Antidepressiva

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe når man er i en tung tung situasjon hvor man har mistet all kontakt og håp og mening,?

for å hjelpe en å takle- få tilbake følelser?

reaktiv depresjon?

Anonymkode: 11f2e...db3

[nachnoo]

Da går en til legen for diagnostisering. Hvis en har en depresjon, skal en ha AD. Ellers ikke. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (27 minutter siden):

Da går en til legen for diagnostisering. Hvis en har en depresjon, skal en ha AD. Ellers ikke. 

Det er ikke så enkelt å diagnostisere en depresjon når man er i en tung livssituasjon. 
Hva er deprrsjon (reaktiv) og hva er naturlig reaksjon 

Anonymkode: 11f2e...db3

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ikke så enkelt å diagnostisere en depresjon når man er i en tung livssituasjon. 
Hva er deprrsjon (reaktiv) og hva er naturlig reaksjon 

Anonymkode: 11f2e...db3

Overlat diagnostiseringa til legen. 

[ISW]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hva er naturlig reaksjon

Ja, men hva ER egentlig naturlig? Er det sånn at hvis hendelse X inntreffer, så har jeg lov til å være sånn passe lei meg og hvis hendelse Y inntreffer, så er det forståelig at jeg går helt i kjelleren, eller rett og slett BØR gå helt i kjelleren?

Hvis jeg hadde fått en krone for hver gang jeg hørte "Nei jeg er ikke deprimert, men livet mitt er jævlig.. DERFOR føler jeg ditt og datt"

Jeg tror at uansett hvor ille man har det, så kan man få hjelp av å endre sine egne holdninger og tankemønstre. F.eks: Stephen Hawking greide å se mening i en tilværelse hvor han var komplett lam, Sisyfos greide å finne mening i det meningsløse rundt å bære en stein opp et fjell gang på gang, uten målbart resultat. Mennesker som var i konsentrasjonsleire kunne finne mening, osv. osv.

Poenget mitt er: De aller fleste deprimerte finner en måte å legitimere depresjonen sin og kalle den "realisme" ut fra ett eller annet. Og mener derfor at de ikke kan eller skal behandles. Om det er riktig, kan kanskje diskuteres?

 

[AnonymBruker]

ISW skrev (43 minutter siden):

Ja, men hva ER egentlig naturlig? Er det sånn at hvis hendelse X inntreffer, så har jeg lov til å være sånn passe lei meg og hvis hendelse Y inntreffer, så er det forståelig at jeg går helt i kjelleren, eller rett og slett BØR gå helt i kjelleren?

Hvis jeg hadde fått en krone for hver gang jeg hørte "Nei jeg er ikke deprimert, men livet mitt er jævlig.. DERFOR føler jeg ditt og datt"

Jeg tror at uansett hvor ille man har det, så kan man få hjelp av å endre sine egne holdninger og tankemønstre. F.eks: Stephen Hawking greide å se mening i en tilværelse hvor han var komplett lam, Sisyfos greide å finne mening i det meningsløse rundt å bære en stein opp et fjell gang på gang, uten målbart resultat. Mennesker som var i konsentrasjonsleire kunne finne mening, osv. osv.

Poenget mitt er: De aller fleste deprimerte finner en måte å legitimere depresjonen sin og kalle den "realisme" ut fra ett eller annet. Og mener derfor at de ikke kan eller skal behandles. Om det er riktig, kan kanskje diskuteres?

 

Prøver ikke legitimere en depresjon. Mer det at hvis man ligger med alvorlig sykdom isolert osv- så er det kanskje ikke så rart man blir deprimert? Men er det da depresjon? 

Anonymkode: 11f2e...db3

[nachnoo]

Hvis en oppfyller diagnosekriteriene, er det depresjon. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (58 minutter siden):

Hvis en oppfyller diagnosekriteriene, er det depresjon. 

Ok men her er kriteriene depressivt stemningsleie, manglende interesse eller glede av lystbetonte aktiviteter, nedsatt energi

 

Alle disse vil jo naturlig og forekomme ved alvorlig fysisk sykdom og kan også være symptomer på andre ting enn depresjon?

