andre. Og kanskje teste ut medisiner, men det kan man gjøre hjemme og.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Heldig som blir innlagt? De fleste vil nok ikke havne på sykehus grunnet psyken. 
heldige er de som slipper å havne på sykehus eller må gå i behandling i årevis. 
hvis du har fått hjelp lenge så må du faktisk bruke de verktøyene du har fått i hverdagen din. 
jobbe med deg selv, hver dag. Behandlingstimer i seg selv hjelper lite, det er hva du selv gjør som gir bedring 

Anonymkode: 7d16a...beb

Dette føler jeg veldig på og. Har alltid klart å jobbe med meg selv. Men nå har det blitt for mye og overveldende. Så klarer ikke jobbe med meg selv og håndtere. Søker hjelp. Men «hjelpen» er jo ikke noe annet enn forslag om å gjøre de samme tingene som jeg fint kan tenke meg til selv og har brukt før men som nå ikke funker fordi livet er blitt for tøft. Hva er da poenget med hjelp/behandling?

Anonymkode: 0419f...ca3

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette føler jeg veldig på og. Har alltid klart å jobbe med meg selv. Men nå har det blitt for mye og overveldende. Så klarer ikke jobbe med meg selv og håndtere. Søker hjelp. Men «hjelpen» er jo ikke noe annet enn forslag om å gjøre de samme tingene som jeg fint kan tenke meg til selv og har brukt før men som nå ikke funker fordi livet er blitt for tøft. Hva er da poenget med hjelp/behandling?

Anonymkode: 0419f...ca3

Poenget er at du skal få støtte/veiledning til hvordan du kan klare å gjennomføre øvelser/terapien, selv om hverdagen oppleves tøff. Det er enormt stor forskjell på å vite hvordan noe skal gjøres og å faktisk gjøre det.

 

Noe som kan fremstå som overkommelig i gode perioder, kan være umulig i andre perioder.

[AnonymBruker]

Jeg var et håpløst tilfelle i mange år, men har gjort mye for å endre livet mitt og har utviklet meg og fått en helt spesiell innsikt i meg selv. Sett hva jeg har slitet med og har gjort mye for å endre det. Er alltid et håp heldigvis.

Anonymkode: 66007...0ee

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2024 den 15.59):

Heldig er de som får hjelp, som får gå til psykolog, de som fortsatt får behandling, de som får innleggelser. 

Jeg er en av de som er regnet som et håpløst tilfelle. En person som har slitet hele livet fra jeg ble født. En som nå ikke lenger får hjelp av DPS. En som nå ikke lenger får innleggelser. Fordi jeg er gitt opp av psykiatrien. 

Anonymkode: ec87c...bdc

Gjør du noe selv som gir deg bedre hverdag? I så fall hva?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Poenget er at du skal få støtte/veiledning til hvordan du kan klare å gjennomføre øvelser/terapien, selv om hverdagen oppleves tøff. Det er enormt stor forskjell på å vite hvordan noe skal gjøres og å faktisk gjøre det.

 

Noe som kan fremstå som overkommelig i gode perioder, kan være umulig i andre perioder.

Ja. Og nå oppleves det umulig. Og terapi hjelper ikke det døyt heller. Feil terapi da eller?

Anonymkode: 0419f...ca3

[AnonymBruker]

Terapi er oppskrytt.

Anonymkode: 04432...9e3

[AnonymBruker]

Noen er jo så skadet/ødelagt at dem kan ikke bli frisk psykisk. Da blir en oppgitt av psykiatrien.

Anonymkode: 66007...0ee

[nachnoo]

Det er dessverre slik også i somatikken at noen kommer dit at det ikke finnes nye behandlingstiltak å sette inn. Det er et tragisk faktum. 

[AnonymBruker]

Jeg var et håpløst tilfelle som fikk enormt mye hjelp fra psykiatrien. Det holdt meg i live. 

Etter at jeg kom ut av psykiatrien har jeg lært meg å leve. 

 

Anonymkode: e9eb4...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg var et håpløst tilfelle som fikk enormt mye hjelp fra psykiatrien. Det holdt meg i live. 

Etter at jeg kom ut av psykiatrien har jeg lært meg å leve. 

 

Anonymkode: e9eb4...a13

Du var ikke et håpløst tilfelle for da hadde de ikke hjulpet deg. 

Anonymkode: ec87c...bdc

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du var ikke et håpløst tilfelle for da hadde de ikke hjulpet deg. 

å Anonymkode: ec87c...bdc

På hvilken måte vil du ha hjelp? - Bli hjulpet. Du er ikke en passiv mottaker av tjenesteytelsen terapi, men du må delta aktivt for å få utbytte og oppleve bedring.

 

Om en selv ikke deltar aktivt i opptrening etter å ha pådratt seg en skade i f.eks. et bein, men tenker at her er det fysioterapeuten som skal bevege på beinet mitt - da blir også resultatet deretter. Da har fysioterapeuten grunn til å si manglende motivasjon etc.

 

Hva som er et godt liv, er mye opp til oss selv også. Det er felles for alle mennesker. Det første valget vi gjør hver morgen, er om vi skal stå opp eller bli liggende.

[psykedeliker]

Eva Sofie skrev (20 minutter siden):

På hvilken måte vil du ha hjelp? - Bli hjulpet. Du er ikke en passiv mottaker av tjenesteytelsen terapi, men du må delta aktivt for å få utbytte og oppleve bedring.

Terapi og "terapi" er to forskjellige ting. Bare førstnevnte er en prosess man må delta i selv. Men mange forveksler de to, både på pasient- og behandlersiden.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

På hvilken måte vil du ha hjelp? - Bli hjulpet. Du er ikke en passiv mottaker av tjenesteytelsen terapi, men du må delta aktivt for å få utbytte og oppleve bedring.

 

Om en selv ikke deltar aktivt i opptrening etter å ha pådratt seg en skade i f.eks. et bein, men tenker at her er det fysioterapeuten som skal bevege på beinet mitt - da blir også resultatet deretter. Da har fysioterapeuten grunn til å si manglende motivasjon etc.

 

Hva som er et godt liv, er mye opp til oss selv også. Det er felles for alle mennesker. Det første valget vi gjør hver morgen, er om vi skal stå opp eller bli liggende.

Og det sier du som har gått i 5+år i til dps. Du tok ikke særlig ansvar for å bli bedre da når du ikke brukte verktøyene du fikk. 

Anonymkode: ec87c...bdc