I dag har jeg lovt meg selv at jeg aldri skal avslutte livet selv.

[Den forsvunne diamanten]

Jeg har aldri kjent på en så intens følelse av at det å ta mitt eget liv er helt feil. Det høres kanskje rart ut men i dag har jeg virkelig kjent på akkurat det. Besøkte sykehuset jeg ble født på i Japan og det slo meg at her i 2002, 11 mars ble jeg født og varmt velkommet av mamma, pappa, mormor, morfar og alle de som var med på å ta meg i mot av helsepersonell. Til og med på den andre siden av kloden i Norge satt mennesker som farmor, farfar og hele slekta og velkommet meg med brev og masse gaver. Og det livet som jeg fikk har jeg prøvd å ende hele 3 ganger, det er 3 ganger for mye, og aldri igjen skal jeg det! Jeg fikk et liv her i denne lille byen i Tokyo fylke og det livet skal jeg ta vare på.
 

Jeg skal reise, oppleve ting, hjelpe andre, forhåpentligvis ta i mot babyer, sette venefloner, gråte, le og kanskje til og med ha selvmordstanker, men jeg skal la de være tanker og ikke handling. Fordi jeg vet det er urealistisk å nekte seg selv tanker særlig med de diagnosene jeg har. Men jeg skal komme meg gjennom det. Med hjelp selvfølgelig. Og jeg har jo en sikkelig heia gjeng så dette kommer til å gå! Jeg håper dette innlegget kan gi noe håp til noen som sliter og kanskje noen til og med har lyst til å bli med på å lage et løfte for seg selv❤️ 

[ISW]

Jeg er glad. Jeg er veldig glad for at du har det bedre nå og har bestemt deg for å ikke ta livet ditt. 

Samtidig er jeg litt skeptisk. Og før du eller noen andre halshugger meg for dette, vær snill og les det jeg skriver videre.

En rumensk filosof sa en gang "Var det ikke for vissheten om at jeg til enhver tid kan ta mitt eget liv, ville jeg tatt livet av meg med en gang". Dette blir nokså eksistensielt, men jeg tror mennesker har behov, spesielt når livet er vanskelig, for å vite at det finnes en utvei dersom det skulle bli altfor ille. Det er veldig mange mennesker med selvmordstanker (og selvmordsplaner) som aldri gjør det, de bare vet at de kan gjøre xxxx som en siste utvei, og dette vil faktisk styrke deres vilje og evne til å leve. 

Jeg pleier aldri å kreve av noen at de aldri skal tenke på å ta livet sitt igjen, eller si fra seg muligheten til å ta livet sitt. Det eneste jeg ber om, er at man samler mot til å leve. Litt til. Og så litt til. Livet blir tungt hvis man skal tenke på det som en hel enorm kake man skal spise i en munnfull. Men tar man en bit av gangen, en dag av gangen, så går det bedre. I denne vissheten ligger det også at det finnes en vei ut, "for emergency use only". 

Men igjen - supert at du har bestemt deg for å leve. Men om du får selvmordstanker igjen en gang, prøv å husk på det jeg skriver her.

[Den forsvunne diamanten]

ISW skrev (1 minutt siden):

Jeg er glad. Jeg er veldig glad for at du har det bedre nå og har bestemt deg for å ikke ta livet ditt. 

Samtidig er jeg litt skeptisk. Og før du eller noen andre halshugger meg for dette, vær snill og les det jeg skriver videre.

En rumensk filosof sa en gang "Var det ikke for vissheten om at jeg til enhver tid kan ta mitt eget liv, ville jeg tatt livet av meg med en gang". Dette blir nokså eksistensielt, men jeg tror mennesker har behov, spesielt når livet er vanskelig, for å vite at det finnes en utvei dersom det skulle bli altfor ille. Det er veldig mange mennesker med selvmordstanker (og selvmordsplaner) som aldri gjør det, de bare vet at de kan gjøre xxxx som en siste utvei, og dette vil faktisk styrke deres vilje og evne til å leve. 

Jeg pleier aldri å kreve av noen at de aldri skal tenke på å ta livet sitt igjen, eller si fra seg muligheten til å ta livet sitt. Det eneste jeg ber om, er at man samler mot til å leve. Litt til. Og så litt til. Livet blir tungt hvis man skal tenke på det som en hel enorm kake man skal spise i en munnfull. Men tar man en bit av gangen, en dag av gangen, så går det bedre. I denne vissheten ligger det også at det finnes en vei ut, "for emergency use only". 

Men igjen - supert at du har bestemt deg for å leve. Men om du får selvmordstanker igjen en gang, prøv å husk på det jeg skriver her.

Jeg er enig med deg og forstår 100% det du skriver her. Jeg bare vet at for meg så fungerer ikke sånn abstrakt tenking alltid så godt på grunn av selvforstyrrelser. Jeg blir fort redd av eksistensielle tanker. Jeg må ofte ha noe håndfast og dette er det. Jeg tenker at om jeg får tankene på nytt skal jeg la de være tanker men aldri handling. Det jeg mener med det er at jeg ber om hjelp og legger meg selv inn hvis det skulle bli så ille, bank i boret. Jeg kommer nok til å ha to tanker i hode. Både dine kloke ord og kanskje min litt naive tenking❤️ Jeg ville bare dele det fordi det føles så stort for meg. 

[ISW]

Den forsvunne diamanten skrev (1 minutt siden):

Jeg er enig med deg og forstår 100% det du skriver her. Jeg bare vet at for meg så fungerer ikke sånn abstrakt tenking alltid så godt på grunn av selvforstyrrelser. Jeg blir fort redd av eksistensielle tanker. Jeg må ofte ha noe håndfast og dette er det. Jeg tenker at om jeg får tankene på nytt skal jeg la de være tanker men aldri handling. Det jeg mener med det er at jeg ber om hjelp og legger meg selv inn hvis det skulle bli så ille, bank i boret. Jeg kommer nok til å ha to tanker i hode. Både dine kloke ord og kanskje min litt naive tenking❤️ Jeg ville bare dele det fordi det føles så stort for meg. 

