Varig tilrettelagt arbeid og streng leder. Vi får omtrent ikke snakke om noe.

[AnonymBruker]

Jeg har en diagnose og trenger litt tilrettelegging. Har akkurat startet i varig tilrettelagt arbeid, jeg startet i dag. Lederen er streng. Forsåvidt greit, men da jeg snakket med henne før jeg begynte så ga hun ikke intrykk av å være så streng. Men det overasket meg litt at det ikke var lov å snakke om nesten noe når vi satt samlet. Måtte ta hensyn og det er jeg enig i. Men det var helt vanlige ting vi ikke kunne snakke om. Jeg sa ikke så mye, men noen snakket litt om katten sin, og noen nevnte Donald Trump. De fikk begge beskjed om å ikke snakke om det for det med katten var sikkert ikke interessant for andre, og det med Trump kunne opprøre noen.  Og hun satt og la ut om at man helst ikke snakker om hverdagslige ting heller, foreksempel hva man gjorde i helgen. Man måtte ikke gi noe intrykk av at man skrøt av noe, for da kunne andre blir lei seg, så da oppfatter jeg det sånn at hvis man har vært på ferie foreksempel så kan man ikke snakke om det på jobben siden andre kan syns det er vanskelig hvis de ikke selv kan dra på ferie. Hun sa hun også måtte gi beskjed om alt fra å vaske hendene til å sette stolen sin på plass. Det er jo sånn de fleste husker, men regelen var at man skulle bli minnet på det uansett. Minner mer om en barnehage syns jeg. Det er jo voksne folk som jobber der, men likevel kan man ikke snakke om noe omtrent. Og noen blir vel kansje opprørt bare Trump blir nevnt. Men jeg tror de fleste voksne tåler å høre navnet. Blir nok til at jeg ikke snakker så mye når jeg er der. Nå har jeg blitt veldig usikker på om jeg kommer til å trives. Hadde liksom forventet å bli behandlet som en voksen, for er lei av å bli behandlet som et barn som jeg har blitt ofte bare på grunn av diagnosen min, Asperger, men heter vel ikke det lenger. Lurer på om dette er vanlig i tilrettelagt arbeid? Noen som har opplevd lignende? Jeg er enig i at man skal ta hensyn til hverandre og være hyggelig. Men det blir jo ikke noe hyggelig når man nesten ikke kan snakke om noe. Jeg blir jo i prøvetiden for å se om jeg trives. Men hørtes ikke ut som det var så lett å få slutte heller når man først hadde begynt. Da skulle de motivere arbeidstaker til å fortsette. 

Anonymkode: f6240...ef1

[stjernestøv]

Det skal ikke være sånn nei...

[psykedeliker]

Trenger du egentlig denne jobben?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Trenger du egentlig denne jobben?

Vet ikke lenger, får se an litt og se om jeg fortsetter eller ikke. Fikk gjennom Nav fordi jeg søkte jobb, jeg har uføretrygd og får ikke noe vanlig jobb, har prøvd å søke før. Jeg har også Asperger og noe greier Jeg hadde ikke forestilt meg at det var sånn på denne arbeidsplassen. 

Anonymkode: f6240...ef1

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vet ikke lenger, får se an litt og se om jeg fortsetter eller ikke. Fikk gjennom Nav fordi jeg søkte jobb, jeg har uføretrygd og får ikke noe vanlig jobb, har prøvd å søke før. Jeg har også Asperger og noe greier Jeg hadde ikke forestilt meg at det var sånn på denne arbeidsplassen. 

Anonymkode: f6240...ef1

Hvilke diagnoser/problemer har de andre som jobber der?

Anonymkode: 4e643...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvilke diagnoser/problemer har de andre som jobber der?

Anonymkode: 4e643...f28

Det vet jeg ikke.

Anonymkode: 5382f...b4f

[frosken]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har en diagnose og trenger litt tilrettelegging. Har akkurat startet i varig tilrettelagt arbeid, jeg startet i dag. Lederen er streng. Forsåvidt greit, men da jeg snakket med henne før jeg begynte så ga hun ikke intrykk av å være så streng. Men det overasket meg litt at det ikke var lov å snakke om nesten noe når vi satt samlet. Måtte ta hensyn og det er jeg enig i. Men det var helt vanlige ting vi ikke kunne snakke om. Jeg sa ikke så mye, men noen snakket litt om katten sin, og noen nevnte Donald Trump. De fikk begge beskjed om å ikke snakke om det for det med katten var sikkert ikke interessant for andre, og det med Trump kunne opprøre noen.  Og hun satt og la ut om at man helst ikke snakker om hverdagslige ting heller, foreksempel hva man gjorde i helgen. Man måtte ikke gi noe intrykk av at man skrøt av noe, for da kunne andre blir lei seg, så da oppfatter jeg det sånn at hvis man har vært på ferie foreksempel så kan man ikke snakke om det på jobben siden andre kan syns det er vanskelig hvis de ikke selv kan dra på ferie. Hun sa hun også måtte gi beskjed om alt fra å vaske hendene til å sette stolen sin på plass. Det er jo sånn de fleste husker, men regelen var at man skulle bli minnet på det uansett. Minner mer om en barnehage syns jeg. Det er jo voksne folk som jobber der, men likevel kan man ikke snakke om noe omtrent. Og noen blir vel kansje opprørt bare Trump blir nevnt. Men jeg tror de fleste voksne tåler å høre navnet. Blir nok til at jeg ikke snakker så mye når jeg er der. Nå har jeg blitt veldig usikker på om jeg kommer til å trives. Hadde liksom forventet å bli behandlet som en voksen, for er lei av å bli behandlet som et barn som jeg har blitt ofte bare på grunn av diagnosen min, Asperger, men heter vel ikke det lenger. Lurer på om dette er vanlig i tilrettelagt arbeid? Noen som har opplevd lignende? Jeg er enig i at man skal ta hensyn til hverandre og være hyggelig. Men det blir jo ikke noe hyggelig når man nesten ikke kan snakke om noe. Jeg blir jo i prøvetiden for å se om jeg trives. Men hørtes ikke ut som det var så lett å få slutte heller når man først hadde begynt. Da skulle de motivere arbeidstaker til å fortsette. 

Anonymkode: f6240...ef1

Gi det litt tid sånn at du ser hvordan dette fungerer i praksis. Kanskje vil du trives, selv om lederen sa mange sære ting i går.