Å komme seg videre

[AnonymBruker]

Jeg tror mange tror de er avhengig av psykolog eller dps for å fungere. 
Jeg gikk selv på samtaler på dps, alt for lenge. Et ble nesten krise når psykologen gikk av med pensjon. Hvem skulle jeg prate med da?? 
tiden gikk, og motbakker og medgang ble det- som hører livet til. Plutselig hadde jeg kommet meg opp igjen av motbakker uten denne psykologen. 
Livet er tøft i perioder for alle, uten at man trenger å pakke det inn i en diagnosekode.

det å stå på egne bein uten en psykolog fikk meg til å begynne å ta tak. 
det er veldig lett å hvile seg på at man kan ta det med psykologen, om det skjer noe ubehagelig eller vondt. Men psykologen kan ikke fikse deg, det er det kun du selv som kan gjøre. 
akseptere at slik er det akkurat nå, så må en finne tak onde verktøyene en har lært og jobbe videre. 
det er veldig mange ensomme som er ufør og som har høydepunktet i uka hos psykologen. Der blir de sett og hørt. 
Det er ikke der man skal dekke sitt sosiale, men komme seg ut å bygge sitt eget nettverk og liv. 
 

Anonymkode: d7fdd...289

[Alba]

Sliter selv med å komme meg videre i livet. Har stagnert.

[AnonymBruker]

Alba skrev (5 timer siden):

Sliter selv med å komme meg videre i livet. Har stagnert.

Små skritt.. stoppe negativ tenkning. Si stopp når hodet sier du ikke klarer. 

Anonymkode: d7fdd...289

[ISW]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tror mange tror de er avhengig av psykolog eller dps for å fungere. 
Jeg gikk selv på samtaler på dps, alt for lenge. Et ble nesten krise når psykologen gikk av med pensjon. Hvem skulle jeg prate med da?? 
tiden gikk, og motbakker og medgang ble det- som hører livet til. Plutselig hadde jeg kommet meg opp igjen av motbakker uten denne psykologen. 
Livet er tøft i perioder for alle, uten at man trenger å pakke det inn i en diagnosekode.

det å stå på egne bein uten en psykolog fikk meg til å begynne å ta tak. 
det er veldig lett å hvile seg på at man kan ta det med psykologen, om det skjer noe ubehagelig eller vondt. Men psykologen kan ikke fikse deg, det er det kun du selv som kan gjøre. 
akseptere at slik er det akkurat nå, så må en finne tak onde verktøyene en har lært og jobbe videre. 
det er veldig mange ensomme som er ufør og som har høydepunktet i uka hos psykologen. Der blir de sett og hørt. 
Det er ikke der man skal dekke sitt sosiale, men komme seg ut å bygge sitt eget nettverk og liv. 
 

Anonymkode: d7fdd...289

Jeg mener at det er et sentralt tema du tar opp her.

Det handler om rollefordeling mellom de ulike deler av hjelpeapparatet. Jeg er selvfølgelig glad for å høre at man kan ha det fint hos psykologen sin (noe annet ville jo vært dumt), men jeg er usikker på om det gagner både pasient og helsevesen om DPS eller psykologen skal være en slags sosial begivenhet eller et sted å bli sett og hørt. I noen tilfeller ja, og det skal selvsagt bygges en allianse mellom behandler og pasient, men jeg er redd man ikke kommer videre hvis man bruker hver eneste psykologtime på å kun snakke om aktuelle plager og tanker. 

Jeg er i større grad tilhenger av at denne formen for prat gjøres med enten hjelpetelefoner eller kommunale tilbud, evt turgrupper hvor man kan komme seg ut og bevege seg og få frisk luft sammen med andre, og at helsevesenet i større grad fokuserer på konkret, målrettet terapi. For meg er dette en riktigere rollefordeling og riktigere bruk av ressurser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 1.11):

Jeg tror mange tror de er avhengig av psykolog eller dps for å fungere. 
Jeg gikk selv på samtaler på dps, alt for lenge. Et ble nesten krise når psykologen gikk av med pensjon. Hvem skulle jeg prate med da?? 
tiden gikk, og motbakker og medgang ble det- som hører livet til. Plutselig hadde jeg kommet meg opp igjen av motbakker uten denne psykologen. 
Livet er tøft i perioder for alle, uten at man trenger å pakke det inn i en diagnosekode.

det å stå på egne bein uten en psykolog fikk meg til å begynne å ta tak. 
det er veldig lett å hvile seg på at man kan ta det med psykologen, om det skjer noe ubehagelig eller vondt. Men psykologen kan ikke fikse deg, det er det kun du selv som kan gjøre. 
akseptere at slik er det akkurat nå, så må en finne tak onde verktøyene en har lært og jobbe videre. 
det er veldig mange ensomme som er ufør og som har høydepunktet i uka hos psykologen. Der blir de sett og hørt. 
Det er ikke der man skal dekke sitt sosiale, men komme seg ut å bygge sitt eget nettverk og liv. 
 

Anonymkode: d7fdd...289

Hva skjedde som gjorde at du kom deg ut av psykiatrien? Fikk du deg kjæreste eller noe? 

Anonymkode: 5540e...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva skjedde som gjorde at du kom deg ut av psykiatrien? Fikk du deg kjæreste eller noe? 

Anonymkode: 5540e...c14

Jeg sluttet fordi hun ble pensjonist. 
jeg hadde både mann og barn, jobb og venner både før, under og etter terapien. 
Jeg gikk dit for å få bukt på angstplager, men hun satt bare der tafatt og stirret på meg. Kun validering. Ikke stilte hun spm om noe, alt var opp til meg, og da kan du like godt snakke med en hvem som helst. 
6 års utdanning og psykologspesialist for å sitte å si ja og ha.. og har ingen råd, tips eller metoder. 
hadde nok strøket hvis hun ble observert av en kollega. 
det som er synd er at psykologer jobber alene med pasient, og ingen ser hvilke jobb de gjør. 
 

Anonymkode: d7fdd...289

[Glitter]

Jeg merker selv at jeg er litt behandlingstrøtt. Det er greit nå når vi driver med en konkret utredning. Vi prater lite om følelsene mine. Å hele tiden snakke om følelsene tror jeg ikke jeg trenger lenger. Men jeg trenger å gå i behandling for å lære å håndtere sykdommen og for å komme over angsten for å begynne å se etter jobb etter en operasjon I høst. Psykoseteamet har en egen jobbspesialist til det. 

Ellers klarer jeg meg uten behandler. Har snakket gjennom det meste i livet. Medmenneskelig støtte i hverdagslivet får jeg i kommunen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg sluttet fordi hun ble pensjonist. 
jeg hadde både mann og barn, jobb og venner både før, under og etter terapien. 
Jeg gikk dit for å få bukt på angstplager, men hun satt bare der tafatt og stirret på meg. Kun validering. Ikke stilte hun spm om noe, alt var opp til meg, og da kan du like godt snakke med en hvem som helst. 
6 års utdanning og psykologspesialist for å sitte å si ja og ha.. og har ingen råd, tips eller metoder. 
hadde nok strøket hvis hun ble observert av en kollega. 
det som er synd er at psykologer jobber alene med pasient, og ingen ser hvilke jobb de gjør. 
 

Anonymkode: d7fdd...289

Er jo forskjell da. Hvis du gikk der kun for små angstplager som åpenbart ikke har vært så store at det har hindret deg i å få et normalt liv så skjønner jeg godt at du ikke ser noe vits i at folk går til psykolog. Men det fins faktisk folk med store reelle problemer som trenger det. 

Anonymkode: 5540e...c14