Psykisk mishandling

[Gjest jajaja]

Hvordan vil dere beskrive psykisk mishandling? Eksempler?

[Gjest Geir]

At mor/far (etter et samlivsbrudd) nektes av exèn, å se sine egne barn fks.

Mvh

[naiv]

Utfrysing, totalt oversett, utsatt for baksnakking, ikke bli tatt på alvor, undervurdert. bl.a.

[Gjest Dag]

Det finnes mange nivåer og former for psykisk mishandling. Skulle jeg beskrive alt, ville jeg kanskje sitte her resten av natta og skrive.

Selv er jeg opptatt av psykisk trakkasering over lengre tid, den typen som bryter ned et menneske sakte men sikkert. Det er den typen mishandling som får offeret til å bli ute av stand til å ta affære på egen hånd. Vi kan blant annet snakke om et begrep innen psykologien "lært hjelpeløshet", som innebærer at en rett og slett formes til å bli passiv selv i de jævligste situasjoner.

Slik mishandling foregår både fra mann til kvinne og omvendt. I forhold der menn er den som redigerer alt, kan det også være innslag av fysisk maktovergrep - men det er ikke nødvendigvis alltid slik. Når kvinnen er overgriperen, formes gjerne mannen over lengre tid med små negative bemerkninger, gang etter gang, år etter år, som former blant annet selvtilliten. Dette kaller jeg psykisk mishandling. Kunne skrevet masse om dette temaet, og det finnes mest kunnskap om forholdene der mannen er overgriperen.

**********

Det finnes mer eksplisitte, åpenbare, former for psykisk mishandling, slike vi ofte forbinder med krigssituasjoner og lignende. Jeg regner ikke med det var det du tenkte på når du nevnte psykisk mishandling.

Mvh.

[Gjest jajaja]

Det finnes mange nivåer og former for psykisk mishandling. Skulle jeg beskrive alt, ville jeg kanskje sitte her resten av natta og skrive.

Selv er jeg opptatt av psykisk trakkasering over lengre tid, den typen som bryter ned et menneske sakte men sikkert. Det er den typen mishandling som får offeret til å bli ute av stand til å ta affære på egen hånd. Vi kan blant annet snakke om et begrep innen psykologien "lært hjelpeløshet", som innebærer at en rett og slett formes til å bli passiv selv i de jævligste situasjoner.

Slik mishandling foregår både fra mann til kvinne og omvendt. I forhold der menn er den som redigerer alt, kan det også være innslag av fysisk maktovergrep - men det er ikke nødvendigvis alltid slik. Når kvinnen er overgriperen, formes gjerne mannen over lengre tid med små negative bemerkninger, gang etter gang, år etter år, som former blant annet selvtilliten. Dette kaller jeg psykisk mishandling. Kunne skrevet masse om dette temaet, og det finnes mest kunnskap om forholdene der mannen er overgriperen.

**********

Det finnes mer eksplisitte, åpenbare, former for psykisk mishandling, slike vi ofte forbinder med krigssituasjoner og lignende. Jeg regner ikke med det var det du tenkte på når du nevnte psykisk mishandling.

Mvh.

Hva med en mann som når han krangler med damen, kaller henne jævla idiot, er du helt dum, har du mistet hjernen o.l.? Kan det kalles psykisk mishandling hvis det er de samme tingene gang på gang i krangler? "Din forbannade hore, idiot, o.l"

[afytos]

Hva med en mann som når han krangler med damen, kaller henne jævla idiot, er du helt dum, har du mistet hjernen o.l.? Kan det kalles psykisk mishandling hvis det er de samme tingene gang på gang i krangler? "Din forbannade hore, idiot, o.l"

Vedkommende mann viser ihvertfall et utrolig dårlig syn på kvinnen. Og ja, jeg ville ikke følt meg så toppers hvis jeg skulle fått noe sånt slengt i fleisen ved enhver krangel!!!

