Min manns barn

[Gjest ikkenå]

Er det riktig av meg å føle lettelese for at min samboer ikke har kontakt med et barn, han har fra før?

Dette barnet ble unfanget i en peride, vi var fra hverandre.Han har vært på megling,og prøvd det meste for å få ha barnet,men gav opp,da dette ikke førte hen.Barnets mor kjenner han knapt.

Jeg har hele tiden støttet han,på veien om få kontakt,for jeg vet at det er til det beste for barnet.Men kan alikevel ikke nekte for at jeg,syntes det er delig, å ikke ,trenger å forholde meg til mor og barn.

Vi har selv et barn nå,og snakker mye om gutten.Han har lyst til å prøve å få kontakt,han har aldri sett sin sønn,og vil selvfølgelig bli kjent med han.Dette støtter jeg , og vil aksptere det.Klarer bare ikke innrømme for han at jeg syntes vi har det greit uten.Føler meg skikkelig ond,og uærlig.På en måte vil jeg,men på en annen måte er alt lettere slik som det er nå.

[Gjest Geir]

"Er det riktig av meg å føle lettelese for at min samboer ikke har kontakt med et barn, han har fra før?"

NEI, det er på ingen måte riktig, men det går selvfølgelig an å forstå din reaksjon.

Men eg mener du bør støtte din samboer 100%, og oppfordre og støtte han slik at han oppnår en god kontakt med barnet.

Han vil nok _aldri_ få ro i sjela ellers, det vil ligge som en verkebyll og sikkert påvirke deres samliv og din samboers humør om han må stri med dårlig samvittighet og savn.

Prøv å se litt stort på det, og sett barnet sitt behov i høysetet, om de oppnår en fin god kontakt (med din støtte) så vil det sikkert føles godt for deg også !

Lykke Til !

Mvh

[Gjest rosalilla]

Hei.

Jeg syns nok at det ikke er riktig å tenke sånn, tenk hvor vondt det er for barnet å ikke ha en farsfigur, eller verre å føle at faren ikke vil vite av han. Men fortsett å støtt samboeren din, du kan jo selvfølgelig ikke styre følelsene dine, men det er bra at du aksepterer at din samboer har et ansvar for barnet. Lykke til og jeg håper dere får mange gode stunder med barnet til din samboer og deres barn, etterhvert så blir det kanskje mere hygge enn du trodde.

[Gjest ikkenå]

Hei.

Jeg syns nok at det ikke er riktig å tenke sånn, tenk hvor vondt det er for barnet å ikke ha en farsfigur, eller verre å føle at faren ikke vil vite av han. Men fortsett å støtt samboeren din, du kan jo selvfølgelig ikke styre følelsene dine, men det er bra at du aksepterer at din samboer har et ansvar for barnet. Lykke til og jeg håper dere får mange gode stunder med barnet til din samboer og deres barn, etterhvert så blir det kanskje mere hygge enn du trodde.

Takk for fine svar.

Ha en god helg