det siste farvel....( sutrete og selvmedlidende)

[kie]

Har sittet her en god stund og prøvd å finne ord for det jeg vil si, men alle mine ord virker så små i denne sammenheng....

Men du skal vite at jeg tenker på deg. Mye.

Skulle ønske jeg kunne gi deg en ordentlig klem i RL.

Mannen din var en heldig mann som hadde deg i livet sitt. Ikke glem det.

*klem*

[Wulfi]

Hei Liza. Dette innlegget ditt var ikke sutrete og selvmedlidende. Og den fornuften du nevner har du helt sikkert i god behold. Det er jo tross alt fornuftig av deg å skrive ned alle tankene og følelsene du har nå , det er fornuftig av deg å holde deg til sanger som han (og du?) likte , det er fornuftig av deg å bli sinna hvis noen skulle si til din sønn at han er "master of the house now" ...osv... Så fornuften din er helt sikkert på plass ,selv om du ikke føler det slik nå. Selvsagt må du være sterk ,men for all del ,husk å få leve ut din egen sorg !

Jeg vet ikke hva som har skjedd med din mann ,men uansett så må det være foferdelig grusomt å miste noen så nær.

Har ikke noen gode råd å gi ,for jeg har aldri vært i din situasjon ,men husk på det Liza , at det finnes mange her som vil tenke på dere ,og føle med deg i sorgen.

*klem - hvis du vil ha*

[Jane]

Jeg veit ikke helt hva jeg skal skrive.... Men jeg vil i hvert fall ønske deg og ungene dine lykke til videre i livet.

[Anki]

Kjære deg Liza

Jeg tror helt sikkert du har tatt det riktige valget for hvordan seremonien burde være. Du valgte etter hjertet, etter hvordan deres liv sammen var.

Og fornuften din er så absolutt til stede. Den er der sammen med sorgen din, og du klarer fint å ha både sorgen og fornuften samtidig - og å bruke fornuften midt oppe i alt dette vonde. Det merker vi alle her i hvert fall.

Har så ufattelig vondt av deg.. Hver gang jeg leser dine innlegg sitter jeg med tårer i øynene.. Sender deg og dine mange gode tanker.

Go'klemmer og varme tanker fra

[amber sun]

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive nå, dette er så vanskelig.

Tenker mye på dere, og ønsker at minnestunden blir så fin og minneverdig som du ønsker.

Sender mange klemmer, og ønsker om at fremtiden etterhvert vil virke lysere. Husk at han alltid vil være i hjertet ditt.

Håper at du har familie rundt deg, som kan være sammen med dere i tiden framover

[Gjest Rusle]

Du virker sterk, Liza!

Prøver å sette meg inn i samme situasjon selv om det er umulig. Beundrer din styrke og din evne til å formidle tankene du har rundt det tragiske.

Håper det blir en vakker seremoni for deg og barna dine.

Klem fra

[fresja]

Kondolerer så mye med tapet av din mann. Du må da ha lov å gråte i kirken, skulle bare mangle. Det har ofte undret meg hvor rolig og behersket mange nære pårørende virker under en begravelse. Mange av dem har nok tatt beroligende.

Jeg var selv i begravelse i går til en fjern slektning, en ung mann som bare ble 32 år. Han datt utfor en høy skrent; de fant ham i sjøen noen dager etterpå. Jeg tror ikke mange øyne var tørre da først faren og så broren sa fram minneord om sin kjære i kirken.

[Line]

Hei Liza. Dette innlegget ditt var ikke sutrete og selvmedlidende. Og den fornuften du nevner har du helt sikkert i god behold. Det er jo tross alt fornuftig av deg å skrive ned alle tankene og følelsene du har nå , det er fornuftig av deg å holde deg til sanger som han (og du?) likte , det er fornuftig av deg å bli sinna hvis noen skulle si til din sønn at han er "master of the house now" ...osv... Så fornuften din er helt sikkert på plass ,selv om du ikke føler det slik nå. Selvsagt må du være sterk ,men for all del ,husk å få leve ut din egen sorg !

