Lammende angst

[AnonymBruker]

Hei

Jeg lurer på om noen her har vært rammet av sterk angst. Mener ikke angst for noe spesifikt, men å få sterk lammende angst over tid som setter en ut av funksjon. Hvordan klarte dere steg for steg å komme dere gjennom og ut av det?

Anonymkode: 7becb...960

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

Jeg lurer på om noen her har vært rammet av sterk angst. Mener ikke angst for noe spesifikt, men å få sterk lammende angst over tid som setter en ut av funksjon. Hvordan klarte dere steg for steg å komme dere gjennom og ut av det?

Anonymkode: 7becb...960

Jada. Da ligger man bare i fosterstilling under dyna. Det er det eneste man får til  

Jeg fikk hjelp av familie og venner samt fastlegen. Lang historie kort: det som fungerte var medisinering (ikke benzo), intensiv terapi og behandling gjennom psykiatere på DPS samt beinhard egeninnsats.

Angsten er veldig levelig i dag☺️☺️ Det finnes håp. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (32 minutter siden):

Jada. Da ligger man bare i fosterstilling under dyna. Det er det eneste man får til  

Jeg fikk hjelp av familie og venner samt fastlegen. Lang historie kort: det som fungerte var medisinering (ikke benzo), intensiv terapi og behandling gjennom psykiatere på DPS samt beinhard egeninnsats.

Angsten er veldig levelig i dag☺️☺️ Det finnes håp. 

Takk☺️

Jeg får ikke til å ligge under dyna da angsten og uroen er for sterk og symptomene skremmer meg, så virrer bare rundt meg selv uten å klare å ha noe ro, fokus eller konsentrasjon. Og panisk scroller på telefonen. Og blir mer og mer utslitt..

Hvordan jobba du med deg selv?

Anonymkode: 7becb...960

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Takk☺️

Jeg får ikke til å ligge under dyna da angsten og uroen er for sterk og symptomene skremmer meg, så virrer bare rundt meg selv uten å klare å ha noe ro, fokus eller konsentrasjon. Og panisk scroller på telefonen. Og blir mer og mer utslitt..

Hvordan jobba du med deg selv?

Anonymkode: 7becb...960

Jeg slet med utmattelse på den tiden - veldig merkelig konsept. Våknet med depresjon, den forferdelige angsten meldte seg rundt lunsj-tider og så kveldsdepresjon. Helt utmattet av det.

Jobbingen handlet om eksponering, droppe isolering, bygge nettverket enda sterkere og lære å ligge i ro uten stimuli og lære meg at jeg er trygg. Lærte også at det motsatte av angst og uro er ikke ro - men tillit. Tillit til meg selv og mine evner, situasjoner, mennesker og fremtiden. 

Hadde også skriveterapi på det verste, for å kartlegge symptomer, tilværelsen og tanker. Klarte ikke å formulere meg på den tiden og husket ikke dagene mine da alt var en suppe.

Etter 6 måneder var jeg markant bedre! Ps. jeg stod i jobb hele tiden da jeg var redd selvmordstankene mine. Men har en superfleksibel jobb på kontor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei

Jeg lurer på om noen her har vært rammet av sterk angst. Mener ikke angst for noe spesifikt, men å få sterk lammende angst over tid som setter en ut av funksjon. Hvordan klarte dere steg for steg å komme dere gjennom og ut av det?

Anonymkode: 7becb...960

Det er vel det som er sosial angst 

Anonymkode: 60f0d...7dc

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (16 minutter siden):

Jeg slet med utmattelse på den tiden - veldig merkelig konsept. Våknet med depresjon, den forferdelige angsten meldte seg rundt lunsj-tider og så kveldsdepresjon. Helt utmattet av det.

Jobbingen handlet om eksponering, droppe isolering, bygge nettverket enda sterkere og lære å ligge i ro uten stimuli og lære meg at jeg er trygg. Lærte også at det motsatte av angst og uro er ikke ro - men tillit. Tillit til meg selv og mine evner, situasjoner, mennesker og fremtiden. 

Hadde også skriveterapi på det verste, for å kartlegge symptomer, tilværelsen og tanker. Klarte ikke å formulere meg på den tiden og husket ikke dagene mine da alt var en suppe.

Etter 6 måneder var jeg markant bedre! Ps. jeg stod i jobb hele tiden da jeg var redd selvmordstankene mine. Men har en superfleksibel jobb på kontor.

Mye gjenkjenbart, spesielt det med suppe😆 blir veldig redd av det og🙈

Jeg tror at det jeg trenger å lære er å ligge i ro uten stimuli og lære at det er trygt. Jeg føler meg veldig utrygg pga symptomene og denne tilværelsen. Hvordan lærte du deg det? Hva er strategien for å klare det..?

