Pure-O OCD eller deprisiv ruminering?

[kaNor]

Hei

OCD kalles også tvilesyken. Man har en tanke (obsession) om å ha bakterier også går igang med vasking (compulsion) for å kvitte seg med tvilen.

Eller man får en ide om å dytte noen foran toget og velger å forlate perrongen for å unngå tvilen om at man faktisk kan komme til å gjøre det.

Jeg har diagnosen OCD, da bare med tanker og ikke handlinger. Men har ikke tanker om at jeg tviler på om jeg uren, ikke låst døra eller skal skade noen.

For meg er problemet at disse ubehagelige tankene blir til minner og assosieres til forskjellige situasjoner, steder eller gjenstander og ikke det at jeg er i tvil om noe. Også har dette bare utviklet seg til å bli så omfattende at det går ut over alt som gjør livet verdt å leve, og gjør meg dypt deprimert. Dette blir som en selvoppfyllende profeti, for jo mer man prøver å glemme noe jo mer setter det seg fast.

En annen psykiater mente at jeg ikke led av OCD siden dette har kommet og gått med de deprisive episodene i livet, mens OCD som regel er mer kronisk. Han mente heller det lignet på deprisiv tvangsgrubling/ruminering? Hva tror dere?

 

 

[kaNor]

To eksempeltanker:

Fikk en ide om at blomstene jeg fikk på bursdagen kunne assosieres med min egen begravelse etter å ha tatt selvmord. Etter dette så er ikke blomster noe fint lengre men assosieres med død og begravelse.

Mens jeg satt å jobbet på en modellbåt som del av terapi under depresjonen, fikk jeg for meg at båten lignet på likkista mi. Dette minnet/tanken skvetter nå opp når jeg ser på båten, eller lignende bilder av båter på internett.

De fleste vil kanskje ikke tenke på dette som noe problem, men for meg vekker det stort ubehag og har spredt om seg til alle områder i livet som før ga mening og glede etterhvert som angsten for nye tanker har vokst og blitt en selvoppfyllende profeti . Antallet tanker, bilder og assosiasjoner begrenses bare av fantasien, så det opptar meg nå 100% av våken tilstand.