[Gjest Geir]

Hva med en mann som når han krangler med damen, kaller henne jævla idiot, er du helt dum, har du mistet hjernen o.l.? Kan det kalles psykisk mishandling hvis det er de samme tingene gang på gang i krangler? "Din forbannade hore, idiot, o.l"

Det ville eg ha kallt det ja!

I tillegg til att det er umodent og uakseptabelt !

Mvh

[Gjest ikke undertegnet]

-Når en voksen mann (33 år) ikke tør å fortelle mora si at han har funnet seg en kjæreste, fordi mora mener at han må finne seg ei som er 'skolert'. Først etter at de har vært kjærester i 8 måneder, og hun har flyttet inn hos ham, forteller ham mora si om kjæresten. Den tilkommende svigermor hverken spør eller snakker om kjæresten hans, ignorerer henne i lang tid. Familien hans har møttes til middag opptil flere dager i uken uten at kjæresten har blitt bedt. Og det går lang tid før hun også blir bedt med på middag hos henne.

Dèt må da være noe som kalles psykisk mishandling?

[Gjest Dag]

-Når en voksen mann (33 år) ikke tør å fortelle mora si at han har funnet seg en kjæreste, fordi mora mener at han må finne seg ei som er 'skolert'. Først etter at de har vært kjærester i 8 måneder, og hun har flyttet inn hos ham, forteller ham mora si om kjæresten. Den tilkommende svigermor hverken spør eller snakker om kjæresten hans, ignorerer henne i lang tid. Familien hans har møttes til middag opptil flere dager i uken uten at kjæresten har blitt bedt. Og det går lang tid før hun også blir bedt med på middag hos henne.

Dèt må da være noe som kalles psykisk mishandling?

Vel det kan begrensen hva man skal kalle psykisk mishandling. En psyk. mishandling må sies å komme inn under en slags bevissthet om å ødelegge. I dette tilfellet virker det som handlingen ikke er rettet direkte mot jenta, men heller et resultat av at mora har en forsteinet mening om hvordan personer bør/skal være.

mvh.

[Gjest Dag]

Hva med en mann som når han krangler med damen, kaller henne jævla idiot, er du helt dum, har du mistet hjernen o.l.? Kan det kalles psykisk mishandling hvis det er de samme tingene gang på gang i krangler? "Din forbannade hore, idiot, o.l"

Vet du at det er vanskelig å mene noe om fordi en ikke har alle forutsetningene for en krangel. Hva gjør for eksempel _hun_ når de krangler, er det bare når han er sint - og mister beherskelsen - at han gjør dette, virker dette inn på henne slik at hun også i hverdagen føler seg undertrykt? osv.

Det virker som mannen er ganske åpen i det han sier, han smører det ikke inn sakte og sikkert for å psyke henne ut, men han denger løs med negative gloser. Det KAN gi andre effekter enn den manipulerende, dvs. at hun heller ser på ham som en idiot som ikke har bedre å si, e.l.

Jeg vil nok mene at en kommer inn under psykisk mishandling når vedkommende tar skade av det som er gjort, og at det var det som var intensjonen fra denne mannen.

mvh

[ista]

Det finnes mange nivåer og former for psykisk mishandling. Skulle jeg beskrive alt, ville jeg kanskje sitte her resten av natta og skrive.

Selv er jeg opptatt av psykisk trakkasering over lengre tid, den typen som bryter ned et menneske sakte men sikkert. Det er den typen mishandling som får offeret til å bli ute av stand til å ta affære på egen hånd. Vi kan blant annet snakke om et begrep innen psykologien "lært hjelpeløshet", som innebærer at en rett og slett formes til å bli passiv selv i de jævligste situasjoner.

Slik mishandling foregår både fra mann til kvinne og omvendt. I forhold der menn er den som redigerer alt, kan det også være innslag av fysisk maktovergrep - men det er ikke nødvendigvis alltid slik. Når kvinnen er overgriperen, formes gjerne mannen over lengre tid med små negative bemerkninger, gang etter gang, år etter år, som former blant annet selvtilliten. Dette kaller jeg psykisk mishandling. Kunne skrevet masse om dette temaet, og det finnes mest kunnskap om forholdene der mannen er overgriperen.

