Har begynt å ruse meg igjen

[AnonymBruker]

Etter 7 år som rusfri, har jeg begynt å ruse meg igjen. Begynte for 10 måneder siden, og det blir stadig mer. Er så redd, for jeg vet hvor galt det kan gå. Samtidig finner jeg ikke stopp-knappen 😪

Anonymkode: 713d4...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Etter 7 år som rusfri, har jeg begynt å ruse meg igjen. Begynte for 10 måneder siden, og det blir stadig mer. Er så redd, for jeg vet hvor galt det kan gå. Samtidig finner jeg ikke stopp-knappen 😪

Anonymkode: 713d4...71a

Å, så leit å høre. Var det en utløsende faktor til hvorfor du begynte å ruse deg igjen? Har du psykisk lidelse?

Anonymkode: 32418...a7b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Etter 7 år som rusfri, har jeg begynt å ruse meg igjen. Begynte for 10 måneder siden, og det blir stadig mer. Er så redd, for jeg vet hvor galt det kan gå. Samtidig finner jeg ikke stopp-knappen 😪

Anonymkode: 713d4...71a

Det var leit. Kan du be om hjelp av fastlegen? Stopp-knappen er vanskelig å finne på egenhånd. Det klarte ikke jeg. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Etter 7 år som rusfri, har jeg begynt å ruse meg igjen. Begynte for 10 måneder siden, og det blir stadig mer. Er så redd, for jeg vet hvor galt det kan gå. Samtidig finner jeg ikke stopp-knappen 😪

Anonymkode: 713d4...71a

Søk hjelp. Du kan få hjelp til å finne stoppknappen. 

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg går til samtaler på klinikken der jeg var innlagt i 2017. Det var en helt enorm omveltning å bli rusfri for jeg ruset meg tungt bla på store doser morfin. De 7 rusfrie årene var hard jobbing og jeg utviklet anoreksi for å få en følelse av kontroll i et liv som ble så overveldende for meg. De siste årene har jeg kommet mer på plass i livet, har mindre angst og kontrollbehov og kan ha noen ganske gode dager. Spiseforstyrrelsen har roet seg. Så når jeg begynner å ane et bedre liv, melder plutselig rustankene seg igjen, som "her er vi, dine gode venner, og dette er noe som kommer til å føles godt for deg". Jeg kunne skrevet en hel avhandling om dette. Fikk tilbud om å bli med i en poliklinisk gruppe etter jul, kanskje en god idé?

Anonymkode: 713d4...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts her. Jeg går til samtaler på klinikken der jeg var innlagt i 2017. Det var en helt enorm omveltning å bli rusfri for jeg ruset meg tungt bla på store doser morfin. De 7 rusfrie årene var hard jobbing og jeg utviklet anoreksi for å få en følelse av kontroll i et liv som ble så overveldende for meg. De siste årene har jeg kommet mer på plass i livet, har mindre angst og kontrollbehov og kan ha noen ganske gode dager. Spiseforstyrrelsen har roet seg. Så når jeg begynner å ane et bedre liv, melder plutselig rustankene seg igjen, som "her er vi, dine gode venner, og dette er noe som kommer til å føles godt for deg". Jeg kunne skrevet en hel avhandling om dette. Fikk tilbud om å bli med i en poliklinisk gruppe etter jul, kanskje en god idé?

Anonymkode: 713d4...71a

Helt sikkert en god ide!

Anonymkode: 32418...a7b

[Trinity80]

Jeg tenker høyt nå, er dette en form for selvskading? Tenker også at om man ikke jobber systematisk med årsaken til problemene sine, så vil de før eller siden dukke opp igjen i nye former.

Nå er dette ikke noe jeg kan, men noe jeg har tenkt mye på.

Jeg håper du søker hjelp i tide. Er i tillegg redd for så mange som stryker med av rus pga alle disse ekstragreiene som dukker i ulike former.

Håper du klarer å ta gode valg dor deg selv❤️

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (12 minutter siden):

Jeg tenker høyt nå, er dette en form for selvskading? Tenker også at om man ikke jobber systematisk med årsaken til problemene sine, så vil de før eller siden dukke opp igjen i nye former.