 

Anonymkode: 11f2e...db3

[nachnoo]

Da er det også en depresjon. Reaktive depresjoner bør også behandles.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

Hvis en oppfyller diagnosekriteriene, er det depresjon. 

Og hva med alle de tingene som ikke står i kriteriene? Som flat følelser, depersonaliseing osv

Anonymkode: 11f2e...db3

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og hva med alle de tingene som ikke står i kriteriene? Som flat følelser, depersonaliseing osv

Anonymkode: 11f2e...db3

Flate følelser er depresjonssymptom. Depersonalisering er noe annet.

Men hva er poenget med alle disse spørsmål?

[stjernestøv]

nachnoo skrev (10 minutter siden):

Flate følelser er depresjonssymptom. Depersonalisering er noe annet.

Men hva er poenget med alle disse spørsmål?

Har depersonalisering med psykose å gjøre? 

[nachnoo]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Har depersonalisering med psykose å gjøre? 

Ja, det også + vanlig ved alvorlig ptsd

[stjernestøv]

nachnoo skrev (10 minutter siden):

Ja, det også + vanlig ved alvorlig ptsd

ok, takk. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (42 minutter siden):

Flate følelser er depresjonssymptom. Depersonalisering er noe annet.

Men hva er poenget med alle disse spørsmål?

Trodde depersonalisering var vanlig ved depresjon 

Anonymkode: 11f2e...db3

[Rosemarin]

Men spørmålet er også- hvis man har en depresjon pga en situasjon man er i som man ikke kan komme ut av. Men sliter med å håndtere mentalt- kan da medisiner hjelpe en til å takle det bedre?

Endret 11. oktober av Rosemarin

[Sokk]

Rosemarin skrev (8 minutter siden):

Men spørmålet er også- hvis man har en depresjon pga en situasjon man er i som man ikke kan komme ut av. Men sliter med å håndtere mentalt- kan da medisiner hjelpe en til å takle det bedre?

Jeg tror jeg leste et sted at SSRI kan hjelpe en til å bli mer tykkhudet, tåle litt mer, få litt mer avstand til egne problemer. 

[Rosemarin]

Sokk skrev (4 minutter siden):

Jeg tror jeg leste et sted at SSRI kan hjelpe en til å bli mer tykkhudet, tåle litt mer, få litt mer avstand til egne problemer. 

Åja! Gjelder  det bare ssri det da? Høres litt skummelt ut da- at  det nesten endrer personlihjeten. Men den er jo allerede ganske endret ved depresjon😰

 

[Rosemarin]

Sokk skrev (11 minutter siden):

Jeg tror jeg leste et sted at SSRI kan hjelpe en til å bli mer tykkhudet, tåle litt mer, få litt mer avstand til egne problemer. 

Kjenner jeg hvertfall kunne trengt noe som samla meg litt. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (På 10.10.2024 den 14.57):

Ja, men hva ER egentlig naturlig? Er det sånn at hvis hendelse X inntreffer, så har jeg lov til å være sånn passe lei meg og hvis hendelse Y inntreffer, så er det forståelig at jeg går helt i kjelleren, eller rett og slett BØR gå helt i kjelleren?

Hvis jeg hadde fått en krone for hver gang jeg hørte "Nei jeg er ikke deprimert, men livet mitt er jævlig.. DERFOR føler jeg ditt og datt"

Jeg tror at uansett hvor ille man har det, så kan man få hjelp av å endre sine egne holdninger og tankemønstre. F.eks: Stephen Hawking greide å se mening i en tilværelse hvor han var komplett lam, Sisyfos greide å finne mening i det meningsløse rundt å bære en stein opp et fjell gang på gang, uten målbart resultat. Mennesker som var i konsentrasjonsleire kunne finne mening, osv. osv.

Poenget mitt er: De aller fleste deprimerte finner en måte å legitimere depresjonen sin og kalle den "realisme" ut fra ett eller annet. Og mener derfor at de ikke kan eller skal behandles. Om det er riktig, kan kanskje diskuteres?

 

Prøver ikke legitimere noe- Men lurer på om ad eller annet kan hjelpe i en sånn situasjon. Er helt utafor meg selv og klarer ikke takle i det hele tatt

Anonymkode: 11f2e...db3