Blir helt stresset og angstfull av å leve livet som om hver dag var den siste

[AnonymBruker]

For en stund tilbake kom jeg over begrepet: "Lev hver dag som om det var den siste". Det er jo sikkert ett gammelt og velbrukt ordtak så jeg har jo så klart hørt dette bli sagt flere ganger opp igjennom livet mitt. Men det var først sist gang jeg hørte det at jeg virkelig tok det til meg. Altså dette med at jeg ikke aner hvor langt livet mitt blir, jeg kan dø om 1 times tid av hjerteinfarkt eller i morgen tidlig når jeg blir truffet av en bil på vei over veien når jeg skal ta bussen. Også at dette også gjelder alle jeg er glad i, foreldrene mine, broren min og vennene mine. Jeg aner ikke om den neste samtalen vi har blir den aller siste? Det vet jo ingen. 

Så nå har jeg fått veldig mye stress rundt denne tanken om å skulle leve dagen som at det var min siste. Det gir meg også ganske mye angst. Jeg føler jo at jeg hele tiden må gjøre noe og at jeg også må oppleve dagen som veldig meningsfull og ikke 'bortkastet tid'. Jeg får dårlig samvittighet for å bare bruke tid på å lese på forum som her inne f.eks eller bare bruke flere timer av dagen på å se på en serie, for jeg føler at det ikke er bra nok og ikke meningsfullt nok osv osv. Også føler jeg at jeg burde ha mye mer kontakt med min familie og venner... 

Jeg sliter også psykisk og er i utgangspunktet 100% ufør grunnet dette, så jeg trenger jo egentlig virkelig dager der jeg bare kan gjøre såkalte ting som sees på som meningsløse og bare slappe av. Men det blir vanskelig for meg å tillate meg selv dette siden jeg føler at det bare stresser meg å skulle gi meg selv tid til å slappe av siden da lever jeg ikke dagen til sitt fulle potensiale. I løpet av uken så jobber jeg også deltid to dager, er på fontenehuset, går i behandling hos psykiatrisk sykepleier og fysioterapeut også går jeg på en organisert hobby.

Men hvordan kan man klare å takle dette på en bedre måte? Så jeg kan bli mindre stresset og angstfull og leve det livet jeg trenger?

Anonymkode: 7e2c5...9cd

[AnonymBruker]

Prøver igjen, håper noen kan svare ☺️

Anonymkode: 7e2c5...9cd

[Den forsvunne diamanten]

Hvis det ordtaket gir deg angst lever du jo ikke livet til det fulleste. Bare kast det fra deg! Tråkk på det ordtaket og kast det ut av vinduet. Du kan ikke la et jævla ordtak ta kontrollen over deg! Jeg vet det ikke er bare bare men det er det eneste rådet jeg har. Bare slutt å leve opp til det ordtaket. Bare nyt livet så godt du kan! Alle har dårlige dager og det må være greit. Du kan ikke nyte livet hele tiden❤️ håper det hjalp!

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (58 minutter siden):

Hvis det ordtaket gir deg angst lever du jo ikke livet til det fulleste. Bare kast det fra deg! Tråkk på det ordtaket og kast det ut av vinduet. Du kan ikke la et jævla ordtak ta kontrollen over deg! Jeg vet det ikke er bare bare men det er det eneste rådet jeg har. Bare slutt å leve opp til det ordtaket. Bare nyt livet så godt du kan! Alle har dårlige dager og det må være greit. Du kan ikke nyte livet hele tiden❤️ håper det hjalp!

Jeg skulle ønske at jeg kunne klare å bare legge det fra meg og ikke bry meg om det, for det å "leve hver dag som det var den siste" er åpenbart ingenting for meg og virker jo mot sin hensikt? Men det virker som om jeg har fått ett merkelig oppheng i det nå dessverre og jeg sliter med å legge det vekk og ikke bry meg...