Nå er dette ikke noe jeg kan, men noe jeg har tenkt mye på.

Jeg håper du søker hjelp i tide. Er i tillegg redd for så mange som stryker med av rus pga alle disse ekstragreiene som dukker i ulike former.

Håper du klarer å ta gode valg dor deg selv❤️

Jeg er enig i at det er en form for selvskading. Jeg har det egentlig bedre enn noen gang i livet, tør mer og tror mer på meg selv, og likevel dukker dette opp nå. Kanskje det er fordi det å ha det dårlig er det kjente og dermed trygge, og at det å ha det bedre er ukjent og dermed skremmende. Jeg kunne jo gått med lettere steg inn i det bedre livet, og så dukker det opp et troll fra fortiden som plutselig får makt over meg. 

Anonymkode: 713d4...71a

[AnonymBruker]

Du må bare stoppe med rusen så det ikke går til helvete. Jo lengre du holder på til verre blir det. Du må snakke med fastlegen og få til en avtale. Der du kan få andre medisiner som du tar på apoteket daglig eller får hjemmetjeneste. Er nok vondt å avvenne, men du må gjennom det 

Anonymkode: 2fed4...22b

[krøll9]

Sender deg bare en god tanke. Har ikke så mye mer å bidra med. Uansett hva du gjør, så må du ha noe som fyller det tomrommet som rusen og spiseforstyrrelsene hjelper deg med å fylle ❤️

[Den forsvunne diamanten]

Uff så trist å høre❤️ 

[Den forsvunne diamanten]

Tusen klemmer til deg❤️

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er enig i at det er en form for selvskading. Jeg har det egentlig bedre enn noen gang i livet, tør mer og tror mer på meg selv, og likevel dukker dette opp nå. Kanskje det er fordi det å ha det dårlig er det kjente og dermed trygge, og at det å ha det bedre er ukjent og dermed skremmende. Jeg kunne jo gått med lettere steg inn i det bedre livet, og så dukker det opp et troll fra fortiden som plutselig får makt over meg. 

Anonymkode: 713d4...71a

Vi har alle evnen til å sprekke med noe som ikke er vel for oss. Men rus er litt på siden, mot det alt ødeleggende og livsfarlige. Søk hjelp, så har du i alle fall en bedre sjans til å klare det.

Synes også at du er råtøff som skriver her, kanskje det er første steget? Heier på deg. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

De siste årene har jeg kommet mer på plass i livet, har mindre angst og kontrollbehov og kan ha noen ganske gode dager. Spiseforstyrrelsen har roet seg. Så når jeg begynner å ane et bedre liv, melder plutselig rustankene seg igjen, som "her er vi, dine gode venner, og dette er noe som kommer til å føles godt for deg". Jeg kunne skrevet en hel avhandling om dette.

Jeg tror du dessverre deler denne erfaringen med altfor mange... Men, du har fått til utrolig mye - vær stolt av det. Jeg håper du klarer å be om hjelp. Rusen, de som påstår de er dine venner, vil selvsagt argumentere imot og at du skal være trofast hos de. Jeg tror du vet innerst inne at det å si at du trenger hjelp i en slik situasjon, er å vise styrke og handling på egne vegne. Vi er flere som heier på deg.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Fikk tilbud om å bli med i en poliklinisk gruppe etter jul, kanskje en god idé?

Anonymkode: 713d4...71a

Vet dine hjelpere om at du har begynt å ruse deg igjen, slik at du går inn i den gruppen med åpne kort? Ta imot den hjelpen du kan, og vær ærlig. Rusavhengighet er en sykdom. Vi alle kan ta feil valg i blant. Det er å være menneske...

 

Gir deg en virtuell klem om du vil ha...

[emilie321]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Etter 7 år som rusfri, har jeg begynt å ruse meg igjen. Begynte for 10 måneder siden, og det blir stadig mer. Er så redd, for jeg vet hvor galt det kan gå. Samtidig finner jeg ikke stopp-knappen 😪

Anonymkode: 713d4...71a

Sier som de andre, søk all den hjelpen du kan. Du har greid dette før og da kan du greie det igjen.  Heier på deg:-)