Oppsiktsvekkende funn: Covid-lockdown førte ikke til færre døde

[slabbedask]

https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-bok-covid-lockdown-forte-ikke-til-farre-dode/s/5-95-2352844
 

En ny bok fra to professorer ved Princeton-universitetet i er ferd med å skape bølger i USA. Amerikanske forskere har ikke funnet noen forskjell i dødelighet mellom stater som stengte helt ned, og de som knapt hadde smitteverntiltak. Kostnaden for barna var derimot stor.

Deres konklusjon er at nedstengingen av samfunnet ganske enkelt ikke fungerte. Forfatterne finner ingen forskjell i dødelighet mellom stater som hadde nær drakonisk «lockdown», og de statene som knapt hadde smitteverntiltak.

Listen med kritikk er lang:

• Faren med viruset ble overdrevet av vitenskapelige miljøer og matematiske modeller, og kritiske røster ble forsøkt stilnet.
• Media får kritikk for å ha stilt for få spørsmål.
• Myndigheter var ikke åpne om usikkerheten bak tiltakene.
• Myndighetene klarte ikke å tilpasse tiltakene når ny informasjon viste at det ikke fungerte etter hensikten. Dermed ble blant annet skolestengninger videreført altfor lenge.
• Smitteverntiltak som før pandemien ble ansett som uegnet eller usikre, ble brukt i stort monn. Det inkluderer tiltak som WHO tidligere mente ikke burde brukes under noen omstendigheter. Ulempene ble i liten grad hensyntatt.
• Den umiddelbare reaksjonen mot viruset ble formet av en WHO-rapport basert på hvordan Kina responderte, uten at en vurderte at Kina er et autoritært land som dels boltet igjen folks dører
• Fordi man fokuserte på smale mål som spredning av viruset, fikk man enorme kostnader og konsekvenser på andre områder. Spesielt har det gått hardt ut over barn
• De økonomiske kostnadene var enorme.

 

Så kan man håpe at både media og folk flest i fremtiden er mer skeptiske til og stiller flere spørsmål til det myndighetene gjør.

Endret 26. mars av slabbedask

[Lady HM]

Hvorfor er jeg ikke sjokkert?

[Drømmeautomat]

Man kan snu på det og så at tiltakene var altfor mangelfulle. Adekvate, tidlige tiltak ville forhindret covid-utbruddet i Kina fra å noensinne blitt en pandemi. Dessverre var responsen på covid forsinka og prega av benektelse og normalitetsbias. Litt som når alle nå plutselig er overraska over at USA nå er en nærmere alliert av Russland enn Europa.

Endret 26. mars av Drømmeautomat

[AnonymBruker]

Det er så mange sider ved dette. De to første årene ca av pandemien hadde Sverige mange ganger så høye dødstall som oss, her i landetdøde veldig mange etter gjenåpningen. På institusjoner hadde munnbind og visir hos ansatte vært en effektiv smittebrems, da det nå ble slutt på dette skjøt smittetallene i været. Det må jo myndighetene ha forutsett. Mht barn og unge var det vel i hovedsak de med vanskelige hjemmeforhold som tok skade. Mange unge var beskyttende overfor foreldre og besteforeldre og ønsket gjøre en innsats for å hindre at de ble smittet. Det er sant at den sosiale nedstigningen var uhyre vanskelig for mange, særlig de som var ensomme fra før. Samtidig var det mange som kom nærmere hverandre og opplevde mer familiehygge. Det er forresten typisk at det er de som hadde det greiest som nå skriker høyest om skader etc. 

Anonymkode: b5c7e...17b

[slabbedask]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er så mange sider ved dette. De to første årene ca av pandemien hadde Sverige mange ganger så høye dødstall som oss, her i landetdøde veldig mange etter gjenåpningen.

Anonymkode: b5c7e...17b

I ettertid mener man at den svenske covidstrategien var bedre.

https://www.dagensmedisin.no/covid-19-folkehelseinstituttet-forskning/norsk-forsker-svensk-covidstrategi-var-bedre/601878

– Jeg hadde ikke en mening om hva som var best da, men når man regner på det i ettertid, og ser på konsekvensene, vil jeg si at Sverige kom godt ut av det, sier seniorforsker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Konklusjonen til forskerne er at 2025 liv ble spart under norsk strategi, men det kostet samfunnet 12 millioner euro – 133 millioner kroner – per liv spart. De som ble reddet, var stort sett over 80 år, med sviktende helse og andre helseutfordringer, og fikk kanskje ett-to år lengre levetid på grunn av norsk strategi.

I Norge gikk dødstallene uansett opp da samfunnet lempet på tiltak og restriksjoner.

– Vi må heller ikke glemme at dette handler om mye mer enn kroner og øre. I Norge var det først og fremst barn og unge som ble rammet da de ikke fikk gå i barnehager, til skoler og fritidstilbud. Det påvirket både den psykiske helsen og innlæringen.

[Drømmeautomat]

slabbedask skrev (1 minutt siden):

– Vi må heller ikke glemme at dette handler om mye mer enn kroner og øre. I Norge var det først og fremst barn og unge som ble rammet da de ikke fikk gå i barnehager, til skoler og fritidstilbud. Det påvirket både den psykiske helsen og innlæringen.

Hvor er empirien som underbygger denne påstanden? Påstanden trekkes frem igjen og igjen, men den må underbygges. Lock-down hadde både positive og negative effekter, også for de unge.