Anonymkode: 7e2c5...9cd

[AnonymBruker]

Det er egentlig et ganske tåpelig utsagn som ingen burde leve etter. 

Anonymkode: d67b4...c24

[Stormwind]

Jeg tror at du bare må se på dette som et begrep, noe man sier. 

Men en måte å tolke dette uttrykket på er at når du skal leve hver dag som det er din siste , at du i større  grad verdsetter den tiden du har sammen med andre .

Dette kan være for eksempel når du er på Fontenehuset eller i andre sosiale sammenhenger.   

Jeg tror mer på at det er en holdning man kan ha heller enn at det er noe man skal gjøre. 

[Kashmir]

Nå har jeg levd et ganske ..begivenhetsrikt liv på godt og vondt, og har bodd på mange merkelige steder og møtt mange forskjellige mennesker. Det var ingen plan om å leve som om hver dag var den siste altså, jeg var bare eventyrlysten og noe rastløs. Og så er det en alvorlig lidelse i familien som plutselig rammet meg, og jeg fikk samtidig tidenes astmaanfall. Da var det på nippet, men etterpå så har jeg tatt det helt piano. Er ikke om å gjøre å oppleve mest mulig i det hele tatt ( jeg er i veldig god form nå ), og jeg tar livet helt med ro. Leser og maler, rusler turer, snakker med folk og koser meg med god mat og bøker. Helt slow motion! Og jeg elsker det! 

Jeg fikk spørsmål om hva jeg ville gjort om jeg fikk ett døgn igjen å leve, og da svarte jeg spontant at jeg ville...tenkt. Jeg er nok i bunn og grunn en bedagelig anlagt person, og syns det er fint jeg.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 time siden):

Nå har jeg levd et ganske ..begivenhetsrikt liv på godt og vondt, og har bodd på mange merkelige steder og møtt mange forskjellige mennesker. Det var ingen plan om å leve som om hver dag var den siste altså, jeg var bare eventyrlysten og noe rastløs. Og så er det en alvorlig lidelse i familien som plutselig rammet meg, og jeg fikk samtidig tidenes astmaanfall. Da var det på nippet, men etterpå så har jeg tatt det helt piano. Er ikke om å gjøre å oppleve mest mulig i det hele tatt ( jeg er i veldig god form nå ), og jeg tar livet helt med ro. Leser og maler, rusler turer, snakker med folk og koser meg med god mat og bøker. Helt slow motion! Og jeg elsker det! 

Jeg fikk spørsmål om hva jeg ville gjort om jeg fikk ett døgn igjen å leve, og da svarte jeg spontant at jeg ville...tenkt. Jeg er nok i bunn og grunn en bedagelig anlagt person, og syns det er fint jeg.

Hvor gammel er du?

Anonymkode: 47c52...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 19.15):

Jeg skulle ønske at jeg kunne klare å bare legge det fra meg og ikke bry meg om det, for det å "leve hver dag som det var den siste" er åpenbart ingenting for meg og virker jo mot sin hensikt? Men det virker som om jeg har fått ett merkelig oppheng i det nå dessverre og jeg sliter med å legge det vekk og ikke bry meg...

Anonymkode: 7e2c5...9cd

tvang?

Anonymkode: 1089b...ea8

[Glitter]

Jeg er vel mer der at siden hver dag kan være den siste så har ikke dagen særlig betydning for en skal jo dø uansett. Døden motiverer meg ikke, den bare minner meg på at om 100 år vil ikke mitt liv hatt noen betydning uansett lenger. Det pluss at jeg vet ikke om livet og verden er ekte. Så da blir ting litt meningsløst. 

Men jeg ville ikke tatt det så bokstavelig som du gjør. Det betyr jo bare at man skal gjøre det en ønsker og som gir mening. Hvis det gir mening å ta en dag på sofaen med Netflix bare fordi det er det du vil den dagen så gjør det. 

Endret i går, 05:04 av Glitter