Gå til innhold

Anbefalte innlegg

ISW skrev (Akkurat nå):

Jeg er enig i at f.eks @frosken gir veldig gode og konstruktive tilbakemeldinger, selv om de kan framstå noe tøffe. Jeg føler imidlertid at det ligger et element av kompetanse og dømmekraft bak slike tilbakemeldinger.

Det jeg mer sikter til, er eksempelvis tilbakemeldinger som @Glitter fikk i dag. Som nærmest handlet om at man skulle få dårlig samvittighet for hjelpen man får i psykiatrien. Det ble heldigvis slettet.

Helt enig! Det var mer slemt enn konstruktivt!

Fortsetter under...

Gjest Vendi
Emoji skrev (23 minutter siden):

Da jeg var alvorlig deprimert (og hadde lite innsikt i psykiatri) var det dette forumet som holdt meg i live i form av en psykiater og andre medmennesker som «så» meg, gjorde meg trygg og ga meg håp ❤️

Det synes jeg var rørende å lese ❤️ Og det viser hvor viktige slike forum som dette kan være for noen. Medmenneskelig hjertevarme kan bety så utrolig mye ❤️

Jeg tenker at du (@ISW) undervurderer verdien i at folk svarer ulikt, basert på ulike erfaringer/kompetanse. Nettopp variasjonen i svar, mener jeg har vært noe av det beste med dette forumet. Vi har hatt hele spekteret fra svært presise fagsvar til de som primært støtter og gir klemmer. Innimellom er det også noen som spiller ut eget gruff, men det blir alltid påpekt av andre innen det har gått lang tid. Jeg mener det skal være rom for denne variasjonen - selv om jeg alltid ønsker at folk skal bruke sin selvinnsikt og ikke ta eget gruff ut over andre - og jeg tenker også at det er en stor fordel om man førsøker å "time" tilbakemeldingene sine litt. Særlig hvis noen er preget av psykose, så mener jeg at normal medfølelse gjør at man bør være litt forsiktig. 

For noen dager siden var dere noen som tok til orde at man ikke skulle gi motforestillinger i Dagbokforumet.  Jeg synes det ikke bare reduserer verdien av forumet for alle som ønsker å være aktive, men jeg mener også at det kan være minst like skadelig støtte alt, alltid skrive at folk kan få mer hjelp, kun gi klemmer osv. Da kan forumet bidra til at folk får helt urealistiske forventninger til helsevesenet, - jeg tror at det beste at er at noen også spiller inn realistiske - men selvfølgelig ikke ondsinnede - kommentarer. Akkurat nå er det vel slik at flere av de som skriver dagbøker ønsker fravær av det som kan oppfattes som motforestillinger, og da blir jo løsningen for en del av oss å la være å lese. 

Det finnes andre steder både på nett og i RL hvor folk kan henvende seg om de kun til ha støtte. Jeg synes det er synd om normen skal bli at doktoronline også skal bli et forum uten nerve, uten kritiske perspektiver - og uten den variasjonen som vi alltid har hatt. 

Og til slutt: Jeg synes du overvurderer hvor farlig det er å si noe til noen som kan opprøre dem. 

Annonse

AnonymBruker
nachnoo skrev (6 minutter siden):

Roper man ulv, ulv for ofte, må man være klar over konsekvensene. 

Hvis man har sagt man har selvmordsplaner og vil dø 50 ganger skal ikke psykiatrien gjøre noe da?

Og mener du at en som har sagt de skal ta selvmord 50 ganger ikke kommer til å ta livet sitt? 

Anonymkode: 3bf6f...cdd

frosken skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at du (@ISW) undervurderer verdien i at folk svarer ulikt, basert på ulike erfaringer/kompetanse. Nettopp variasjonen i svar, mener jeg har vært noe av det beste med dette forumet. Vi har hatt hele spekteret fra svært presise fagsvar til de som primært støtter og gir klemmer. Innimellom er det også noen som spiller ut eget gruff, men det blir alltid påpekt av andre innen det har gått lang tid. Jeg mener det skal være rom for denne variasjonen - selv om jeg alltid ønsker at folk skal bruke sin selvinnsikt og ikke ta eget gruff ut over andre - og jeg tenker også at det er en stor fordel om man førsøker å "time" tilbakemeldingene sine litt. Særlig hvis noen er preget av psykose, så mener jeg at normal medfølelse gjør at man bør være litt forsiktig. 

For noen dager siden var dere noen som tok til orde at man ikke skulle gi motforestillinger i Dagbokforumet.  Jeg synes det ikke bare reduserer verdien av forumet for alle som ønsker å være aktive, men jeg mener også at det kan være minst like skadelig støtte alt, alltid skrive at folk kan få mer hjelp, kun gi klemmer osv. Da kan forumet bidra til at folk får helt urealistiske forventninger til helsevesenet, - jeg tror at det beste at er at noen også spiller inn realistiske - men selvfølgelig ikke ondsinnede - kommentarer. Akkurat nå er det vel slik at flere av de som skriver dagbøker ønsker fravær av det som kan oppfattes som motforestillinger, og da blir jo løsningen for en del av oss å la være å lese. 