**********

Det finnes mer eksplisitte, åpenbare, former for psykisk mishandling, slike vi ofte forbinder med krigssituasjoner og lignende. Jeg regner ikke med det var det du tenkte på når du nevnte psykisk mishandling.

Mvh.

Måtte bare si at her støtter du mitt syn! Et eksempel er min mor... Hun har bodd sammen med en mann (min far) i 29 år og man kan tydelig se at han har skrapet bort selvtilliten eller heller troen på at hun klarer noe. I alle år har han alltid (i tillegg til andre utskeielser verbalt) lagt til ordene "klarer du dette da?" " jeg tror ikke du kan klare det" og lignende - jeg vet at hun klarer ALT (hun er jo mamman min). Men etter å ha bodd de siste 10 årene i utlandet (franskspråklig) går hun fortsatt på begynner nivå i fransk - kurs som starter hver høst og hver vår med en innledende prøve for å sette nivået. Ukene før er fylt med "er det no vits at du går på det da - du klarer jo ikke å komme deg videre allikevel - men for all del - det er jo gratis - så bare gå du!"

Så jeg kan skrive under på at man kan hemme et annet menneske med ord og psykisk mishandling. For å si det slik - jeg var ikke akkuratt noe skolelys - men i de kurs og skoler jeg har gått uten at jeg har bodd under hans tak har jeg vært en av de beste i klassen.

Men takk for forklaringen din - den ordlegger mye av det jeg har tenkt opp igjennom årene!

hilsen

[Amiga]

Hva med en mann som når han krangler med damen, kaller henne jævla idiot, er du helt dum, har du mistet hjernen o.l.? Kan det kalles psykisk mishandling hvis det er de samme tingene gang på gang i krangler? "Din forbannade hore, idiot, o.l"

Ja det er psykisk mishandling!

[Gjest Dag]

Måtte bare si at her støtter du mitt syn! Et eksempel er min mor... Hun har bodd sammen med en mann (min far) i 29 år og man kan tydelig se at han har skrapet bort selvtilliten eller heller troen på at hun klarer noe. I alle år har han alltid (i tillegg til andre utskeielser verbalt) lagt til ordene "klarer du dette da?" " jeg tror ikke du kan klare det" og lignende - jeg vet at hun klarer ALT (hun er jo mamman min). Men etter å ha bodd de siste 10 årene i utlandet (franskspråklig) går hun fortsatt på begynner nivå i fransk - kurs som starter hver høst og hver vår med en innledende prøve for å sette nivået. Ukene før er fylt med "er det no vits at du går på det da - du klarer jo ikke å komme deg videre allikevel - men for all del - det er jo gratis - så bare gå du!"

Så jeg kan skrive under på at man kan hemme et annet menneske med ord og psykisk mishandling. For å si det slik - jeg var ikke akkuratt noe skolelys - men i de kurs og skoler jeg har gått uten at jeg har bodd under hans tak har jeg vært en av de beste i klassen.

Men takk for forklaringen din - den ordlegger mye av det jeg har tenkt opp igjennom årene!

hilsen

Hei ista.

Du setter fine ord på et - for mange - litt ukjent fenomen. Ja, faktisk, noen mener det er tåpelig å skylde på andre for dårlige resultater folk oppnår. Vel, verden er litt mer innviklet enn som så. Jeg ser klart at din mor lever i et forhold som er styrt meget bevisst av en som vil kontrollere henne - altså en som vil holde henne på et nivå an _kan_ kontrollere.

For å generalisere litt (ikke så lurt, men...) så kan man si at folk som må ha kontrollen slik, faktisk er redd for å bli stilt i skyggen av sine nærmeste. Redd for å være mann/far til innflytelsesrike mennesker. Poenget er jo at han "livnærer" seg ved å føle seg smartere, bedre, kløktigere, visere, mer intelligent osv., enn sin kone og deg (og evt. dine søsken). Det er på en måte slik han kan føle seg "hel". Temmelig egoistisk, og utrolig stygt gjort!