Jeg vet ikke hva som har skjedd med din mann ,men uansett så må det være foferdelig grusomt å miste noen så nær.

Har ikke noen gode råd å gi ,for jeg har aldri vært i din situasjon ,men husk på det Liza , at det finnes mange her som vil tenke på dere ,og føle med deg i sorgen.

*klem - hvis du vil ha*

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, Liza. Ordene strekker ikke til, skulle gjerne gitt deg en god klem isteden. Håper det blir akkurat slik du vil ha det i kirken, og at du på et vis finner styrke nok til å komme gjennom dagen.

Det sies at dagene mellom dødsfallet og selve begravelsen kan være "rare", på den måten at man ikke lar sorgen overvelde seg, men at man klarer å fungere tilnærmet normalt. Etter begravelsen kommer det en tyngre periode, og for din del er det her viktig at du lar deg selv få lov til å sørge, selv om du også må være sterk for ungene sin skyld. Bruk all mulig hjelp du har rundt deg, de er der for deg, og du må ikke være redd for å være til bry eller mase! Du TRENGER å få ut dine egne følelser for å komme deg videre, og husk at i ei begravelse er det lov å gråte!

Jeg sender over massevis av varme klemmer og tanker til deg, Liza. Håper du synes det blir en verdig begravelse!

Klem fra

[Gjest Liza i London]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, Liza. Ordene strekker ikke til, skulle gjerne gitt deg en god klem isteden. Håper det blir akkurat slik du vil ha det i kirken, og at du på et vis finner styrke nok til å komme gjennom dagen.

Det sies at dagene mellom dødsfallet og selve begravelsen kan være "rare", på den måten at man ikke lar sorgen overvelde seg, men at man klarer å fungere tilnærmet normalt. Etter begravelsen kommer det en tyngre periode, og for din del er det her viktig at du lar deg selv få lov til å sørge, selv om du også må være sterk for ungene sin skyld. Bruk all mulig hjelp du har rundt deg, de er der for deg, og du må ikke være redd for å være til bry eller mase! Du TRENGER å få ut dine egne følelser for å komme deg videre, og husk at i ei begravelse er det lov å gråte!

Jeg sender over massevis av varme klemmer og tanker til deg, Liza. Håper du synes det blir en verdig begravelse!

Klem fra

dette er ikke egentlig begravelse.

Vi hadde kremasjon uken etter han døde - og denne Memorial Service er noe helt annet....offentlig....og noe som ripper opp alle sårene som ennå ikke har fått skorpe.,

jeg tror ikke dere har noe lignende i Norge.....famile,venner, bekjente...av og til presse....samles i kirken for å minnes den døde. Begravelse /kremasjon er privat.....dette blir i all offentlighet....og jeg føler at jeg på en måte må representere Eric. "Verdighet" er stikkordet.....vi må vise hvor godt vi mestrer sorgen....og jeg mestrer den ikke!!!

Ennå er det en uke til...og ventetiden er vel nesten det verste. En "Memorial" krever mer enn jeg makter......

[thinkerbell]

dette er ikke egentlig begravelse.

Vi hadde kremasjon uken etter han døde - og denne Memorial Service er noe helt annet....offentlig....og noe som ripper opp alle sårene som ennå ikke har fått skorpe.,

jeg tror ikke dere har noe lignende i Norge.....famile,venner, bekjente...av og til presse....samles i kirken for å minnes den døde. Begravelse /kremasjon er privat.....dette blir i all offentlighet....og jeg føler at jeg på en måte må representere Eric. "Verdighet" er stikkordet.....vi må vise hvor godt vi mestrer sorgen....og jeg mestrer den ikke!!!

Ennå er det en uke til...og ventetiden er vel nesten det verste. En "Memorial" krever mer enn jeg makter......

ikke vær så opptatt av å mestre "riktig"....... føl det du føler... vær slik du er.... (enkelt å si .. jeg vet...)

*klem*

[Gjest malun]

dette er ikke egentlig begravelse.

