Skrekktall blant unge – aldri målt høyere antall unge utenfor arbeidslivet

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det bedre at gjennomsnitt levealder er 50 år som den var for 100 år siden?

Anonymkode: d2560...85c

Hvis alternativet er at vi skal bli veldig syke og hjelptrengende etter 60 så ja

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (Akkurat nå):

Hvis alternativet er at vi skal bli veldig syke og hjelptrengende etter 60 så ja

Alle blir jo ikke det. De fleste 60-70 åringer er friske og raske.

Anonymkode: d2560...85c

[psykedeliker]

UtakknemligDiva skrev (8 timer siden):

Er ikke sånn at alle føler det er givende å jobbe saktere.

Hva har følelser med realverdiskapning å gjøre?

[Den forsvunne diamanten]

Kanskje det er noe med at ikke alle liker skole? At noen er mer praktiske enn teoretiske? Det er sikkert veldig slitsomt for de som står utenfor❤️ De har kanskje slitt på skolen og droppet ut og sånn.

[laban]

Jeg har to endringsforslag, men de koster penger, men det gjør det også å la disse unge seile av gårde inn i kriminalitet eller trygd. Jeg har beskrevet dem her tidligere, så noe av dette er kopiert fra gamle innlegg.

Det ene forslaget handler om yrkesfagene:

- I stedet for å presse mest mulig teori inn i yrkesfagene slik at de som senere finner ut at de vil ta påbygging til studiekompetanse, bør det finnes to varianter: Én for de som er såpass sikre på at de ikke skal omskolere seg til studenter, at de (hvis de gjør det likevel) må bruke to år på påbygningen i stedet for ett. I stedet får de mer praksis og mer konkret yrkesopplæring allerede første året, gjerne i samarbeid med bransjen og gjerne helt "på gulvet", men ikke ved en skolepult. Teorien de trenger (f.eks. elektroformler for elektrikere, matte for anbud, jus i kontrakter og fagterminologi på engelsk) kan tas litt senere, når de har sett behovet. For de som er usikre på linjevalget, kan den nåværende varianten med mye teori i starten og gradvis mer yrkesfag, være grei nok. Men jeg tror noen av de som slutter på yrkesfag, gjør det fordi de blir skuffet over at det likner for mye på ungdomsskolen og det er altfor langt fram til at de får gjøre noe praktisk.

- Alle som består yrkesfag og som vil ha lærlingeplass, må få det. Skolemyndighetene må samarbeide såpass med bransjen at dette blir mulig uten at bedriftene synes de taper på det. Et ekstra skoleår er en veldig dårlig erstatning. Det må gjerne stilles ordentlige krav til å bestå, jeg skjønner at bransjen ikke vil være søppelkasse for ungdom som f.eks. ikke forstår at man må møte på jobb for å få lønn.

Det står også mye fornuftig her: https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/utdanningsforbundet-mener/artikler/frafall/

Det andre forslaget handler om AAP-ordningen:

Jeg tror ikke den er gunstig for de unge som bor i byer der det ikke er mulig å gi alle oppfølging. For å få AAP, trenger man en diagnose. Da er det en viss risiko for at noen som egentlig kunne vært hjulpet ut i arbeidslivet vha. andre typer tiltak enn psykiatri, får psykiske diagnoser, som igjen ender med uførhet når tiden er brukt opp. I mellomtiden har ungdommene mye tid i passivitet og gode muligheter for å kjenne på egne problemer og utenforskap. Ingen blir bedre av det, særlig ikke i en periode av livet der man egentlig skal starte en selvstendig tilværelse med forpliktelser og "investeringer" i egen framtid i form av utdannelse eller annen kompetansebygging.

Jeg kjenner til eksempler på det som omtales her: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wA3wA4/frykter-at-ordning-foerer-til-flere-unge-ufoere  Dette er veldig uheldig både for de unge og for samfunnet. I tillegg er AAP-ordningen krevende å administrere. 

På enkelte mindre steder har de hatt suksess med tett, individuell oppfølging av ungdom som trenger hjelp for å få vgs-vitnemål, litt orden på livet og en sjanse i arbeidslivet. Dette er selvsagt lettere å få til når antallet på AAP er lavere og arbeidslivet er mer oversiktlig. Men jeg tror det er helt nødvendig med annen type oppfølging enn den minsteløsningen som går via NAV, for de yngste. Om det er den nesten usynlige oppfølgingstjenesten (OT) som bør styrkes eller noe annet, vet jeg ikke.

Og kutt ut de kjedene som "abonnerer" på ansatte som kommer med lønnsstøtte fra NAV og kaster dem rutinemessig ut igjen når den opphører. Prøv å få til et reelt samarbeid med næringslivet i bydelene, det er trolig noen av de som jobber der, som selv ikke har A4-bakgrunn. 

Endret 9. august av laban

[AnonymBruker]

Det er et veldig tungrodd NAVsystem. Det er mange veldig lite effektive tiltak og det er flere huller i hjelpeapparatet rundt unge som feks har hatt utfordringer i skolen eller har andre utfordringer.  Det er ikke de ansatte på NAV eller hjelpeapparatet sin feil men hvordan det er organisert fra høyere hold. Jeg har kjempet i dette systemet i åresvis med en av mine ungdommer. Hvis man vil gjøre noe med dette problemet må man virkelig få politikerene til å gjøre noen drastiske tiltak her. 

Anonymkode: 5669f...896

[Grendel]

psykedeliker skrev (18 timer siden):

Det må i så fall være fordi begge deler har med kollektivt selvbedrag å gjøre, ikke fordi det er en direkte sammenheng.

Klart det er en direkte sammenheng mellom psykisk sykdom og uførhet.

Jeg har en følelse av at det er et annet poeng du prøver å få frem, men her blir det blir uklart for meg.

psykedeliker skrev (16 timer siden):

Riktig, og da kan vi redusere alle bullshitsektorene med et tilsvarende antall arbeidstakere. Maskinene vil produsere like mye realverdier uansett.

Nå er du inne på noe. Jeg har selv lest boken "bullshit jobs", og det er skremmende at omtrent 20% av alle i arbeid selv mener at det hadde vært like bra eller bedre for verden om jobben deres ikke hadde blitt utført.

Det er som regel godt betalte jobber også.