det siste farvel....( sutrete og selvmedlidende)

[Sør]

mannen var herdet mot vekkeklokkekasting... bilkræsjing ... kyssing av stekepanner.... og gudene vet hva annet du har bedrevet!!!.. han elsket deg liza.. akkurat slik du var og med all den galskapen som bor i deg....... fordi.. du er jo du...

*klemmer godt*

Hei Bella,

Når sant skal sies, tror jeg han hadde kjedet seg uten alle disse "hendelsene"!

===

Til Liza: Tenk deg så heldig han var som hadde DEG, og ikke noen som var "halvdød". En som brydde seg, viste følelser, istedet for å ignorere ham.

Han var utrolig heldig som hadde deg, og du var like heldig som hadde ham.

*klem til begge to*

[thinkerbell]

Hei Bella,

Når sant skal sies, tror jeg han hadde kjedet seg uten alle disse "hendelsene"!

===

Til Liza: Tenk deg så heldig han var som hadde DEG, og ikke noen som var "halvdød". En som brydde seg, viste følelser, istedet for å ignorere ham.

Han var utrolig heldig som hadde deg, og du var like heldig som hadde ham.

*klem til begge to*

enig med deg.... og takk for klemmen.. den gjorde godt.

*klem*

[naiv]

Hei.

Selvfølgelig sørger du og synes synd på deg selv. Det har du faktisk lov til, det er bra til og med. Det viser at du er et helt menneske. Jeg skjønner at en slikt seremoni kan være vanskelig å komme seg igjennom følelsesmessig. Det blir på en måte et endelig farvel. En kan ikke lenger tro at han bare er i midlertidig borte og kommer snart igjen. En verdig avslutning kan være god å ta med seg. Ofte kan man føle mer ro i sinnet.

Det er nok veldig vanlig (dette vet du sikkert bedre enn meg) at man tenker; hvis - såfremt, hadde jeg bare....osv. Ikke plag deg med disse tankene. Han valgte deg ut i fra den du var.

[Amiga]

Uff, jeg har så vondt av deg og barna dine nå, ikke vet jeg hva jeg skal si heller for jeg er ikke flink med sånt.

Jeg håper minnegudstjenesten blir sånn som du vil ha det, for deg og barna dine. Jeg tenker kjempemasse på deg!

*styrkeklem*

[vestlandsfanden]

Jeg må si at jeg synes du er tøff som har valgt musikk som du forbinder med din kjære enn det tradisjonelle som "skal passe alle".Hadde nok gjordt det samme selv...

Du må gi deg selv lov til å sørge....Både for din egen del og barnas....De må få ta del i din sorg....

Jeg håper virkelig at det,tross alt,blir slik du har sett det for deg...

Styrkende klem fra

[Gjest Liza i London]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men vil gjerne ønske deg lykke til og håper at det blir slik som du ønsker. Dette må være tøft.

Takk, alle sammen!

Svarene deres gjør meg så godt her jeg sitter!

[frosken]

Hei Liza...

Takk for at du deler noen av dine følelser og tanker rundt sorgen med oss andre.

Det gjør vondt å tenke på hvordan det må være for barna dine å miste faren sin - og hvordan det er for deg...

[Gjest Liza i London]

Hei Liza...

Takk for at du deler noen av dine følelser og tanker rundt sorgen med oss andre.

Det gjør vondt å tenke på hvordan det må være for barna dine å miste faren sin - og hvordan det er for deg...

Jeg leser inleggene dine med interesse, du er et klokt menneske, frosken!

tanken på ungene er vel egentlig det eneste som får meg til å holde ut....de trenger mer mer enn noensinne - selv om jeg aldri kan erstatte Papa/ Daddy.

det er som om all kunnskap jeg måtte ha hatt, har forsvunnet.....hvordan skal jeg noensinne bli en god terapeut igjen?