Skriveterapi.. skrev du for deg selv eller med en terapeut?

Anonymkode: 7becb...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel det som er sosial angst 

Anonymkode: 60f0d...7dc

Nei, er ikke det det er snakk om

Anonymkode: 7becb...960

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mye gjenkjenbart, spesielt det med suppe😆 blir veldig redd av det og🙈

Jeg tror at det jeg trenger å lære er å ligge i ro uten stimuli og lære at det er trygt. Jeg føler meg veldig utrygg pga symptomene og denne tilværelsen. Hvordan lærte du deg det? Hva er strategien for å klare det..?

Skriveterapi.. skrev du for deg selv eller med en terapeut?

Anonymkode: 7becb...960

Du må ha en behandler som kan dette. Kan dessverre ikke skrive hele behandlingsforløpet mitt i detaljer. Er ikke mulig.

Be fastlegen om henvisning til DPS eller skaff deg en psykiater privat. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (11 minutter siden):

Du må ha en behandler som kan dette. Kan dessverre ikke skrive hele behandlingsforløpet mitt i detaljer. Er ikke mulig.

Be fastlegen om henvisning til DPS eller skaff deg en psykiater privat. 

Nei det skjønner jeg, og det skal du få slippe.

Ble bare spesielt nysgjerrig på om det er noen spesifikke teknikker som du hadde nytte av for å klare å ligge i ro uten stimuli og lære kroppen det er trygt

Anonymkode: 7becb...960

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei det skjønner jeg, og det skal du få slippe.

Ble bare spesielt nysgjerrig på om det er noen spesifikke teknikker som du hadde nytte av for å klare å ligge i ro uten stimuli og lære kroppen det er trygt

Anonymkode: 7becb...960

Er veldig enkelt men uendelig vanskelig faktisk. Man må øve på det, legge bort mobil, klokke, tech-dingser osv. i ett annet rom. Så øver man på å bare sitte/ ligge i fred og ro. Lenger og lenger tid for hver gang. Observere tanker og gjerne skrive om de etterpå. Samtaler i terapien om dette.

Jeg gikk fra å angste hardt bare ved tanken, ha rituale for å få det til og etter 6 måneder så klarte jeg det 30-45 mins☺️

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (46 minutter siden):

Er veldig enkelt men uendelig vanskelig faktisk. Man må øve på det, legge bort mobil, klokke, tech-dingser osv. i ett annet rom. Så øver man på å bare sitte/ ligge i fred og ro. Lenger og lenger tid for hver gang. Observere tanker og gjerne skrive om de etterpå. Samtaler i terapien om dette.

Jeg gikk fra å angste hardt bare ved tanken, ha rituale for å få det til og etter 6 måneder så klarte jeg det 30-45 mins☺️

Ja det er uendelig vanskelig når det man har angst for er egne symptomer og tanker- og sliter med å skru av/slappe av.

Men det er kanskje å likevel gjøre det- og starte med små porsjoner.

Anonymkode: 7becb...960

[AnonymBruker]

Prøv ikke vær redd når angsten blir lammende sterk. 
Det hjelper godt å ta en sobril. Da får kroppen slappet av og du får roet ned systemet. Mens du da får fred og ro kan du gjøre hverdagslige ting og komme deg ut, dette bidrar igjen til at du ser at angsten ikke varer. 
hadde det slik for to uker siden. Tok sobril og levde som normalt, nå tar jeg ingen sobril og er kvitt den verste angsten 

Anonymkode: 18c44...5b6

[snusmumeriken96]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2024 den 11.55):

Hei

Jeg lurer på om noen her har vært rammet av sterk angst. Mener ikke angst for noe spesifikt, men å få sterk lammende angst over tid som setter en ut av funksjon. Hvordan klarte dere steg for steg å komme dere gjennom og ut av det?

Anonymkode: 7becb...960

Anner ikke, har kun hatt noen dager innimellom de siste to månedene hvor jdg har hatt det fint. I dag var en slik dag og er veldig takknemelig for gode dager. Men ikke tenk for mye på angsten, for da blir den værre !! Prøv å rette fokuset over på noe annet. 

[Kashmir]

Det er sjelden jeg har så stor angst som varer over tid. Når det en sjelden gang skjer, så gjør jeg som @Trinity og legger meg. Da slapper jeg mer av, setter på podcast som ikke har alvorlige temaer, og Misjonen er best i sånne tilfeller. Det er godt å kjenne at musklene løsner litt opp og pusten er mer normal. Som oftest sovner jeg.

