Mange menn kunne vært sammen med en ufør dame med lite penger, men få damer vil være sammen med en ufør mann med lite penger?

[Lillemus]

hattifnattus skrev (9 minutter siden):

Det er det du nevner her som hadde vært viktigere for meg om han hadde blitt ufør. Samt f.eks husarbeidet og fordelingen av det. 

Moren min gjorde alt av oppfølgning med oss ungene, jobbet og tok seg av husarbeidet på kveldstid og helger mens faren min ikke gjorde stort mer enn å lage middag en gang iblant og ta inn og ut av oppvaskmaskinen. Det slet henne ut, og jeg ser samme tendenser hos min fetter hvor kona hans surt mumlet at han kunne i det minste støvsugd mens hun var på jobb. 

Det er kjipt å bli ufør. Man faller utenfor sosialt og det er mye fordommer og det er tungt både for menn og kvinner å bli godtatt som partnere fordi uførhet fører med seg begrenset økonomi og sykdom som selvsagt vil påvirke forholdet. 

Forøvrig kjenner jeg flere uføre menn i forhold enn motsatt, og har selv sittet og overhørt mine egne og samboerens mannlige bekjente si at de aldri hadde orket å ha en ufør dame, så det er det ikke bare mannfolka som får høre. 

Jeg har et veldig avslappet forhold til husarbeide - er det ikke bra nok for mannen så får han ta det sjøl.  Vi ble dog sammen i såpass voksen alder at jeg hadde barn fra før, så vi har ingen felles barn og vi var særboere helt til ungene ble store og vi flyttet sammen. Mange gnisninger spart der, er jeg overbevist om.

[hattifnattus]

Lillemus skrev (7 minutter siden):

Jeg har et veldig avslappet forhold til husarbeide - er det ikke bra nok for mannen så får han ta det sjøl.  Vi ble dog sammen i såpass voksen alder at jeg hadde barn fra før, så vi har ingen felles barn og vi var særboere helt til ungene ble store og vi flyttet sammen. Mange gnisninger spart der, er jeg overbevist om.

Og her er det ingen barn samt at vi begge er ganske flinke til å finne på ting hver for oss, så vi unngår gnisninger selv om jeg er hjemmeværende fordi vi ikke blir gående oppå hverandre når han først er hjemme eller har fri. 

Jeg tror det stort sett er noen der ute for alle (klarer min sære far å få napp, så bør det gå for flere) , men man må finne dem som passer en best. Det egner seg dårlig med en som trives best i horisontalen i sofaen å gå etter en som vil reise verden rundt flere ganger i året med tanke på helse og økonomi f.eks.

[laban]

Man bør lese forskningsartikkelen som @Grendel lenker til, den er mer nyansert enn synsing ut fra egne bekjentskaper.

Det er ikke noe slemt eller umoralsk i å være opptatt av økonomisk trygghet hvis man ønsker å få barn sammen. Det er nødvendig og fornuftig. I et kjæresteforhold der man ikke kjøper bolig sammen eller får barn, spiller det selvsagt mindre rolle. 

Det betyr ikke at minst én av partene må ha veldig høy inntekt, men at man lever i samme verden når det gjelder hva den brukes til. Jeg tror felles "verdisyn" når det gjelder økonomi er ekstremt viktig for at et forhold skal vare. Da tenker jeg på slike ting som felles syn på prioritering; Hva kuttes ut hvis det oppstår en krisesituasjon (som hvis den ene mister jobben), hvordan bygger vi opp en reservekonto og når er det "lov" å ta av den, hva gjøres med et stort beløp man får igjen på skatten osv. Å være omtrent samstemt i slike tema er viktigere enn antall kroner man bidrar med. 

[Babette]

laban skrev (1 time siden):

Man bør lese forskningsartikkelen som @Grendel lenker til, den er mer nyansert enn synsing ut fra egne bekjentskaper.

Det er ikke noe slemt eller umoralsk i å være opptatt av økonomisk trygghet hvis man ønsker å få barn sammen. Det er nødvendig og fornuftig. I et kjæresteforhold der man ikke kjøper bolig sammen eller får barn, spiller det selvsagt mindre rolle. 

Det betyr ikke at minst én av partene må ha veldig høy inntekt, men at man lever i samme verden når det gjelder hva den brukes til. Jeg tror felles "verdisyn" når det gjelder økonomi er ekstremt viktig for at et forhold skal vare. Da tenker jeg på slike ting som felles syn på prioritering; Hva kuttes ut hvis det oppstår en krisesituasjon (som hvis den ene mister jobben), hvordan bygger vi opp en reservekonto og når er det "lov" å ta av den, hva gjøres med et stort beløp man får igjen på skatten osv. Å være omtrent samstemt i slike tema er viktigere enn antall kroner man bidrar med. 

Jeg er helt og fullt enig med deg.

Og i den grad man lager seg en "statistikk" basert på egne bekjentskaper, er det viktig å avgrense synsingen til å gjelde parforhold som er inngått etter at de ble uføre.

Jeg tror nemlig ikke det er vanlig å bryte med en kjær partner bare fordi vedkommende blir syk og ikke lenger kan jobbe.