[frosken]

Og det verste av alle de "kanskje" som svirrer i hodet mitt....."kanskje han ikke hadde dødd om han hadde vært gift med en annen? En som var mer fornuftig,....en som ikke kastet vekkerklokken etter ham om morgenen. Som ikke krasjet biler i jevnt tempo....som ikke fødte barn for tidlig. Som var saklig og fornuftig....som ikke var meg?

Hmmm...visste ikke at man døde av slikt, Liza...*s*

I såfall lurer jeg på hvor mye mitt rot har påført min kjære av skader :-(

Jeg har en venninne som for noen dager siden fikk en dødfødt jente. Venninnen min lurer også innimellom på hva hun gjorde galt - kan det være den ostebiten hun spiste i påsken mon tro - eller var det den gangen hun løftet opp to-åringen sin for å trøste ham fordi han hadde slått seg...? Rart hvordan skyldfølelse dukker opp på de minst passende tidspunkter!

Take care:-)

[frosken]

Jeg leser inleggene dine med interesse, du er et klokt menneske, frosken!

tanken på ungene er vel egentlig det eneste som får meg til å holde ut....de trenger mer mer enn noensinne - selv om jeg aldri kan erstatte Papa/ Daddy.

det er som om all kunnskap jeg måtte ha hatt, har forsvunnet.....hvordan skal jeg noensinne bli en god terapeut igjen?

Du kommer til å bli en enda bedre terapeut enn før, Liza - men du trenger tid til å sette dine egne følelser først en periode fremover.

Jeg har selv en alvorlig syk samboer - og synes vel egentlig at det er ganske langt mellom de som har noe fornuftig å tilføre oss - men det skjer innimellom - og da er det som regel mennesker som har opplevd såkalte "livskriser" selv. Men dette vet du vel - i hvertfall når fornuften din kommer tilbake for fullt :-)

Takk for gode ord!

[thinkerbell]

Jeg leser inleggene dine med interesse, du er et klokt menneske, frosken!

tanken på ungene er vel egentlig det eneste som får meg til å holde ut....de trenger mer mer enn noensinne - selv om jeg aldri kan erstatte Papa/ Daddy.

det er som om all kunnskap jeg måtte ha hatt, har forsvunnet.....hvordan skal jeg noensinne bli en god terapeut igjen?

du har alltid vært en god terapeut liza...... og når tiden er inne til å vende tilbake til jobben..... da blir du enda bedre.... fordi du nå rommer mer enn du gjorde før.

glad i deg ugla

[Gjest Liza i London]

Du kommer til å bli en enda bedre terapeut enn før, Liza - men du trenger tid til å sette dine egne følelser først en periode fremover.

Jeg har selv en alvorlig syk samboer - og synes vel egentlig at det er ganske langt mellom de som har noe fornuftig å tilføre oss - men det skjer innimellom - og da er det som regel mennesker som har opplevd såkalte "livskriser" selv. Men dette vet du vel - i hvertfall når fornuften din kommer tilbake for fullt :-)

Takk for gode ord!

tror du fornuften noengang kommer tilbake, frosken??

[leenie]

Jeg leser inleggene dine med interesse, du er et klokt menneske, frosken!

tanken på ungene er vel egentlig det eneste som får meg til å holde ut....de trenger mer mer enn noensinne - selv om jeg aldri kan erstatte Papa/ Daddy.

det er som om all kunnskap jeg måtte ha hatt, har forsvunnet.....hvordan skal jeg noensinne bli en god terapeut igjen?

Du kommer hvertfall ikke til å være en dårligere terapeut!

Og selv om du aldri kan erstatte barnas far, så er det ikke alle barn forunt å ha en så oppgående mor som deg....

[vestlandsfanden]

tror du fornuften noengang kommer tilbake, frosken??

Ut i fra det du skriver,så er fornuften din 100% tilstede....

Over tid vil du vokse etter en slik hendelse,både privat og i jobbsammenheng...

[Sør]

tror du fornuften noengang kommer tilbake, frosken??