Bedre søvn og selvtillit: https://www.frontiersin.org/journals/public-health/articles/10.3389/fpubh.2024.1474893/full

Bedre mental helse og mindre angst: https://sphr.nihr.ac.uk/news-and-events/new-report-shows-young-peoples-mental-health-improved-during-lockdown/

Både økt og lavere fysisk aktivitet, avhengig av alder: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8889810/

Det fins flere slike studier, bare å søke. Og selvsagt hadde lock-down mange negative konsekvenser også, men bildet er nyansert. Når det gjelder bekymringen for de unge med så jævlige hjemmeforhold at skole og barnehage ble tilfluktssteder: Hvor er denne bekymringen nå? Hvorfor er det ikke ramaskrik over de lange sommerferien? Ingen ser ut til å bry seg om dette lenger, så den bekymringen lyder svært hul.

[Sokk]

Det er også forskjell på vurderingene som må gjøres tidlig i pandemien vs litt senere.

En ekstrem rask og kraftig økning i antall syke gjør at helsevesenet kollapser, og det går ut over svært mange. Dette kan avhjelpes med bedre beredskap (ikke fine planer, men faktisk utstyr og folk å kalle inn) og strenge smitteverntiltak i en periode.

For mange var Covid en farlig og dødelig sykdom, og dette gjelder særlig i USA der forekomsten av risikofaktorer som fedme og diabetes er høyere. Mener forfatterne at det skulle være et fullstendig frislipp?

Hvis de sammenligner steder med strenge/få smitteverntiltak, må de også kontrollere for befolkningstetthet, noe jeg regner med de har gjort. 

USA fremstår som et polarisert land der det fort blir alt eller ingenting, og bruk av munnbind ble en slags politisk statement. Det er sikkert en fordel å være i stand til å legge seg et sted i midten, langvarige skolestenginger er svært inngripende og det burde være høy terskel for å godta det.

På generelt grunnlag håper jeg for øvrig at norske myndigheter forstår og er villige til å prioritere beredskapslagre av diverse ting, både med tanke på fremtidige pandemier, kriger og upålitelige handelspartnere. 

[Drømmeautomat]

Sokk skrev (3 minutter siden):

En ekstrem rask og kraftig økning i antall syke gjør at helsevesenet kollapser, og det går ut over svært mange. Dette kan avhjelpes med bedre beredskap (ikke fine planer, men faktisk utstyr og folk å kalle inn) og strenge smitteverntiltak i en periode.

Dette er et godt poeng, frislipp er rett og slett ikke bærekraftig for helsevesenet. I Sverige døde mange en uverdig død, uten hjelp eller lindring. Man bestemte seg for at de svakeste fikk seile sin egen sjø, rett og slett.

En annen ting er at man i begynnelsen av pandemien ikke hadde klarhet i hvor farlig viruset var eller kunne utvikle seg til å bli. Kraftige tiltak i en slik uavklart situasjon kan med andre ord være den helt riktige tilnærmingen. Det er lett i kritisere når man i ettertid står med fasit i handa, men det gjør ikke automatisk kritikken korrekt.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (5 timer siden):

Dette er et godt poeng, frislipp er rett og slett ikke bærekraftig for helsevesenet. I Sverige døde mange en uverdig død, uten hjelp eller lindring. Man bestemte seg for at de svakeste fikk seile sin egen sjø, rett og slett.

En annen ting er at man i begynnelsen av pandemien ikke hadde klarhet i hvor farlig viruset var eller kunne utvikle seg til å bli. Kraftige tiltak i en slik uavklart situasjon kan med andre ord være den helt riktige tilnærmingen. Det er lett i kritisere når man i ettertid står med fasit i handa, men det gjør ikke automatisk kritikken korrekt.

Helt enig, gode poenger.

Anonymkode: b5c7e...17b

[AnonymBruker]

slabbedask skrev (6 timer siden):

I ettertid mener man at den svenske covidstrategien var bedre.

https://www.dagensmedisin.no/covid-19-folkehelseinstituttet-forskning/norsk-forsker-svensk-covidstrategi-var-bedre/601878

– Jeg hadde ikke en mening om hva som var best da, men når man regner på det i ettertid, og ser på konsekvensene, vil jeg si at Sverige kom godt ut av det, sier seniorforsker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Konklusjonen til forskerne er at 2025 liv ble spart under norsk strategi, men det kostet samfunnet 12 millioner euro – 133 millioner kroner – per liv spart. De som ble reddet, var stort sett over 80 år, med sviktende helse og andre helseutfordringer, og fikk kanskje ett-to år lengre levetid på grunn av norsk strategi.

I Norge gikk dødstallene uansett opp da samfunnet lempet på tiltak og restriksjoner.

– Vi må heller ikke glemme at dette handler om mye mer enn kroner og øre. I Norge var det først og fremst barn og unge som ble rammet da de ikke fikk gå i barnehager, til skoler og fritidstilbud. Det påvirket både den psykiske helsen og innlæringen.

Å regne liv om i penger er en kynisk tankegang. Det samme å si at det ikke er så farlig med åttiåringer, så lenge unge og sterke har det tipp topp på alle måter.

 

Anonymkode: b5c7e...17b

[slabbedask]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Å regne liv om i penger er en kynisk tankegang. Det samme å si at det ikke er så farlig med åttiåringer, så lenge unge og sterke har det tipp topp på alle måter.

 

Anonymkode: b5c7e...17b

En kost/nytte vurdering er helt vanlig.

Kostnaden for de livene som ble reddet under pandemien, er rundt 100 ganger høyere enn det staten ellers er villig til å betale for behandling av dødelige sykdommer hos mennesker i arbeidsfør alder.