Det finnes andre steder både på nett og i RL hvor folk kan henvende seg om de kun til ha støtte. Jeg synes det er synd om normen skal bli at doktoronline også skal bli et forum uten nerve, uten kritiske perspektiver - og uten den variasjonen som vi alltid har hatt. 

Og til slutt: Jeg synes du overvurderer hvor farlig det er å si noe til noen som kan opprøre dem. 

Hei,

Jeg tviler ikke på at du har kompetanse til å gjøre disse vurderingene. Jeg vet imidlertid ikke om man skal gjøre det til en regel.

Jeg har sett mange ganger den senere tid at mennesker i sårbare situasjoner får "drittsvar" fra enkelte brukere. Jeg sier ikke at dette alene tipper noen utenfor stupet, men det kan legge stein til en allerede stor byrde. Jeg har av denne grunn mer tro på å styrke hverandre på dette forumet, og gi råd uten pekefinger. Det gjelder forsåvidt også på dagbokforumet, man kan selvfølgelig utfordre tankemønsteret til noen, men man kan unngå dømmende svar og pekefingre (jeg sier ikke at du spesifikt har gjort det).

Uansett er det verdt å merke seg at de fleste her har et brevsprekkperspektiv. Vi vet ikke hvor (eventuelt) selvmordstruet en annen er, og vi kjenner ikke hele historien. Er det da riktig å gi strenge tilbakemeldinger basert på at vi kjenner vedkommende såpass dårlig? Et retorisk spørsmål, men jeg tar sjelden den sjansen lengre, for min egen del. 

AnonymBruker
motiva2 skrev (38 minutter siden):

Selv om jeg er enig i hovedinnlegget ditt, så synes jeg også at litt av styrken til dette forumet er at man får konstruktive tilbakemeldinger. Det er få som har godt av å få lov til å abdisere fra voksenrollen over tid.

Sant!

Anonymkode: 31aa9...877

ISW skrev (1 minutt siden):

Hei,

Jeg tviler ikke på at du har kompetanse til å gjøre disse vurderingene. Jeg vet imidlertid ikke om man skal gjøre det til en regel.

Jeg har sett mange ganger den senere tid at mennesker i sårbare situasjoner får "drittsvar" fra enkelte brukere. Jeg sier ikke at dette alene tipper noen utenfor stupet, men det kan legge stein til en allerede stor byrde. Jeg har av denne grunn mer tro på å styrke hverandre på dette forumet, og gi råd uten pekefinger. Det gjelder forsåvidt også på dagbokforumet, man kan selvfølgelig utfordre tankemønsteret til noen, men man kan unngå dømmende svar og pekefingre (jeg sier ikke at du spesifikt har gjort det).

Uansett er det verdt å merke seg at de fleste her har et brevsprekkperspektiv. Vi vet ikke hvor (eventuelt) selvmordstruet en annen er, og vi kjenner ikke hele historien. Er det da riktig å gi strenge tilbakemeldinger basert på at vi kjenner vedkommende såpass dårlig? Et retorisk spørsmål, men jeg tar sjelden den sjansen lengre, for min egen del. 

Tja - enkelte brukere kjenner vi etter hvert ganske godt, mens andre kjenner vi dårlig. Men poenget mitt er at man støtter ikke andre mennesker nødvendigvis best (du snakker om å styrke hverandre) ved klemmer og empati alene. Noen ganger vil reelle menneskemøter - hvor man ærlig gir tilbake det man opplever gjennom å lese den andres tekst - kunne bidra vesentlig mer enn unyansert støtte. Og ofte vil nettopp stemmer av ulik karakter og styrke, kunne være verdifullt. 

Jeg kjenner en som pleier å kalle en del av de ansatte hun har møtt i psykiatrien for "strikkedamer". Problemet med disse damene er ikke det at de strikker, men at de alltid forblir på overflaten i samhandling med andre. Jeg får assosiasjoner til slike strikkedamer i det du skriver om å "styrke hverandre". 

motiva2 skrev (41 minutter siden):

Selv om jeg er enig i hovedinnlegget ditt, så synes jeg også at litt av styrken til dette forumet er at man får konstruktive tilbakemeldinger. Det er få som har godt av å få lov til å abdisere fra voksenrollen over tid.

Er enig i dette og i det frosken skriver, men er også enig i mye av det ISW skriver.  Konstruktive tilbakemeldinger synes jeg er bra, men det er jo langt unna de sleivsparkene vi ser innimellom (egentlig altfor ofte) De burde vi være foruten. 

frosken skrev (7 minutter siden):

Tja - enkelte brukere kjenner vi etter hvert ganske godt, mens andre kjenner vi dårlig. Men poenget mitt er at man støtter ikke andre mennesker nødvendigvis best (du snakker om å styrke hverandre) ved klemmer og empati alene. Noen ganger vil reelle menneskemøter - hvor man ærlig gir tilbake det man opplever gjennom å lese den andres tekst - kunne bidra vesentlig mer enn unyansert støtte. Og ofte vil nettopp stemmer av ulik karakter og styrke, kunne være verdifullt. 