************

Det er rart det der. Sier man til seg selv at "detta klarer jeg ikke", så kan man banne på at så skjer. Det er det som blir følgene når man får innprentet i årevis - at man ikke duger til noe som helst. - "Kom heller hjem til meg, så skal jeg ta vare på deg. Der ute blir det for tøft for deg."

For deg og mange andre, som etterhvert ble/blir voksen og flytter ut, kan det ta lang tid før man får flyttet på disse negativene om seg selv. Noen klarer det ikke, og forblir passive og uten noen slags selvtillit. Det er uansett flott å høre at du har funnet frem til den du egentlig er, og at du kan bygge på det. Si gjerne til deg selv at du kan flytte "fjell". Da vet du etterhvert at du klarer det.

Sett deg kortsiktige mål du kan klare, bygg på dem, og sett videre litt langsiktige mål. De klarer du også. :-))) Aldri si om et mulig mål "nei, DET blir for voldsomt for meg"... :-))), for det er jo kun du selv som kan avgjøre hvor lista skal stå, sant?... Målene må uansett være realistiske.

Tør jeg spørre deg hva du driver på med?

Med vennlig hilsen

[ista]

Hei ista.

Du setter fine ord på et - for mange - litt ukjent fenomen. Ja, faktisk, noen mener det er tåpelig å skylde på andre for dårlige resultater folk oppnår. Vel, verden er litt mer innviklet enn som så. Jeg ser klart at din mor lever i et forhold som er styrt meget bevisst av en som vil kontrollere henne - altså en som vil holde henne på et nivå an _kan_ kontrollere.

For å generalisere litt (ikke så lurt, men...) så kan man si at folk som må ha kontrollen slik, faktisk er redd for å bli stilt i skyggen av sine nærmeste. Redd for å være mann/far til innflytelsesrike mennesker. Poenget er jo at han "livnærer" seg ved å føle seg smartere, bedre, kløktigere, visere, mer intelligent osv., enn sin kone og deg (og evt. dine søsken). Det er på en måte slik han kan føle seg "hel". Temmelig egoistisk, og utrolig stygt gjort!

************

Det er rart det der. Sier man til seg selv at "detta klarer jeg ikke", så kan man banne på at så skjer. Det er det som blir følgene når man får innprentet i årevis - at man ikke duger til noe som helst. - "Kom heller hjem til meg, så skal jeg ta vare på deg. Der ute blir det for tøft for deg."

For deg og mange andre, som etterhvert ble/blir voksen og flytter ut, kan det ta lang tid før man får flyttet på disse negativene om seg selv. Noen klarer det ikke, og forblir passive og uten noen slags selvtillit. Det er uansett flott å høre at du har funnet frem til den du egentlig er, og at du kan bygge på det. Si gjerne til deg selv at du kan flytte "fjell". Da vet du etterhvert at du klarer det.

Sett deg kortsiktige mål du kan klare, bygg på dem, og sett videre litt langsiktige mål. De klarer du også. :-))) Aldri si om et mulig mål "nei, DET blir for voldsomt for meg"... :-))), for det er jo kun du selv som kan avgjøre hvor lista skal stå, sant?... Målene må uansett være realistiske.

Tør jeg spørre deg hva du driver på med?

Med vennlig hilsen

Hei igjen!

Har akkuratt vært å flyttet fjell! Spavendt en parsellhage på 50 kvm! Trodde aldri jeg skulle klare det (;-)) men som sagt - det går.

Ellers så er jeg advokatsekretær og mor og kone - jeg har verdens beste barn og mann. De er kjempeflinke til å oppmuntre og for å bryte trenden i familien min så er jeg veldig oppmuntrende og optimistisk i forhold til dem! Jeg vet jo hva det er verdt - for å si det sånn!

Jeg har ikke hilst på deg før - men disse linjene våre var veldig bra!

hilsen