Det er ensomt å være kronisk syk

[AnonymBruker]

Sjokket ved å få en kronisk diagnose. Overgangen til å må sette helsen først, prioritere, velge. Ikke orke å være med på alt, eller orke å være med på noe i det hele tatt. Mens friske gjør flere ting, lever livene sine, jobber.

Det er ensomt å være kronisk syk

Anonymkode: 36936...e7d

[AnonymBruker]

Kjenner på det samme

Anonymkode: 77722...988

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Sjokket ved å få en kronisk diagnose. Overgangen til å må sette helsen først, prioritere, velge. Ikke orke å være med på alt, eller orke å være med på noe i det hele tatt. Mens friske gjør flere ting, lever livene sine, jobber.

Det er ensomt å være kronisk syk

Anonymkode: 36936...e7d

Det tar tid før man venner seg til en ny tilværelse.  Det er en knusende dom, når det går opp for én. Men det er også da man kan tenke annerledes. Det følger jo med en sorgreaksjon som varer en god stund.

Man må finne en ny flyt i hverdagen, ta mye mer hensyn til helsa og kutte ned drastisk på aktiviteter.

Men samtidig har jeg knyttet sterkere bånd til mennesker rundt meg, jeg føler meg mer elsket enn noen sinne, har blitt mer fokusert på livets gleder og det å gripe dagen når man har en god dag.

Man blir versjon 2.0 av seg selv, jeg byttet også jobb for å tilrettelegge for helsa mi. Noe jeg setter veldig pris på - fleksibel arbeidsdag og nære og gode kollega. 

Prøver å si at det er mulig å ha ett fullverdig liv med kronisk sykdom. Noen aspekter kan faktisk bli bedre.

På dårlige dagene ligger jeg i sengen og tar det med ro. Egenomsorg er veldig viktig ved kronisk sykdom. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (37 minutter siden):

Det tar tid før man venner seg til en ny tilværelse.  Det er en knusende dom, når det går opp for én. Men det er også da man kan tenke annerledes. Det følger jo med en sorgreaksjon som varer en god stund.

Man må finne en ny flyt i hverdagen, ta mye mer hensyn til helsa og kutte ned drastisk på aktiviteter.

Men samtidig har jeg knyttet sterkere bånd til mennesker rundt meg, jeg føler meg mer elsket enn noen sinne, har blitt mer fokusert på livets gleder og det å gripe dagen når man har en god dag.

Man blir versjon 2.0 av seg selv, jeg byttet også jobb for å tilrettelegge for helsa mi. Noe jeg setter veldig pris på - fleksibel arbeidsdag og nære og gode kollega. 

Prøver å si at det er mulig å ha ett fullverdig liv med kronisk sykdom. Noen aspekter kan faktisk bli bedre.

På dårlige dagene ligger jeg i sengen og tar det med ro. Egenomsorg er veldig viktig ved kronisk sykdom. 

Så godt å høre du har funnet en vei. Men det tar tid å komme dit da.

Jeg for min del merker at en stor del av sykdommen bærer med seg en angst og opplevelse av å ikke være seg selv lenger (helt fysisk følelse av det i hodet). Så håper det også vil lette med tiden. Og selvsagt at sykdommen vil komme til en bedre fase.

Anonymkode: 77722...988

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 time siden):

Det tar tid før man venner seg til en ny tilværelse.  Det er en knusende dom, når det går opp for én. Men det er også da man kan tenke annerledes. Det følger jo med en sorgreaksjon som varer en god stund.

Man må finne en ny flyt i hverdagen, ta mye mer hensyn til helsa og kutte ned drastisk på aktiviteter.

Men samtidig har jeg knyttet sterkere bånd til mennesker rundt meg, jeg føler meg mer elsket enn noen sinne, har blitt mer fokusert på livets gleder og det å gripe dagen når man har en god dag.