Jeg kjenner en som pleier å kalle en del av de ansatte hun har møtt i psykiatrien for "strikkedamer". Problemet med disse damene er ikke det at de strikker, men at de alltid forblir på overflaten i samhandling med andre. Jeg får assosiasjoner til slike strikkedamer i det du skriver om å "styrke hverandre". 

Jeg forstår hva du mener, men jeg mener vi tar en rolle vi ikke nødvendigvis har, ved å ha denne holdningen.

Såvidt jeg vet er verken du eller jeg psykiatere. Og i alle tilfelle, så ser vi ikke den vi snakker med, og vi kjenner ikke alltid vedkommendes historie. Spørsmålet er da om vår rolle er å være psykiatere eller strikkedamer her på dette forumet? Skal vi støtte eller behandle, og trenger det å være en direkte motsetning mellom disse?

 

Annonse

ISW skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår hva du mener, men jeg mener vi tar en rolle vi ikke nødvendigvis har, ved å ha denne holdningen.

Såvidt jeg vet er verken du eller jeg psykiatere. Og i alle tilfelle, så ser vi ikke den vi snakker med, og vi kjenner ikke alltid vedkommendes historie. Spørsmålet er da om vår rolle er å være psykiatere eller strikkedamer her på dette forumet? Skal vi støtte eller behandle, og trenger det å være en direkte motsetning mellom disse?

 

Menneskemøter er viktige, både for folk med og uten psykiske vansker. Det handler ikke om å ta en rolle for min del, det handler om å møte mennesker på et forum på måter som jeg synes gir mening. Det innebærer ikke å tro at man er psykiater, men jeg ønsker heller ikke å være en strikkedame. 

stjernestøv
ISW skrev (1 time siden):

Det er utrolig vondt at det er sånn. Vurderinger, selv fra spesialister, vil aldri være 100% riktige. 

Jeg forstår at det er vanskelig. Jeg har hørt om mennesker som har gjort forsøk, eller halvveis forsøk, på å ta livet sitt nærmere 100 ganger. Man kan jo ikke være innlagt hele livet. Så det er en utrolig tøff balansegang, mellom at noen må ha ansvaret for sitt eget liv, og det å beskytte noen. Men jeg tror likevel (selv om jeg har stor respekt for sorgen du har rundt dette) at på generelt grunnlag har helsevesenet best forutsetninger til å vurdere selvmordsrisiko.

Igjen; jeg forstår at dette er vondt for deg.

Ja de måtte vel gjøre en vurdering. Bare trist han døde til slutt av det men det måtte jo skje. 

frosken skrev (28 minutter siden):

Menneskemøter er viktige, både for folk med og uten psykiske vansker. Det handler ikke om å ta en rolle for min del, det handler om å møte mennesker på et forum på måter som jeg synes gir mening. Det innebærer ikke å tro at man er psykiater, men jeg ønsker heller ikke å være en strikkedame. 

Jeg vil bare legge til en nyanse her og det er at det er forskjeller mellom kritiske kommentarer og edder og galle. En ting er å utfordre og å komme med konstruktiv (krass eller ikke krass - det kommer kanskje an på øyet som ser) kritikk eller tilbakemeldinger. Men jeg ser også kommentarer fra ulike AB som f.eks er veldig raske til å diagnostisere folk med eupf (jepp, jeg har fått noen eupf-diagnoser på DOL jeg også), og samtidig fyre av en masse fordommer mot denne pasientgruppen, være svært bitre for at andre får (mer?) hjelp i psykiatrien, og ikke tilpasse aggressiviteten i innleggene i det hele tatt selv om den de addresserer fremstår som trolig psykotisk.

Det finnes en mellomting mellom å være en strikkedame (har møtt dem og blitt svært provosert over deres eksistens) og å være direkte slem. Jeg opplever overhodet ikke at du rammes av kritikken mot sistnevnte gruppe, @frosken Jeg har jo selv snakket om at jeg har opplevd kritikk fra deg som for hard inne i dagbokforumet, men det har også med kontekst og personlig sårbarhet for kritikk å gjøre. Det betyr ikke at jeg mener at man på DOL bare skal stryke hunden med hårene hele tiden. Men enkelte kommentarer (ofte fra AB, men det finnes unntak) fremstår faktisk som direkte ondsinnede, og jeg klarer ikke å se at de er skrevet ut fra et ønske om å hjelpe den de angriper. Det er denne typen dårlig oppførsel jeg håper vi kan unngå.

Endret av Sokk

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...