Vi hadde kremasjon uken etter han døde - og denne Memorial Service er noe helt annet....offentlig....og noe som ripper opp alle sårene som ennå ikke har fått skorpe.,

jeg tror ikke dere har noe lignende i Norge.....famile,venner, bekjente...av og til presse....samles i kirken for å minnes den døde. Begravelse /kremasjon er privat.....dette blir i all offentlighet....og jeg føler at jeg på en måte må representere Eric. "Verdighet" er stikkordet.....vi må vise hvor godt vi mestrer sorgen....og jeg mestrer den ikke!!!

Ennå er det en uke til...og ventetiden er vel nesten det verste. En "Memorial" krever mer enn jeg makter......

Kjære Liza,

Har fulgt med på innleggene dine på avstand.

Du virker som en sterk person - både ressurssterk og viljesterk. Fortsett å følge magefølelsen din i forhold til barna og i forhold til den sorgprosessen du går gjennom.

Skulle ønske det var noe jeg kunne si for å gjøre det bedre for deg - men slike plaster-ord finnes dessverre ikke i den utstrekning vi ønsker.

Ta vare på deg selv, minnene og de rundt deg - og fortsette å bruke DOL som en luftekanal!

*klemmer*

[Gjest Geir]

Hei Liza !

Har ikkje noe fornuftig å si her, blir litt stum........

Det eneste eg vet (fra egen erfaring) er att avskjeden med noen som står en veldig nær, vil på en merkelig måte også sitte igjen i minnet som noe vakkert !

Dere må holde godt sammen dere fire som er igjen, være der for hverandre og støtte hverandre.

Vern om de gode minner og hold de levende!

Sender mange *varme ydmyke klemmer" til deg, deres to jenter og sønn.

Mvh

[Line]

dette er ikke egentlig begravelse.

Vi hadde kremasjon uken etter han døde - og denne Memorial Service er noe helt annet....offentlig....og noe som ripper opp alle sårene som ennå ikke har fått skorpe.,

jeg tror ikke dere har noe lignende i Norge.....famile,venner, bekjente...av og til presse....samles i kirken for å minnes den døde. Begravelse /kremasjon er privat.....dette blir i all offentlighet....og jeg føler at jeg på en måte må representere Eric. "Verdighet" er stikkordet.....vi må vise hvor godt vi mestrer sorgen....og jeg mestrer den ikke!!!

Ennå er det en uke til...og ventetiden er vel nesten det verste. En "Memorial" krever mer enn jeg makter......

Åja, skjønner...

Huff... du må åprøve å ikke tenke så mye på hvordan det blir, men ta det som det kommer! Slik du har det nå, så virker det som du tenker mest på at du må være sterk og oppegående, og ta hensyn til alle rundt deg isteden for deg selv. Husk på deg selv også!

Det kreves ikke av deg at du skal være den sterkeste, Liza. Husk at du har mistet mannen din, du har en nyfødt baby, og du har enda flere barn å ta deg av. Alt dette tapper krefter fra deg, og det skjønner alle rundt deg. Det er klart slikt kan kjøre enhver i bakken! Jeg beundrer deg for at du har vært så sterk som du har vært hittil, men du må gi deg selv rom til å sørge også. Og du må for all del ikke være redd for å vise de rundt deg at du har det tungt, det setter deg bare et skritt tilbake når det gjelder å bearbeide sorgen.

Ta imot all den støtten du kan få, og om det blir for vanskelig for deg på denne Memorial Service - få noen andre som står deg nær til å "ta din plass" og være den sterke som du ser for deg at du må være. Det er ikke noe nederlag!

Du klarer dette bedre enn du tror, du må bare ikke tenke for mye på hvordan det kan komme til å bli. Ta heller en dag av gangen, og så får du heller takle ting som de k ommer på din egen måte når du står oppi det...

Kommer pressen? Isåfall håper jeg de tar såpass hensyn at du får lov til å være i fred... om du må si noe, så la det komme fra hjertet der og da...

*God klem*