I dag hadde jeg sånn ekkel angst gjennom byen, og jeg måtte ta buss siden vi drakk noen öl i natt, og jeg får klaus på buss. Det luktet svette og parfyme og hund, og da var det gjort! Men jeg var nødt til å handle røykvarsler og andre viktige ting, og så streiket hodet til slutt, så jeg tok taxi hjem. Det ble latterlig dyrt, men da fikk jeg ihvertfall kommet mer til hektene. I dag og i natt skal jeg campe i ene annekset her. Det blir for mye folk døgnet rundt. Det er bare storfamilie, men likevel : ett døgn i fred og ro vil hjelpe uten at tanteunger vekker meg om morgenen og er fulle av energi 😅 og nei, jeg klarer ikke å avvise unger... Så nå har jeg rømt til annekset og nyyyyter alensomheten!

 

[Trinity80]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Det er sjelden jeg har så stor angst som varer over tid. Når det en sjelden gang skjer, så gjør jeg som @Trinity og legger meg. Da slapper jeg mer av, setter på podcast som ikke har alvorlige temaer, og Misjonen er best i sånne tilfeller. Det er godt å kjenne at musklene løsner litt opp og pusten er mer normal. Som oftest sovner jeg.

I dag hadde jeg sånn ekkel angst gjennom byen, og jeg måtte ta buss siden vi drakk noen öl i natt, og jeg får klaus på buss. Det luktet svette og parfyme og hund, og da var det gjort! Men jeg var nødt til å handle røykvarsler og andre viktige ting, og så streiket hodet til slutt, så jeg tok taxi hjem. Det ble latterlig dyrt, men da fikk jeg ihvertfall kommet mer til hektene. I dag og i natt skal jeg campe i ene annekset her. Det blir for mye folk døgnet rundt. Det er bare storfamilie, men likevel : ett døgn i fred og ro vil hjelpe uten at tanteunger vekker meg om morgenen og er fulle av energi 😅 og nei, jeg klarer ikke å avvise unger... Så nå har jeg rømt til annekset og nyyyyter alensomheten!

 

Veldig fint å finne egne mestringsstrategier! So what om det ble taxi hjem, du unngikk ikke og stod i det.

Egentid er gull verdt til tider, man får det bedre med seg selv å finne disse strategiene samt hvile ved behov. Da slipper man oftere unna disse dype dalene, og tar det mer med ro ved nedgangstid. 

[Kashmir]

Trinity80 skrev (42 minutter siden):

Veldig fint å finne egne mestringsstrategier! So what om det ble taxi hjem, du unngikk ikke og stod i det.

Egentid er gull verdt til tider, man får det bedre med seg selv å finne disse strategiene samt hvile ved behov. Da slipper man oftere unna disse dype dalene, og tar det mer med ro ved nedgangstid. 

Takk.

Ja, fysøren jeg koser meg!  Jeg trengte dette, og så har jeg en snill bror som kom med grillmat. Bare ligger her og glor ut på sjøen og himmelen, og har null nerver 😊  Og en god natts søvn nå, så er jeg fit for fight i morgen!

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (På 24.6.2024 den 13.23):

Jada. Da ligger man bare i fosterstilling under dyna. Det er det eneste man får til  

Jeg fikk hjelp av familie og venner samt fastlegen. Lang historie kort: det som fungerte var medisinering (ikke benzo), intensiv terapi og behandling gjennom psykiatere på DPS samt beinhard egeninnsats.

Angsten er veldig levelig i dag☺️☺️ Det finnes håp. 

Det har jeg aldri kunne gjort i sterk angst. For jeg har ikke vært hjemme når den har slått kraftig inn. Da overlever man bare da- eller så stryker man med som jeg gjorde og havnet i ambulanse med noe jeg trodde var hjerteinfarkt. 

Anonymkode: df76c...d78

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det har jeg aldri kunne gjort i sterk angst. For jeg har ikke vært hjemme når den har slått kraftig inn. Da overlever man bare da- eller så stryker man med som jeg gjorde og havnet i ambulanse med noe jeg trodde var hjerteinfarkt. 

Anonymkode: df76c...d78

Etter flere år med angst så lærer man i behandling at man ikke dør av angst. Og man lever med den kunnskapen, og lærer seg å ta hensyn til kroppen heller enn hodet.

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (2 minutter siden):

Etter flere år med angst så lærer man i behandling at man ikke dør av angst. Og man lever med den kunnskapen, og lærer seg å ta hensyn til kroppen heller enn hodet.

Jeg har ikke siden det lært meg å leve med angsten… angsten jeg har kommet i bestemte situasjoner og er et helvete 

Anonymkode: df76c...d78

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det har jeg aldri kunne gjort i sterk angst. For jeg har ikke vært hjemme når den har slått kraftig inn. Da overlever man bare da- eller så stryker man med som jeg gjorde og havnet i ambulanse med noe jeg trodde var hjerteinfarkt. 

Anonymkode: df76c...d78

Du dør ikke av angst! Du strøk jo ikke med da 😊