Kjære Liza,

Fornuften ER der, akkurat som styrken din og menneskeligheten din er der. Kanskje du ikke ser alle disse hele tiden, men vi andre ser det. Vi andre ser et menneske som vi respekterer utrolig.

Du kan ikke være "pappa", men du kan være deg selv. Du kan være det flotte mennesket du åpenbart er. Og mer enn det kan ingen kreve eller forvente.

*klem*

[frosken]

tror du fornuften noengang kommer tilbake, frosken??

Jepp - du kommer til å gjenoppdage fornuften din, Liza! Etterhvert som du har gjennomlevet en del av sorgen, så vil fornuften igjen være sterkt tilstede i bevisstheten.

Egentlig ganske rart at man ikke går helt fra forstanden når man opplever intens sorg... Men det gjør man jo som du vet ikke - kanskje nettopp fordi det ikke er noe sykt eller usunt i det å sørge. Følelsene er sterke - og friske...

Jeg har så vondt av barna dine - tror du de er redde? Distanserer de seg foreløpig - eller er de tilstede i sorgen?

[Gjest Liza i London]

Jepp - du kommer til å gjenoppdage fornuften din, Liza! Etterhvert som du har gjennomlevet en del av sorgen, så vil fornuften igjen være sterkt tilstede i bevisstheten.

Egentlig ganske rart at man ikke går helt fra forstanden når man opplever intens sorg... Men det gjør man jo som du vet ikke - kanskje nettopp fordi det ikke er noe sykt eller usunt i det å sørge. Følelsene er sterke - og friske...

Jeg har så vondt av barna dine - tror du de er redde? Distanserer de seg foreløpig - eller er de tilstede i sorgen?

de er vel helt tilstede....på barns vis, heldigvis! Glade og sorgfri det ene øyeblikket....og sorgfulle neste. Gutten vår, nr 2, på 7 år insisterer på å holde tale under minnegudstjenesten....men jeg har ikke tatt det med i programmet. Hvis han fortsatt vil, under selve gudstjenesten, får de søren meg finne plass til ham. det verste, på en måte, er at alle sier til ham: "You are the Master of the house now"....jeg vil ikke at han skal ha det ansvaret!!!!!!!!!

[frosken]

de er vel helt tilstede....på barns vis, heldigvis! Glade og sorgfri det ene øyeblikket....og sorgfulle neste. Gutten vår, nr 2, på 7 år insisterer på å holde tale under minnegudstjenesten....men jeg har ikke tatt det med i programmet. Hvis han fortsatt vil, under selve gudstjenesten, får de søren meg finne plass til ham. det verste, på en måte, er at alle sier til ham: "You are the Master of the house now"....jeg vil ikke at han skal ha det ansvaret!!!!!!!!!

Jeg vet ikke om noe dummere å si til en liten gutt enn at han er "the master of the house now"!!! Han er fortsatt en liten gutt - som voksne skal ta ansvar for - og ikke omvendt. Han har vært så uheldig å miste en god far - han skal ikke dermed fratas retten til å være et barn...

Jeg fordrar ikke at man oppfordrer barn til å ta ansvar for sine foreldre!

God natt forresten:-)

[Gjest trampe]

Jeg kjenner deg ikke, men jeg synes du virker som ei sterk og oppegående jente..

Føler sterkt med deg i sorgen, ikke glem at du også må få levd ut den sorgen du føler...?? Tror nok kanskje du gjør det, men er det ikke ofte sånn at vi mødre skal være så sterke pga ungene våre??? Mine barn har sett meg gråte, når deres oldefar gikk bort, sunt mener jeg...

Og du?? Fornuften din er der nå også den, du ser den bare ikke... Den er der, men sorgen over din mann er for sterk til at du ser det... Om du er en behandler elns, vil jeg si at dine pasienter er heldige, Liza...

Sender deg mange gode vibber, varme tanker og klemmer om du tar imot....

*klemmer*

[Gjest kondolerer]

Jeg håper det blir en fin seremoni. Du virker som en sterk kvinne. Kan jeg få spørre hva som skjedde?