Hva skjer dersom pasient innrømmer følelser for sin behandler?

[AnonymBruker]

Hva skjer dersom en pasient (kvinne) innrømmer å ha følelser for sin psykiater (mann)? MÅ terapien avsluttes eller er det mulig å fortsette etter det og kommer behandler til å notere det i journal at pasienten har følelser eller finnes det noen retningslinjer?

Jeg har hørt flere ganger at det ikke er uvanlig å få følelser for/bli forelsket i sin behandler fordi man opplever å bli sett og hørt og at noen bryr seg, men jeg har aldri hørt noe om hva som faktisk skjer dersom man som pasient innrømmer følelser?

Anonymkode: 7e4db...9cb

[AnonymBruker]

Da får du nok høre at det er normalt. Følelsene du kjenner på er ikke forelskelse, da du ikke kjenner personen. Det er normalt fordi du møter en person som gir deg noe du trenger og gir deg omsorg og støtte. Hvis du forteller dette går følelsene over 

Anonymkode: 9dbee...415

[AnonymBruker]

Det vil jeg også tro at behandler er "vant med" og har hørt mange ganger før.

Anonymkode: 69ea8...1dc

[AnonymBruker]

Vil bare tipse om en podcast som heter «psychology in Seattle”. Det er over 1000 episoder om alt mulig, men flere av dem er innom dette temaet. Noen episoder er bare tilgjengelige for betalende medlemmer, bl.a. en som heter “Falling in love with your therapist”. Men et utdrag på 45 min er tilgjengelig for alle. Har ikke hørt akkurat den selv, men verd et forsøk? 
 

Ligger på YouTube og iallfall “podcaster”-appen på iPhone 😊

Anonymkode: 1f4ba...bbc

[AnonymBruker]

Jeg har ikke romantiske eller seksuelle følelser for min behandler, men han har gjort det helt klart at alle følelser er tillatt og velkomne til å deles, også de som er i retning han. Jeg synes det er vanskelig, men det begynner så smått å kjennes tryggere. Jeg er ganske sikker på at det ville blitt tatt godt imot om jeg hadde slike følelser. Han sier noen ganger at følelser er ikke farlige, det er ikke noe vi styrer og de bare kommer og går. Det er ikke alltid man skal si alt til alle, men han tåler det jeg vil si til han. 

Anonymkode: 2377e...34f

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg tolker det sånn at det ikke nødvendigvis er nødvendig å måtte bytte behandler om man åpner opp om dette til behandler? Stemmer det? 

Anonymkode: 7e4db...9cb

[AnonymBruker]

Min erfaring er at man ikke kan si ALT til en behandler. 

Anonymkode: a9b3e...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min erfaring er at man ikke kan si ALT til en behandler. 

Anonymkode: a9b3e...596

Å? Kan du utdype? Hva har du sagt som du følte du ikke kunne si liksom?

Anonymkode: 7e4db...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Å? Kan du utdype? Hva har du sagt som du følte du ikke kunne si liksom?

Anonymkode: 7e4db...9cb

Tror hun mener at man kan dele alt bare. Ofte er vi selv flaue og skammer oss over tanker og følelser vi har, kommer an på hbordan man er vokst opp i familien osv. redd for å tape ansikt om en deler skamfulle ting. Men så deler man det, og finner ut at det gikk helt greit, og at ikke behandler dømmer deg eller ser rart på deg

Anonymkode: 9dbee...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror hun mener at man kan dele alt bare. Ofte er vi selv flaue og skammer oss over tanker og følelser vi har, kommer an på hbordan man er vokst opp i familien osv. redd for å tape ansikt om en deler skamfulle ting. Men så deler man det, og finner ut at det gikk helt greit, og at ikke behandler dømmer deg eller ser rart på deg

Anonymkode: 9dbee...415

Hun skrev jo at man IKKE kan si alt til behandler?

Anonymkode: 7e4db...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun skrev jo at man IKKE kan si alt til behandler?

Anonymkode: 7e4db...9cb

Bare vær obs på at behandlere fører journal…. 

Anonymkode: a9b3e...596

[AnonymBruker]

Nei, du trenger ikke skifte. Ja, du kan snakke med behandler om det, han har nok vært borte i det før. Sannsynligvis går følelsene fortere over om du klarer å prate om det.

Anonymkode: 1f4ba...bbc