Man blir versjon 2.0 av seg selv, jeg byttet også jobb for å tilrettelegge for helsa mi. Noe jeg setter veldig pris på - fleksibel arbeidsdag og nære og gode kollega. 

Prøver å si at det er mulig å ha ett fullverdig liv med kronisk sykdom. Noen aspekter kan faktisk bli bedre.

På dårlige dagene ligger jeg i sengen og tar det med ro. Egenomsorg er veldig viktig ved kronisk sykdom. 

Det var fint sagt og jeg er eni i det du skriver. Har vel bare en ekstra følsom dag. Vet at det går opp og ned og at jeg trenger tid med dette. Men det er et år siden jeg fikk diagnosen nå, så vet liksom ikke når jeg kan roe ned og når det blir fint igjen

Anonymkode: 36936...e7d

[Glitter]

Det er definitivt en ensom tilværelse. Som for min del fører til sterkt behov for rus. Er nok ikke mulig for en uten slik avhengighet å skjønne hvor hardt det er. 

[Vendi]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sjokket ved å få en kronisk diagnose. Overgangen til å må sette helsen først, prioritere, velge. Ikke orke å være med på alt, eller orke å være med på noe i det hele tatt. Mens friske gjør flere ting, lever livene sine, jobber.

Det er ensomt å være kronisk syk

Anonymkode: 36936...e7d

Ja, det er ensomt.

Men tror det er viktig å likevel forsøke å sette pris på de små tingene. Vet det høres veldig klisjé ut, men det er like fullt sant. Prøve å ta små skritt ut av seg selv og legge merke til ting rundt seg i stedet. Og i stedet for å fokusere på alt som friske kan, men ikke kan selv, så kan man jo prøve å legge merke til de tingene man faktisk kan, og prøve å glede seg over det i stedet? Så kan det faktisk hende at man også kan kjenne på litt glede oppi all elendigheten. Det er sånn for meg i alle fall. Vet ikke hvordan kronisk syk du er da. Vet det f.eks ikke er lett hvis man er dypt deprimert. Jeg er ikke noe god på sånne ting jeg heller da. Men når jeg får hodet litt over vann igjen, så er sånne "øvelser" viktig å kunne lære seg, tror jeg. Altså titte ut av sitt eget indre og se seg om litt etter positive ting. 

Endret mandag kl 13:17 av Vendi

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så godt å høre du har funnet en vei. Men det tar tid å komme dit da.

Jeg for min del merker at en stor del av sykdommen bærer med seg en angst og opplevelse av å ikke være seg selv lenger (helt fysisk følelse av det i hodet). Så håper det også vil lette med tiden. Og selvsagt at sykdommen vil komme til en bedre fase.

Anonymkode: 77722...988

Det tar lang tid, og man bør (når man har landet litt) jobbe med seg selv og tilværelsen sin. Fra å kjøre kappløp i livet er jeg nå mye mer tilstede, både for meg selv og de rundt meg. Har ikke tid til bullshit heller, så det sparer meg for mye bortkastet tid. Burde egentlig ha levd sånn fra starten, men uten å dø ett par ganger og opplevelsen av sterke fysisk smerte samt en kronisk sykdom. Men det er nå de kortene jeg fikk utdelt, og så spiller jeg livets spill så godt jeg kan.

Jeg taper noen kamper her og der, men er for det meste fokusert på fremtiden min og hva jeg ønsker å utrette og nyte med den tiden jeg har igjen. Noen dager er trise og vonde, men de aller fleste dagene er gode ☺️

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det var fint sagt og jeg er eni i det du skriver. Har vel bare en ekstra følsom dag. Vet at det går opp og ned og at jeg trenger tid med dette. Men det er et år siden jeg fikk diagnosen nå, så vet liksom ikke når jeg kan roe ned og når det blir fint igjen

Anonymkode: 36936...e7d

Lov å ha følsomme dager, sender en klem 🩷 Vær tålmodig med deg selv når det gjelder det her.