Jeg skjønner ❤️

Jeg er som sagt glad for konklusjonen din. Og fungerer dette for deg, så er det helt fantastisk og ingenting er bedre. Men du kommer til å møte pasienter du har med selvmordstanker mange ganger, så det kan også være lurt å huske på at alle mennesker er ulike. Det er ikke alltid vi kan kreve mer enn at man gjør sitt beste. Litt til.

klem til deg ❤️

[Gjest Vendi]

ISW skrev (33 minutter siden):

En rumensk filosof sa en gang "Var det ikke for vissheten om at jeg til enhver tid kan ta mitt eget liv, ville jeg tatt livet av meg med en gang". Dette blir nokså eksistensielt, men jeg tror mennesker har behov, spesielt når livet er vanskelig, for å vite at det finnes en utvei dersom det skulle bli altfor ille

Den har jeg også hørt. Dyp mening. 

Jeg har også behov for å vite at det alltid finnes en utvei hvis livet blir for vanskelig å leve. Det gir på en måte en trøst å vite det, og det gir meg også styrke til å prøve litt til. Nå har jeg varierende alvorlighetsgrad av slike tanker da, når de først dukker opp. Mange ganger hjelper det å tenke sånn, andre ganger ikke. Det kommer som sagt an på alvorlighetsgraden. 

Diamanten: Veldig fint å lese det du skriver! Tror det kan være lurt for noen å liksom bare bestemme seg for å leve, samme hva. Inngå en pakt med seg selv på et vis. Glad for at du har gjort det!

Endret 23. juli av Vendi

[AnonymBruker]

ISW skrev (4 timer siden):

Jeg er glad. Jeg er veldig glad for at du har det bedre nå og har bestemt deg for å ikke ta livet ditt. 

Samtidig er jeg litt skeptisk. Og før du eller noen andre halshugger meg for dette, vær snill og les det jeg skriver videre.

En rumensk filosof sa en gang "Var det ikke for vissheten om at jeg til enhver tid kan ta mitt eget liv, ville jeg tatt livet av meg med en gang". Dette blir nokså eksistensielt, men jeg tror mennesker har behov, spesielt når livet er vanskelig, for å vite at det finnes en utvei dersom det skulle bli altfor ille. Det er veldig mange mennesker med selvmordstanker (og selvmordsplaner) som aldri gjør det, de bare vet at de kan gjøre xxxx som en siste utvei, og dette vil faktisk styrke deres vilje og evne til å leve. 

Jeg pleier aldri å kreve av noen at de aldri skal tenke på å ta livet sitt igjen, eller si fra seg muligheten til å ta livet sitt. Det eneste jeg ber om, er at man samler mot til å leve. Litt til. Og så litt til. Livet blir tungt hvis man skal tenke på det som en hel enorm kake man skal spise i en munnfull. Men tar man en bit av gangen, en dag av gangen, så går det bedre. I denne vissheten ligger det også at det finnes en vei ut, "for emergency use only". 

Men igjen - supert at du har bestemt deg for å leve. Men om du får selvmordstanker igjen en gang, prøv å husk på det jeg skriver her.

Kloke ord fra en mann som virkelig har vokst det siste året. 🩷

Anonymkode: ff8e2...723

[ISW]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kloke ord fra en mann som virkelig har vokst det siste året. 🩷

Anonymkode: ff8e2...723

Tusen takk for det ❤️ 

[frosken]

Den forsvunne diamanten skrev (8 timer siden):

Jeg har aldri kjent på en så intens følelse av at det å ta mitt eget liv er helt feil. Det høres kanskje rart ut men i dag har jeg virkelig kjent på akkurat det. Besøkte sykehuset jeg ble født på i Japan og det slo meg at her i 2002, 11 mars ble jeg født og varmt velkommet av mamma, pappa, mormor, morfar og alle de som var med på å ta meg i mot av helsepersonell. Til og med på den andre siden av kloden i Norge satt mennesker som farmor, farfar og hele slekta og velkommet meg med brev og masse gaver. Og det livet som jeg fikk har jeg prøvd å ende hele 3 ganger, det er 3 ganger for mye, og aldri igjen skal jeg det! Jeg fikk et liv her i denne lille byen i Tokyo fylke og det livet skal jeg ta vare på.
 

Jeg skal reise, oppleve ting, hjelpe andre, forhåpentligvis ta i mot babyer, sette venefloner, gråte, le og kanskje til og med ha selvmordstanker, men jeg skal la de være tanker og ikke handling. Fordi jeg vet det er urealistisk å nekte seg selv tanker særlig med de diagnosene jeg har. Men jeg skal komme meg gjennom det. Med hjelp selvfølgelig. Og jeg har jo en sikkelig heia gjeng så dette kommer til å gå! Jeg håper dette innlegget kan gi noe håp til noen som sliter og kanskje noen til og med har lyst til å bli med på å lage et løfte for seg selv❤️ 

Jeg synes du har skrevet et nydelig innlegg - og jeg håper at du tar godt vare på det slik at du senere kan minne deg selv på denne vissheten du nå opplever. Jeg har stor tro på betydningen av å ta slike sterke valg. Det kan beskytte deg i dårlige perioder, og det kan gi både deg og dine nærmeste gode muligheter for vekst og fremtidig glede. Å lukke døren helt til muligheten for selvmord, er fullt mulig og kan fungere svært godt:-)